Avfall er en ressurs, men også et miljøproblem. Det finnes derfor et omfattende internasjonalt avtaleverk og regelverk for avfallstransport (særlig Basel-konvensjonen vedrørende kontroll med transport av farlig avfall («Basel-konvensjonen»)). I Norge er vi gjennom EØS-avtalen siden 2010 vært bundet av EUs avfallstransportforordning. Forordningen legger betydelige begrensninger på avfallstransport, og handel med avfall er underlagt langt flere begrensninger enn det som normalt er tilfellet for handel med varer og tjenester i det indre marked. Blant annet er eksport av avfall for sluttbehanding kun tillatt innenfor EU og EFTA, og eksport for gjenvinning av farlig avfall er kun tillatt til land som er bundet av OECDs vedtak om grensekryssende transport av avfall. For grensekryssende avfallstransport innad i EØS er visse typer avfall «grønnlistet», mens det for andre typer avfall, blant annet avfall ment for sluttbehandling, gjelder et krav om notifikasjon og tillatelse fra de berørte lands myndigheter. Se blant annet nærmere redegjørelse i Europaparlamentets utredningstjenestes briefing om revisjonen av forordningen fra februar i år. Forordningen er ett av flere EU-instrumenter som regulerer avfallshåndtering, og må ses i sammenheng med blant annet rammedirektivet for avfall, som også er under revisjon og som EU/EØS-nytt nylig har omtalt.

Forordningen er opprinnelig vedtatt i 2006, og Europakommisjonen fremla sitt forslag til ny forordning 17. november 2021. Europaparlamentets saksordfører fremla sin rapport 11. april 2022, og Rådet vedtok sin posisjon 25. mai 2023. Rådet og Parlamentet kom etter trilogforhandlinger frem til en enighet 17. november 2023. Europaparlamentet har nå formelt vedtatt avtalen institusjonene hadde kommet til enighet om, med 587 stemmer for, 8 mot og 33 blanke. Blant hovedpunktene i den vedtatte teksten er følgende, jf. Europaparlamentets pressemelding om enighetene institusjonene kom frem til i november:

• Eksport av avfall for gjenvinning utenfor OECD vil bare bli tillatt forutsatt at mottakerlandet samtykker til det og håndterer avfallet på en miljømessig forsvarlig måte, samt respekterer internasjonale konvensjoner for beskyttelse av arbeidtakere.
• Eksport av plastavfall utenfor OECD blir forbudt 2,5 år etter at forordningen trer i kraft, mens plasteksport innad i OECD blir underlagt strengere krav.
• Et generelt forbud mot eksport av avfall for sluttbehandling, også innad i EU, med enkelte unntak, samt klarere regler for forhåndsmelding og godkjennelse ved grensekryssende transport av avfall for gjenvinning innad i EU.
• Omfattende digitalisering av meldinger og informasjonsutveksling.
• Styrking av tiltak mot ulovlige transporter, blant annet ved at det etableres en egen håndhevingsruppe for å bedre samarbeidet mellom EU-land.

Europakommisjonens forslag innebar krav til særlige prosedyrer for miljømessig forsvarlig håndtering i mottakerlandet for alle avfallstransporter utenfor OECD; strengere overvåkningsprosedyrer for eksport av avfall til OECD-land, blant annet revisjonskrav; et generelt forbud mot eksport av avfall for sluttbehandling, også innad i EØS; nye regler om elektronisk utveksling av meldinger og opplysninger om avfallstransporter, og nye krav til forsikring eller finansielle garantier. Forslaget inneholdt også nye håndhevingsregler, blant annet felles regler for overtredelsesgebyrer.

EU/EØS-nytt omtalte Europaparlamentets posisjon i februar 2023, og skrev da at Europaparlamentet blant annet styrket Kommisjonens forslag når det gjaldt åpenhet, overvåking og vurdering av forsvarlig avfallshåndtering i tredjeland. En viktig endring som Europaparlamentet inntok, var forbud mot eksport av plastavfall utenfor EU/EFTA-landene, samt endring av prosedyrer og kontrolltiltak for transport av avfall. Parlamentet krevde at det skulle opprettes en målrettet kontrollmekanisme som skal oppdage ulovlig transportert avfall. Rådet vedtok sin posisjon i mai 2023, hvor det blant annet ble gjort visse justeringer i tidsfrister og prosedyrer ved eksport internt i EU og klargjøring av ansvar ved overtredelser. Rådet foreslo også en klargjøring av ansvarsfordelingen mellom medlemsstatene og Kommisjonen.

Europaparlamentets saksordfører, Pernille Weiss (EPP, Danmark), uttaler ifølge Europaparlamentets pressemelding følgende om den vedtatte teksten: «Den reviderede lov vil skabe større sikkerhed for europæerne om, at vores affald håndteres korrekt, uanset hvor det sendes til. EU vil endelig påtage sig ansvaret for sit plastaffald ved at forbyde eksport til ikke-OECD-lande. Affald er en ressource, hvis det håndteres korrekt, men bør under ingen omstændigheder være til skade for miljøet eller menneskers sundhed.»

Forordningen må nå også formelt vedtas av Rådet før den kan tre i kraft.

Den nye forordningen er, i likhet med den gjeldende, merket som EØS-relevant fra Kommisjonens side. Miljødirektoratet avholdt en høring om Europakommisjonens forslag i 2021. I EØS-notatet om revisjonsforslaget (oppdatert 6. desember 2023), uttales at «[F]orslaget er vurdert som foreløpig EØS-relevant og akseptabelt av Klima- og miljødepartementet», og videre at «[E]n høyere terskel for grensekryssende handel med avfall til sluttbehandling kombinert med lempeligere og mer effektive mekanismer for utveksling av avfall til utnytting og gjenvinning styrker omstillingen til en mer sirkulær økonomi.» Formelt er forslaget til vurdering hos EFTA-landene.