I sommer tok Ungarn ut søksmål mot Kommisjonen og Rådet om gyldigheten av mediefrihetsforordningen (European Media Freedom Act).

Rettsakten ble vedtatt i april i år, og er tidligere omtalt i EU/EØS-nytt en rekke ganger (se bl.a. omtale av varslet forslag 13. oktober 2021, av Europaparlamentets posisjon 6. oktober 2023, og EØS EFTA-kommentaren til forslaget 2. juni 2023). Forordningen har til formål å bidra til å sikre mediemangfold og medienes uavhengighet, «og på den måten bidra til at det indre markedet fungere bedre», som uttrykt i EØS-notatet. Forordningen inneholder blant annet bestemmelser om rettigheter og plikter for mediebrukere og medietilbydere, blant annet bestemmelser om kildevern, allmennkringkasteres uavhengighet, åpenhet om eierskap og tiltak for å sikre uavhengige redaksjonelle beslutninger i nyhets- og aktualitetsmedier, herunder krav om åpenhet om interessekonflikter. I tillegg gir forordningen et omfattende rammeverk for tilsynssamarbeid på mediefeltet, og krever blant annet uavhengige tilsynsmyndigheter. Den legger også til rette for et europeisk tilsynssamarbeid. Forordningen skal anvendes i EU fra august 2025.

Det ungarske søksmålet (sak C-486/24) mot Europaparlamentet og Rådet søker å få forordningen satt til side som ugyldig. Ungarn viser til at forordningen er vedtatt med hjemmel i artikkel 114 i Traktaten om Den europeiske unions virkemåte (TEUV), om harmonisering i det indre marked, men mener at «[T]he true primary objective of the regulation is to foster the fundamental values of the European Union – democracy and the rule of law – by promoting media freedom and media pluralism, for which Article 114 TFEU does not provide an appropriate legal basis». Ungarn viser i stedet til artikkel 167 TEUV som riktig hjemmel. Denne bestemmelsen gir imidlertid bare hjemmel til å vedta «incentive measures, excluding any harmonisation of the laws and regulations of the Member States». Ungarn mener også at forordningen strider mot prinsippene om subsidiaritet og forholdsmessighet, og viser blant annet til bestemmelsen om at all kompetanse som ikke er overført til EU, ligger hos medlemsstatene, og at unionen skal respektere statenes nasjonale og regionale mangfold (artikkel 4 og 5 i Traktaten om den europeiske union). Endelig mener Ungarn at flere av de underliggende, sentrale begrepene i forordningen er for uklare, og dermed strider mot kravet om rettslig forutberegnelighet og klarhet. At medlemsstatene på denne måten går til sak mot EUs institusjoner fordi de misliker innholdet i en vedtatt rettsakt, kan fremstå fremmed sett med norske øyne, men forekommer jevnlig i EU, selv om slike søksmål ofte ikke fører frem. EU/EØS-nytt omtalte et liknende søksmål fra Polen, mot flere rettsakter i Fit for 55-pakken, i september 2023.

Utover de rent rettslige argumentene Ungarn benytter, har søksmålet et klart politisk bakteppe: EU har i flere år vært bekymret over undergraving av rettsstatsprinsipper og ytrings- og mediefrihet i Ungarn. Ifølge Politicos omtale av saken da søksmålet ble tatt ut i sommer, var Ungarn «a thinly-veiled target of media law when it was drafted: The country’s leading Fidesz party has seized de facto control of 80 percent of the country’s media”. I Kommisjonens «Rule of Law Report» for 2024, uttrykkes det i landkapitlet om Ungarn at «[T]he threats to media pluralism highlighted in previous Rule of Law Reports have remained unaddressed. No measures have been adopted or are planned to regulate the channelling of state advertising to media outlets, to guarantee the functional independence of the media authority and to ensure the editorial and financial independence of public service media. Journalists and independent media outlets continue to face numerous challenges including seemingly coordinated smear and de-legitimisation campaigns, and selective access to government premises and events. Further legislative changes have introduced some restrictions to freedom of information.»

I et notat til Folketingets europaudvalg, publisert forrige uke, gir den danske regjeringen uttrykk for at den vil intervenere i saken, til støtte for Rådet og Europaparlamentet, med henvisning til forordningens store betydning for mediefrihet og mediemangfold i Europa: «Mediefrihed og mediepluralisme er grundlæggende for demokratiets eksistens, og Danmark støtter det overordnede formål bag forordningen om at beskytte mediepluralismen og den redaktionelle uafhængighed i EU samt intentionen om at styrke det indre mediemarked. Det er derfor også i dansk interesse at intervenere i sagen til støtte for Europa-Parlamentet og Rådet». I notatet noteres det at også Danmark innledningsvis hadde motforestillinger mot forordningen, og blant annet mente at dette ikke var et område EU burde regulere. Danmark har imidlertid snudd i dette spørsmålet, med henvisning til at det ble «indført væsentlige ændringer i forordningsteksten under forhandlingen, og Danmark bakkede op om den endelige forordningstekst, der på balanceret vis indebærer, at mediefriheden, mediepluralismen og den redaktionelle uafhængighed i EU styrkes samtidig med, at medlemsstaterne bevarer kompetence til selv at indrette og regulere deres mediemarkeder».

Som bakgrunn for intervensjonen viser den danske regjeringen ellers til at EU bygger på et felles verdisett, som blant annet omfatter demokratiet og rettsstaten, og at disse verdiene gjennom flere år har vært under sterkt press i Ungarn. Her viser Danmark blant annet til Kommisjonens rettsstatsrapport om Ungarn. Videre vises det til at det er igangsatt artikkel 7-prosedyre mot landet, og EU har holdt igjen midler under EUs «gjenopprettingsfasilitet» (Recovery Facility) som følge av manglende overholdelse av grunnleggende rettigheter. (Se for eksempel Europaparlamentets nyhetsbrev fra plenarmøtet 24. – 25. april 2024 om rettsstatsutviklingen i Ungarn for en oversikt over de ulike sporene.) Videre omtales en annen sak som Kommisjonen anla mot Ungarn i februar 2023, og som gjelder brudd på reglene om ytringsfrihet i EUs Charter om grunnleggende rettigheter, i forbindelse med at landet stengte den uavhengige radiostasjonen KlubRádió. Også i denne saken har Danmark tidligere intervenert.

Mediefrihetsforordningen er merket som EØS-relevant fra EUs side, men er ennå ikke innlemmet i EØS-avtalen, og er ifølge EØS-notatet (oppdatert 10. juni 2024) for tiden til vurdering i EØS-EFTA-statene. I EFTA-statenes felles kommentar til lovforslaget av 22. mai 2023, er det uttalt at de tre statene «support the overall objectives of the proposal to protect media pluralism and independence in the internal market», samtidig som det understrekes at de tre EFTA-statene er «topprangert» for mediefrihet i Reportere uten grensers pressefrihetsindeks og at forordningen ikke må komme i veien for medlemsstatenes mulighet til å videreføre eller vedta strenger eller mer detaljerte regler for beskyttelse av mediefriheten. I EØS-notatet vises det til at Norge, blant annet gjennom Grunnloven § 100 og medieansvarsloven § 7, allerede har et rettslig rammeverk for å beskytte mediefriheten, men at «[D]e overordnede målene for forordningen samsvarer godt med regjeringens politikk på området, og det følger av Hurdalsplattformen at "Regjeringa vil sikre ytringsfridommen gjennom dei frie media. Redaktørar og journalistar skal ha eit særskilt vern"».