Forrige uke ga fellesforumet for såkalte IPCEIs  («Important Project of Common European Interest») sin støtte til å igangsette arbeidet med fire ny IPCEIs: Sirkulære avanserte materialer for ren teknologi, KI-tjenester, IKT-infrastruktur og -tjenester, samt avanserte halvlederteknologier.

«Important Project of Common European Interest», kjent under forkortelsen «IPCEI», er en type prosjekter som kan kvalifisere for særlig høy støtte under EUs statsstøtteregler, som også gjelder i EØS. Det er gitt egne statsstøtteretningslinjer for slike prosjekter. Bakgrunnen for dette er at IPCEI-prosjekter skal fremme samarbeid og forbindelser mellom ulike aktører i ulike medlemsland, og dermed antas å kunne gi et særlig viktig bidrag til å overvinne markedssvikt, og å fremme bærekraftig økonomisk utvikling, sysselsetting, konkurransekraft og motstandsdyktighet i næringslivet, samt Europas strategiske autonomi. Samarbeid mellom aktører i ulike land er et vilkår for å falle inn under IPCEI-reglene. Deltakerne gjennomgår en omfattende søknads- og utvelgelsesprosess. Reglene krever at prosjektet har betydning utover den sektoren som direkte berøres, og at ny kunnskap spres utenfor de deltakende virksomhetene. Gitt IPCEI-prosjektenes størrelse, gjøres det også en inngående vurdering av markedet og risikoen for at støtten kan være konkurransevridende. Støtten kan gis til særlig innovativ forskning og utvikling, førstegangs industriell realisering, eller til bygging av infrastruktur, men ikke til regulær kommersiell drift. En grundigere gjennomgang av reglene for og bruken av IPCEIs er gitt i dette notatet fra Stortingets utredningsseksjon fra desember 2022.

Selv om reglene om IPCEIs åpner for mer statsstøtte enn de fleste andre typer statsstøtteregler, er IPCEI først og fremst unike ved at de bidrar til å samle ressurser og ekspertise på tvers av medlemsland, for å samarbeide om banebrytende innovasjon eller storskala infrastrukturprosjekter. Traktatbestemmelsene om IPCEIs har bestandig eksistert, men det var først etter at Europakommisjonen utarbeidet retningslinjer for slike prosjekter i 2014 at de kom i særlig bruk. Oppdaterte retningslinjer kom i 2022. Det er medlemsstatene som gir støtte til IPCEIs, men kompleksiteten innebærer at det er behov for en viss sentral samordning. For å bedre effektiviteten i IPCEIene, og å bedre identifisere relevante strategiske teknologier for potensielle fremtidige IPCEIs, opprettet Kommisjonen derfor, i september 2023 et såkalt Joint Forum for IPCEIs (JEF-IPCEI). JEF-IPCEI består av representanter for medlemsstatene og Kommisjonen. Forumet kan møtes enten på teknisk nivå eller på høynivå.

Forumets andre høynivåmøte fant sted 27. november i år, og forumet vedtok da en uttalelse der de ga sin støtte til å påbegynne arbeidet med fire, mulige fremtidige IPCEIs:

1. Circular Advanced Materials for Clean Technologies: this IPCEI will aim to enhance resource efficiency and circularity in critical materials across key EU industries, supporting the EU’s strategic autonomy, environmental goals, and leadership in clean technologies;
2. Continuum of federated and distributed Artificial Intelligence services: this IPCEI will aim to develop and deploy next generation AI technologies to create a first ever Artificial Intelligence (AI) ecosystem for Europe, facilitating the access of EU industry to federated computing resources and open, reusable and scalable AI foundation models;
3. Deploying large-scale federated Edge computing infrastructure and services: this IPCEI will aim to deploy a sovereign next generation of federated edge-node compute infrastructure that will be the necessary technological foundation for the European digital Single Market
4. Advanced Semiconductors Technologies: This IPCEI will aim to create a novel European ecosystem of highly innovative semiconductor technology applications that addresses the most strategic requirements of the EU industrial sectors boosting the EU’s competitiveness and resilience.

Forumet etterlyste videre arbeid med å identifisere mulige fremtidige IPCEIs innenfor bioteknologi, kritiske råmaterialer og utslippsfrie, tilkoblede og autonome kjøretøy. Med sikte på å forbedre IPCEIenes effektivitet, anerkjente forumet arbeidet med å identifisere beste praksis og vedtok en omfattende anbefaling for å klargjøre rollen til indirekte og assosierte medlemmer i IPCEIs. Dette er roller som ikke er direkte regulert i Europakommisjonens retningslinjer.

Utgående konkurransekommissær Margrethe Vestager understreket i sin tale til forumet IPCEIenes betydning det siste tiåret: Hele ti ulike IPCEIs har vært godkjent siden 2018, som har åpnet for investeringer på over 100 milliarder euro. Norge deltar i to av disse: Hydrogen-IPCEIet Hy2Use, der ESA i 2022 godkjente støtte til to norske aktører, og batteriprosjektet EUBatIn, der fire selskap i vår fikk tilsagn om støtte.  

IPCEIs har vært fremhevet som et viktig virkemiddel for Europas fremtidige konkurransekraft, blant annet i Draghi- og Letta-rapportene. I Draghi-rappotten (se s. 305) foreslås det å reformere og utvide IPCEI-ordningen, slik at den kan omfatte et bredere innovasjonsbegrep og at godkjenningen kan gå raskere med mindre administrativ byrde for deltakerne. Videre foreslås det at også EUs egne midler skal kunne brukes på IPCEI, i tillegg til støtte fra medlemsstatene, og å styrke JEF-IPCEI for å lette gjennomføringen av prosjektene.