«This agreement represents a milestone for zero pollution, a cleaner and healthier Europe. The revised law puts in place the standards and the trajectory we need to protect our health and the environment from polluted air», uttaler kommissær Virginijus Sinkevičius i Kommisjonens pressemelding 20. februar.

Direktivforslaget ble lagt frem 26. oktober 2022, og er en del av Kommisjonens handlingsplan for nullforurensing. I forslaget fastsettes et overordnet mål om nullforurensing for luftkvaliteten i 2050, samtidig som de nåværende grenseverdiene skjerpes for å samsvare bedre med WHOs globale anbefalinger. Direktivforslaget skal erstatte de gjeldende direktivene om luftkvalitet (2008/50/EF og 2004/107/EF), som setter grenseverdier for utelufts innhold av helseskadelige stoffer, og som er gjennomført i norsk rett. Norge ble i 2014 dømt i EFTA-domstolen for gjentatte overskridelser av grenseverdiene i direktiv 2008/50/EF.

Rådet skriver i sin pressemelding at det er enighet om skjerpede EU-luftkvalitetsstandarder for 2030 i form av grense- og måleverdier som ligger nærmere WHOs anbefalinger. Dette gjelder flere forurensende stoffer, som svevestøv (PM2,5 og PM10), nitrogendioksid, svoveldioksid, benzen og karbonmonoksid, samt tungmetaller som arsen, bly og nikkel. Euractiv skriver at selv om grenseverdiene skjerpes, er de fortsatt ikke på linje med  WHOs anbefalinger. I avtalen oppfordres Kommisjonen til å revidere luftkvalitetsstandardene senest i 2030, og deretter hvert femte år, for å vurdere mulighetene for tilpasning til WHOs siste anbefalinger og ny forskning.

Samtidig åpner forhandlingsresultatet for at medlemsland, innen 31. januar 2029, kan be om en utsettelse av fristen for å nå disse grenseverdiene. Utsettelsen kan vare i 10 år, hvis målene ikke kan nås i tide på grunn av spesielle klimatiske eller orografiske forhold, eller hvor nødvendige reduksjoner kun kan oppnås med betydelig innvirkning på eksisterende varmesystem for boliger. Medlemsland kan også få en utsettelse på 5 år (med mulighet til å forlenge denne med ytterligere to år) om prognoser viser at de ikke har mulighet til å overholde 2030-grenseverdiene innen tidsfristen.

For å be om disse utsettelsene, må medlemslandene inkludere luftkvalitetsprognoser i sine veikart for luftkvalitet (som alle medlemslandene må etablere innen 2028) som viser at overskridelsen vil bli så kortvarig som mulig og at grenseverdiene vil bli overholdt senest innen utløpet av utsettelsesperioden. I utsettelsesperioden må medlemslandene også regelmessig oppdatere sine veikart og rapportere om gjennomføringen.

Forhandlingsresultatet skjerper kravene til overvåking av luftkvalitet i de enkelte medlemslandene, blant annet gjennom å øke antallet målepunkt for luftkvalitet (air quality sampling points) i byer. Europaparlamentet skriver i sin pressemelding at dagens fragmenterte luftkvalitetsindekser i EU vil bli sammenlignbare og offentlig tilgjengelige. Disse nasjonale indeksene skal også informere om symptomer assosiert med luftforurensingstopper og tilhørende helserisiko, inkludert informasjon som blir skreddersydd til sårbare grupper.

I vedtaket ligger bestemmelser som skal sikre adgang til klage- og domstolsprøvelse av gjennomføringen av regelverket. Medlemslandene må også sikre at personer har rett til å kreve og oppnå erstatning hvis de har fått en helseskade som følge av et forsettlig eller uaktsomt brudd på de nasjonale reglene som gjennomfører visse bestemmelser i direktivet.

Den foreløpige enigheten skal nå godkjennes og vedtas formelt av både Rådet og Parlamentet.

Regjeringen skriver i EØS-notatet om forslaget (oppdatert 26. juni 2023) at «Klima- og miljødepartementet vurderer direktivforslaget som EØS-relevant og akseptabelt […] Forslaget til revidert luftkvalitetsdirektiv vil medføre behov for forskriftsendringer. Endringene med størst betydning gjelder nye og strammere grense- og målsettingsverdier og de nye kravene til tiltaksutredninger. Departementet må vurdere nærmere de foreslåtte reglene om sanksjon, erstatning for helseskade, og gruppesøksmål m.m.».