ESA har utgitt sin fjerde rapport om Norges og Islands oppfyllelse av klimamålet for 2030 i henhold til innsatsfordelingsforordningen og skog- og arealbruksregelverket (den såkalte «klimaavtalen med EU»). Regelverket innebærer en form for utslippsbudsjett for ikke-kvotepliktig sektor og skog- og arealbrukssektoren. ESAs rapport viser at Norge ligger an til et betydelig gap mellom faktiske utslippskutt og klimamålet for de årene rapporten gjelder, selv om det er betydelig usikkerhet om noen av tallene. Regelverket åpner for en viss bruk av fleksible mekanismer utover det ESA har tatt i betraktning (for eksempel kjøp av klimakvoter), men ESA advarer om at det er en risiko for at tilgangen til relevante «kvoter» kan bli dårlig fremover. ESAs vurdering gjelder oppfyllelse av mål etter regelverket slik det stod da klimaavtalen med EU ble inngått, og måler derfor om Norge er i rute for å kutte utslipp med 40% fra 1990-nivå innen 2030. Norge har imidlertid i ettertid meldt inn et mer ambisiøst mål om 55% kutt. Dette er ennå ikke inntatt i EØS-avtalen, og ESA vurderer derfor ikke hvordan Norge ligger an for å nå 55%-målet etter Paris-avtalen.
Europa står overfor stadig flere komplekse og grensekryssende trusler og kriser. Sauli Niinistös rapport om en styrking av Europas sivile og militære beredskap, skrevet på oppdrag fra Europakommisjonen, legger frem rundt 80 konkrete anbefalinger for økt beredskap i EU. Et nøkkelord er «helhetlig beredskap». Styrket sivilt-militært beredskap, styrket EU-NATO-partnerskap og en aktiv deltakelse av innbyggere, er sentralt. Blant anbefalingene er opprettelsen av en EU-tjeneste for etterretningssamarbeid. Rapporten vil ifølge kommisjonspresident von der Leyen være retningsgivende for kommende EU-initiativ, inkludert en beredskapsstrategi for EU og hvitboken om fremtiden til EUs forsvar. Både Europautredningen (NOU 2024:7) og Totalberedskapskommisjonen (NOU 2023:17) understreker betydningen av norsk samarbeid med EU på beredskapsområdet.
Hvert år legger Europakommisjonen frem en utvidelsespakke med detaljerte vurderinger av status for aspirerende medlemsland. I årets utgave fremheves fremskrittene som er gjort i Ukraina og Moldova, mens Georgias tiltredelsesprosess i realiteten har stanset opp fordi myndighetenes handlinger bryter med EUs verdier og prinsipper. Kommisjonens anbefalinger skal nå vurderes av Rådet, som fatter beslutningene om de videre trinnene i utvidelsesprosessen.