Rådet vedtok den 26. januar sin holdning (forhandlingsmandat) til forordningen om forbud mot produkter fremstilt ved tvangsarbeid på EU-markedet, jf. pressemelding av 26. januar. Rådets mandat støtter det overordnede målet om å bekjempe tvangsarbeid og presiserer forslaget på flere punkter, herunder når det gjelder Kommisjonens rolle, som blir styrket.

Kommisjonsforslaget: EU-forbud mot omsetning av varer produsert ved tvangsarbeid
Forordningsforslaget er ment å komplementere aktsomhetsdirektivet fra 23. februar 2022. Forslaget, som er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, inneholder regler som forbyr omsetning av produkter laget med tvangsarbeid på EUs indre marked. Forbudet omfatter alle produkter, inkludert landbruksprodukter, som gjøres tilgjengelige på markedet i EU. Dette innebærer både produkter som er produsert for innenlands forbruk og for eksport til andre land i EU og til tredjeland. Forslaget vil lage et rammeverk for å undersøke bruken av tvangsarbeid i bedrifters leverandørkjeder. Dersom det er bevist at en bedrift har brukt tvangsarbeid, vil all import og eksport av de relaterte varene bli stanset ved EUs grenser, og bedrifter vil også måtte trekke tilbake varer som allerede har nådd EU-markedet. SMBer er ikke unntatt fra forordningens virkeområdet, men virksomhetenes størrelse samt omfanget av tvangsarbeid tas i betraktning før det innledes formelle undersøkelser. Forslaget inneholder særlige verktøy som skal hjelpe SMBer å gjennomføre forordningen.

I henhold til forslaget skal det utpekes kompetente myndigheter i hvert medlemsland som i samarbeid med tollmyndighetene skal håndheve regelverket. Den kompetente myndigheten skal foreta nærmere undersøkelser dersom det er mistanke om at en vare som omsettes på det nasjonale markedet, eller som importeres til eller eksporteres fra dette markedet, er fremstilt ved bruk av tvangsarbeid. Med mindre mistanken avkreftes skal myndigheten sørge for at varen enten stoppes på grensen eller trekkes fra markedet, om den allerede er i omsetning. Det er ikke utarbeidet EØS-notat for rettsakten, men omtale av forslaget fremgår i Nærings- og fiskeridepartements høringsbrev. NFD mottok 26 høringssvar, herunder fra Tolletaten, som påpeker at ettersom Norge ikke er medlem av tollunionen er det viktig at Norge sikres en tilpasningstekst som gjør forordningen tilpasset norsk tollovgivning. Det påpekes at forordningen vil utfordre etatens ressurser.

Europaparlamentets posisjon
Den 16. oktober 2023 vedtok IMCO-komiteen og komiteen for internasjonal handel i Europaparlamentet sin posisjon til forslaget, jf. omtale i EU/EØS-nytt 30. oktober 2023. Europaparlamentets posisjon ble bekreftet i plenum under samlingen i november. Europaparlamentets posisjon styrker Kommisjonens rolle i undersøkelser, forbedrer informasjonsutvekslingen og tar sikte på å hjelpe økonomiske aktører, spesielt SMBer, med å overholde forordningen. Den søker også å beskytte personer som har delt informasjon om tvangsarbeidsprodukter og adresserer tvangsarbeid pålagt av statlige myndigheter. For øvrig endret Europaparlamentet forslaget fra Kommisjonen «to the effect that they reversed the burden of proof for goods produced in high-risk areas. For these goods, authorities would no longer need to prove that people have been forced to work, as the burden of proof would fall on companies.» Europaparlamentet har også oppdatert og utvidet definisjonene som brukes i forordningsteksten, tilpasset ILOs standarder.

Rådets forhandlingsmandat
Ifølge pressemelding fra 26. januar fremgår det at Rådet presiserer forordningens «anvendelsesområde og medtager produkter, der udbydes til fjernsalg, foreslår at oprette en fælles portal vedrørende tvangsarbejde og styrker Kommissionens rolle, når den skal undersøge og bevise anvendelsen af tvangsarbejde, samtidig med at de foreslåede foranstaltninger bringes i overensstemmelse med både internationale standarder og EU-lovgivningen.» Rådet posisjon innebærer at det opprettes et EU-nettverk for produkter fremstilt ved tvangsarbeid (Union Network against Forced Labour Products). Dette skal sikre bedre koordinering mellom kompetente myndigheter og Kommisjonen i forbindelse med gjennomføring av forordningen. En slik felles portal vil inneholde relevante opplysninger, blant annet et felles kontaktpunkt til innsending av opplysninger, en database og tilgang til opplysninger om vedtak som blir truffet. Rådet søker også å sikre at gjennomføring av forordningen er i overenstemmelse med kravene til aktsomhetsdirektivet og varslingsdirektivet.

Rådets posisjon: Kommisjonens rolle i undersøkelser og vedtak
For å minske administrativ byrde og forenkle tildeling av saker styrker Rådet Kommisjonens rolle i sitt endringsforslag. Kommisjonen vil, i henhold til Rådets endringsforslag, på grunnlag av relevante, verifiserbare og troverdige opplysninger vurdere hvorvidt nærmere undersøkelser er i «unionens interesse». Denne vurderingen tar utgangspunkt i at et eller flere av følgende kriterier er oppfylt: (i) at omfanget og alvoret av det mistenkte tvangsarbeidet er betydelig, (2) at risiko for mistenkt tvangsarbeid ligger utenfor unionens territorium og (3) at gjeldende produkter har betydelig innvirkning på det indre marked (definert som at produktene er til stede i minst 3 medlemsstater). Dersom så er tilfelle, overtar Kommisjonen automatisk den innledende undersøkelsesfasen. Ellers blir den innledende undersøkelsesfasen gjennomført av en nasjonal kompetent myndighet. Rådets mandat forenkler koordineringen i tilfeller av grensekryssende etterforskning (nærmere detaljer i pressemelding), og presiserer også prosedyren for inspeksjoner på stedet. «Inspektionerne bør foretages de steder, hvor der formodes at være risiko for tvangsarbejde, og med fuld respekt for den nationale suverænitet.»

Ifølge Rådets mandat skal Kommisjonen, når der er behov for at foreta inspeksjoner utenfor EU, ta kontakt med tredjelandet og anmode deres myndigheter om å inspisere de mistenkte tilfellene. Hvis tredjelandets myndighet avviser Kommisjonen kan den treffe vedtak på grunnlag av annen relevant dokumentasjon. Kommisjonen vil være ansvarlig for å forberede endelig vedtak (dvs. å forby et bestemt produkt) ved hjelp av en gjennomføringsrettsakt. Kommisjonen skal deretter offentliggjøre et sammendrag av vedtaket på portalen som er foreslått etablert.

Ettersom Europaparlamentets har vedtatt sin posisjon kan trilogforhandlinger starte.