Nærmere om kommisjonsforslaget
Kommisjonens forordningsforslag om planter fremstilt ved genomiske teknikker er omtalt i EU/EØS-nytt 29. august 2023. Rettsakten endrer forordning (EU) 2017/625, som er innlemmet i EØS-avtalen, og er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Nye genomiske teknikker (NGT-er) eksisterte ikke i 2001, da EUs lovgivning om GMOs ble vedtatt. Det fremgår at forslaget ikke innebærer en avregulering av GMO, ettersom de nye reglene «concern NGTs only, which are distinct from GMOs.»  GMO-forordningen fra 2003 er ikke innlemmet i EØS-avtalen.

Kategori 1 og kategori 2-planter
Kommisjonsforslaget etablerer to kategorier av NGT-planter: Planter som kan sammenlignes med naturlig forekommende eller konvensjonelle planter, og planter med modifikasjoner som er mer komplekse. Kategoriene vil være underlagt ulike krav. Vedlegget til forslaget indikerer at «NGT plant is considered equivalent to conventional plants when it differs from the parent plant by no more than 20 genetic modifications». Siden «kategori 1-planter»  betraktes som ekvivalente til konvensjonelle planter vil  «the release and placing on the market of this type of variety would be conditional on a simple verification procedure.» Godkjenning av kategori 2 vil skje «in accordance with Directive 2001/18 on the deliberate release into the environment of GMOs or Regulation 1829/2003 (Chapter III) on genetically modified food and feed.» «EU countries are also required to adopt coexistence measures to avoid the unintended presence of such NGT plants in organic and conventional crops (Article 24).» 

Det er ikke utarbeidet EØS-notat for forordningsforslaget, men i Danmarks EU-note fremgår nærmere omtale: «Kommissionen foreslår (…) at planter fremstillet ved hjælp af såkaldt målrettet mutagenese og cisgenese skal være undtaget fra den gældende europæiske GMO-lovgivning og dermed ikke være omfattet af dennes krav om risikovurdering, mærkning og sporbarhed forud for markedsføring. Der er her tale om NGT-planter, som kunne være opstået naturligt eller udviklet gennem traditionel forædling. Derimod vil NGT-planter fortsat skulle godkendes efter GMO-lovgivningen, hvis der i planterne indsættes genetisk materiale fra en ikkekrydsningskompatibel art. For sådanne NGT-planter vil der derfor fortsat skulle foretages risikovurdering (i en tilpasset form), ligesom de vil skulle overholde sporbarheds- og mærkningskravene, før de kan markedsføres.» Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS) briefing gir også bakgrunnen for forslaget og hva nye genomiske teknikker (NGT-er) er.

Europaparlamentets posisjon
Det var svært ulike syn på saken da den ble drøftet i Europaparlamentets miljøkomité 7. november i fjor, jf. omtale i EU/EØS-nytt 14. november 2023. Sentrale tema i debatten var bruk av NGT i økologisk landbruk og regler for merking og patent. Briefingen fra EPRS gir oversikt over komiteens utkast til innstilling. Her fremheves at komiteen «seek to relax the provisions applying to 'category1 NGT plants' by eliminating the additional requirements that differentiate them from conventional plants. (…) Finally, concerning patents of plants obtained through NGTs, Polfjärd (saksordfører) acknowledges the concerns of breeders and farmers but suggests that the issue should be addressed in a separate piece of legislation to prevent the proposal from exceeding its scope.»

Den 24. januar vedtok EPs komite for miljø, folkehelse og mattrygghet sin holdning til forordningsforslaget om NGTer. 47 stemte for, 31 stemte imot og 4 var avholdende.

Komiteen stiller seg bak Kommisjonens forslag om to forskjellige kategorier og to sett med regler for NGT-er. NGT-er som anses likeverdige med konvensjonelle planter (NGT 1-planter) vil være unntatt fra kravene i GMO-lovgivningen, mens for planter i kategori 2 tilpasses lovgivningen GMO-rammeverket. Komiteen mener også at alle NGT-planter bør forbli forbudt i økologisk produksjon, da deres kompatibilitet krever ytterligere vurdering.

For NGT 1-planter endret komiteen de foreslåtte reglene om omfanget av modifikasjonen som trengs for at en NGT-plante skal anses som likeverdig med konvensjonelle planter. Komiteen ønsker også at NGT-frø skal merkes og at det opprettes en offentlig liste over alle NGT 1-planter. Selv om det ikke vil være obligatorisk merking på forbrukernivå for NGT 1-planter, ønsker komiteen at Kommisjonen skal rapportere om hvordan forbrukernes og produsentenes oppfatning av NGT utvikler seg, syv år etter ikrafttredelsen.

For NGT 2-planter er komiteen enige om å opprettholde GMO-lovgivningskravene, inkludert obligatorisk merking av produkter. Komiteen samtykket også til en fremskyndet prosedyre for risikovurdering, som tar hensyn til plantenes potensial til å bidra til et mer bærekraftig matsystem, men understreker at føre-var-prinsippet må respekteres.

I tillegg legger komiteen føringer når det gjelder patenter: «MEPs amended the proposal to introduce a full ban on patents for all NGT plants, plant material, parts thereof, genetic information and process features they contain, to avoid legal uncertainties, increased costs and new dependencies for farmers and breeders. MEPs also request a report by June 2025 on the impact of patents on breeders' and farmers' access to varied plant reproductive material as well as a legislative proposal to update EU rules on intellectual property rights accordingly.»

Kommentarer til miljøkomiteens posisjon
Ifølge IFOAM Organics Europe er komiteens vedtak om patenter ønsketenkning: «Claiming to address the patent issue with an amendment and a report is wishful thinking, but far behind reality. The only thing that currently protects farmers and breeders from legal threats from multinationals abusing the patent system to claim ownership over conventional breeding is the traceability and labelling system that applies to all GMOs including NGTs. How will MEPs explain to farmers that they choose to carelessly leave them exposed to patents and to hand over the seed breeding sector to a few big companies? Protecting the freedom of breeders and farmers to select their own seeds is a matter of European sovereignty that should be addressed before any deregulation of genetic engineering.» FOAM oppfordrer for øvrig Europaparlamentet til å utsette avstemningen i plenum ettersom de mener at innstilling fra komiteen lar mange spørsmål forbli uløst.

Organisasjonen Greenpeace uttrykker seg også skeptisk: «The proposed law does not provide sufficient protection against the contamination of crops with new GMOs, which are obtained through so-called new genomic techniques (NGTs).»

Tidligere reaksjoner
Vi har tidligere omtalt foreløpige reaksjoner på forslaget fra enkelte a EUs medlemsland, jf. EU/EØS-nytt 22. september 2023. I spørsmålet om patenter uttrykte da mange i Rådet bekymring for at «these new plant varieties could become very valuable varieties, but that only a lucky few will be able to afford them». På et rådsmøte i desember under det spanske formannskapet ble et nytt kompromissforslag lagt frem. Man oppnådde imidlertid ikke enighet om en felles posisjon: «EU countries remain split on a number of controversial elements, namely the coexistence of organic agriculture with NGT plants, the absence of a provision allowing EU countries to ban cultivation of NGT plants on their territory and the treatment of patents (currently excluded from the text).»  Euractiv skriver at Rådet neppe vil «være i stand til å konkludere i saken før Kommisjonens mandat utløper.»