ESAs resultattavle: Statsstøtte fra Norge, Island og Liechtenstein i 2022
ESA la nylig frem sin resultattavle med oversikt over statsstøtte for Norge, Island og Liechtenstein for 2022. Her fremgår det at EØS EFTA-statene reduserte sine utgifter til statsstøtte sammenliknet med 2021. Reduksjonen var hovedsakelig drevet av utfasingen av tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien. Når det gjelder statsstøtte målt i forhold til BNP lå Norge i 2022 på 1,2 %, noe under EUs gjennomsnitt på 1,4 %. Størstedelen av statsstøtten gikk til miljøtiltak, maritim transport og regional utvikling.
ESA la frem sin årlige resultattavle over statsstøtte for Norge, Island og Liechtenstein 28. november 2024. Resultattavlen publiseres årlig og er et referanseverktøy for å måle utviklingen i utgiftene til statsstøtte i EØS EFTA-statene og i EØS mer generelt. Rapporten oppsummerer støttebeløpene som ble gitt av Norge, Island og Liechtenstein i 2022, men inkluderer også lengre tidsserier der det er hensiktsmessig. Rapportens hovedfunn fremgår på s. 4. Her følger en kort oppsummering basert på ESAs pressemelding og rapporten.
EØS EFTA-statene reduserte sine utgifter til statsstøtte i 2022 sammenliknet med 2021. Sammenlagt brukte de tre landene 7,2 milliarder euro i 2022, en reduksjon på rundt 15% fra året før. Reduksjonen var hovedsakelig drevet av utfasingen av tiltak for å dempe de økonomiske konsekvensene av covid-19-pandemien. I 2022 utgjorde støtte til miljøformål nesten halvparten av all statsstøtte i EØS EFTA-statene.
Norge rapporterte utgifter på rundt 6,9 milliarder euro til statsstøtte (1,2 % av BNP), en reduksjon på 13 % sammenlignet med året før. Til tross for nedgangen var det en økning i støtten til miljøformål. Selektive skattelettelser var fortsatt det mest brukte støtteinstrumentet, og representerte mer enn 74 % av alle utgifter i 2022. Dette skyldes i hovedsak merverdiavgiftsfritaket for elbiler, differensiert arbeidsgiveravgift, og rederibeskatningen, som er Norges tre mest omfattende støttetiltak, se tabell s. 6. 26 % var direkte tilskudd. Til sammenlikning utgjorde støtten i EUs 27 medlemsstater 43 % direkte støtte, 20 % skattefordeler, 15 % eierandeler i selskaper, 5 % garantier og 2 % lån på gunstige vilkår («soft loans») (jf. oversikt på s. 7 i rapporten). Tabell 4 (s. 9) viser utviklingen i statsstøtte per formål i Norge i perioden 2004-2022. Her fremgår det at størstedelen av støtten rettet seg mot miljøtiltak, maritim transport og regional utvikling i 2022.
Statsstøtte målt i forhold til BNP for Norge var 1,2 % i 2022. Det er under EU-gjennomsnittet på 1,4 %, men over gjennomsnittet for EUs medlemsstater på 1,1 % (s. 7). EU-landenes statsstøtte er gjennomgått av Europakommisjonen i en tilsvarende rapport publisert i april i år. Island var imidlertid på samme nivå som EUs medlemsstater i 2022 ifølge oversikten. Island rapporterte at de brukte 288 millioner euro på statsstøtte, en reduksjon på 42 % fra 2021. Mesteparten av støtten ble gitt til forskning, utvikling og innovasjon og til miljøformål. Skattelettelser var det mest brukte støtteinstrumentet. Også Liechtenstein opplevde en økning i utgiftene til statsstøtte. Landet brukte rundt 8 millioner euro på støtte (0,1 % av BNP), hovedsakelig til miljøformål, i 2022. Dette er den laveste statsstøtten i forhold til BNP av alle EØS-statene. All støtte ble gitt i form av direkte tilskudd.
For at statsstøtte skal være forenlig med EØS-avtalen, må den ta sikte på å lette utvikling av visse økonomiske aktiviteter eller regioner. EØS-avtalen forbyr i utgangspunktet statsstøtte for å forhindre proteksjonisme og sikre like konkurransevilkår for virksomheter i hele Europa. Unntak kan gjøres til formål som miljøvern, regional støtte og forskning, innovasjon og utvikling. I stor grad kan slik støtte gis uten forhåndsgodkjenning fra ESA, ved bruk av den generelle gruppeunntaksforordningen (GBER). Alle de tre EØS EFTA-statene fortsatte i 2022 å bruke GBER. GBER reduserer den administrative byrden for statene og gjør det mulig å innvilge støtte raskere. Samtidig gjør forordningen det mulig for ESA å konsentrere seg om sakene med størst innvirkning på konkurranse og samhandel innenfor EØS. Statsstøtte som oppfyller vilkårene i GBER, må meldes til ESA. Hvis støtten vurderes som ulovlig av ESA, vil den berørte staten kreves for å få tilbakebetalt støtten fra mottakeren. Oversikt over tilbakesøkingssaker i EFTA-statene i løpet av 2011–2022 fremgår på s. 14 i rapporten.
Kilder:
ESAs pressemelding 28. november 2024
State Aid Scoreboard for 2023
Ytterligere informasjon:
Scoreboard for 2021: Årlig resultattavle: fortsatt høy statsstøtte i Norge og Island
Scoreboard for 2020: Annual scoreboard: Iceland, Liechtenstein and Norway increase state aid spending
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg