Forbrukerrettigheter: Rådet vedtar posisjon til alternative tvisteløsninger
Medlemslandene har blitt enige om en felles forhandlingsposisjon til tiltakspakken som skal modernisere rammeverket for alternative tvisteløsninger (ADR) på forbrukerområdet. Rådets mandat begrenser blant annet virkeområdet i Europakommisjonens direktivforslag til kun å omfatte kontraktsmessige tvister. Med vedtaket er Rådet klar for forhandlinger med Europaparlamentet, som vedtok sitt mandat tidligere i år.
Rådet vedtok 25. september sin forhandlingsposisjon til Europakommisjonens tiltakspakke som endrer dagens rammeverk for alternative tvisteløsninger. Pakken består av et direktiv og en forordning. Forslaget til revidert direktiv skal tilpasse dagens rammeverk for alternative tvisteløsninger til digitale markeder, forbedre tvisteløsning i grensekryssende saker og forenkle prosedyrene for alle involverte parter. Kommisjonsforslaget utvider blant annet direktivets virkeområde til å omfatte alle former for forbrukertvister og inkluderer næringsdrivende utenfor EU/EØS. Forordningsforslaget i pakken opphever den nettbasert klageportalen for behandling av forbrukertvister. Kommisjonen foreslår at portalen erstattes av mer brukervennlige digitale verktøy, som kan hjelpe forbrukere med å finne riktig klageorgan for behandling av tvister over landegrensene.
I Rådets forhandlingsmandat begrenses blant annet direktivets virkeområde til tvister som stammer fra en kontrakt, i motsetning til Kommisjonen som foreslo å inkludere ikke-kontraktsmessige tvister. Vedtaket klargjør imidlertid at kontraktsforpliktelser omfatter både fasene før avtaleinngåelse (for eksempel markedsføring/reklame) og etter avtalens utløp (for eksempel bruk av digitalt innhold). Når det gjelder direktivets geografiske virkeområde, gir Rådet medlemslandene mulighet i nasjonal lovgivning til å beslutte om ADR kan brukes på tvister med næringsdrivende fra tredjeland. Vedtaket pålegger også virksomheter å informere forbrukere på forhånd når det benyttes automatiserte ikke-høyrisikosystemer (for eksempel «botter» eller kunstig intelligens) i tvisteprosedyrer, slik tilfellet er med høyrisikosystemer som omfattes av KI-forordningen. Rådets mandat gir medlemslandene fleksibilitet til å sette vilkårene for å samlebehandle (bundle) saker på nasjonalt nivå, for å gjøre det mulig å tilpasse direktivet til de ulike nasjonale systemene for klagebehandling.
Europaparlamentet vedtok sitt forhandlingsmandat 13. mars 2024 med et klart flertall (605 stemmer for, 7 i mot og 13 avstående). Parlamentet ønsker blant annet å gjøre det obligatorisk for flyselskaper å delta i ADR-prosesser, og innføre tiltak for å øke forbrukeres bevissthet om eksisterende tvisteløsninger: «We want better involvement of traders in sectors with more complaints, so we make the participation in ADR compulsory for airlines. We aim to raise awareness of these tools by requiring traders to include information on ADR mechanism on their websites and invoices», uttalte saksordfører Laura Ballarín Cereza (S&D, Spania) i Parlamentets pressemelding.
I Norge er dagens direktiv gjennomført i godkjenningsloven og forskrift om klageorganer for forbrukersaker. Regjeringen skriver i EØS-notatet (oppdatert 6. juni 2024) at Kommisjonens forslag vil medføre behov for endringer i norsk regelverk. Barne- og familiedepartementet sendte tidligere i år Kommisjonens forslag på høring. Forbrukerrådet skriver i sitt høringssvar at ADR-direktivet kun stiller krav til minimumsharmonisering, og det pekes på områder hvor Norge bør bruke muligheten til å gi et bedre forbrukervern enn det som er foreslått: «Direktivet hindrer ikke Norge i å sette opp et bedre tvisteløsningsapparat enn det som direktivet krever. Det betyr at Norge kan innføre både obligatorisk deltakelse og bindende avgjørelser».
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg