Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Kritikk av Kommisjonens forvaltningspraksis knyttet til REACH-regelverket

Den europeiske ombudsmannen har vurdert Kommisjonens forvaltningspraksis av REACH-regelverket knyttet til godkjenning av «substances of very high concern». Ombudet uttrykker bekymring knyttet til lang behandlingstid utover lovpålagt frist på 3 måneder, samt mangel på åpenhet i prosessen. Ombudet gir en rekke anbefalinger til Kommisjonen for å fremme bedre forvaltningspraksis.

I september 2022 organiserte Den europeiske ombudsmannen en offentlig høring om åpenhet og deltakelse i EUs beslutningstaking knyttet til miljø. En av sakene som fanget Ombudets oppmerksomhet, gjaldt forsinkelser og begrenset åpenhet knyttet til risikovurdering av særlig farlige kjemiske stoffer. På eget initiativ har Ombudet derfor undersøkt Europakommisjonen forvaltningspraksis knyttet til godkjenning av disse stoffene i EU. Saken gjelder autorisasjon av såkalte: «”substances of very high concern”, which may be carcinogenic, mutagenic, toxic for reproduction, or have endocrine disrupting properties.» (Her er lenke til Ombudets anbefaling).

REACH-forordningen fra 2006 ble utformet for å flytte bevisbyrden fra regulatorer til industrien, og virksomheter må registrere informasjon om kjemikalier hos ECHA. Basert på denne informasjonen kan Kommisjonen beslutte å begrense visse bruksområder av farlige stoffer eller underlegge visse stoffer forhåndsgodkjenning. Virksomheter som ønsker å anvende «substances of very high concern» må søke Kommisjonen om godkjenning. I henhold til regelverket vil de som har sendt inn søknader innen en frist fortsatt kunne anvende stoffene i EU mens søknadsprosessen pågår. Dette gir grunn til bekymring, ifølge Ombudsmannen, som også viser til at Kommisjonen ikke klarer å sikre tilstrekkelig åpenhet i beslutningsprosessen.

Ombudsmannen fant at selv om den lovpålagte fristen er tre måneder for å lage utkast til beslutninger (som skal behandles i REACH-komiteen) tok det Kommisjonen i gjennomsnitt 14,5 måneder og i noen tilfeller flere år å utarbeide utkast til vedtak for tildeling eller avslag på autorisasjon. «It was considered that such time frames are excessive in light of the urgency of the matter and the fact that the Commission decides based on comprehensive expert advice», fremhever Ombudet. De systemiske forsinkelsene og Kommisjonens svikt i overholdelsen av lovpålagte frister utgjør «maladministration». Ombudet gir derfor en rekke anbefalinger til Kommisjonen, herunder:

  • å revidere interne rutiner
  • å bruke regelen om at det er opp til søkere å bevise at de har oppfylt de juridiske vilkårene for å oppnå autorisasjonen ved å gi tilstrekkelig informasjon
  • å sørge for at søknader som har utilstrekkelig informasjon omgående avvises, slik at virksomheter som har sendt inn søknadene ikke lenger kan bruke de farlige stoffene i EU

Ombudet kommer også med en rekke anbefalinger for å bøte på mangel på innsyn i beslutningsprosessen, slik at offentligheten kan forstå årsakene til forsinkelsene. « A good example could be the summary records of the SCoPAFF Committee. These records should be published in a timely manner and in any case before the next meeting of the REACH Committee.»

For nærmere informasjon (om bakgrunn, Ombudets tiltak, Kommisjonens svar og utfyllende anbefalinger), se: Recommendation on the risk management of dangerous chemical substances by the European Commission, 17. oktober 2024

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 30.10.2024 11:59
: