ESA åpnet forrige uke sak mot Norge om brudd på EØS-avtalens regler om adgang til å utøve yrke som helsepersonell i Norge. ESAs åpningsbrev kan leses her. Saken er en videreføring av tidligere sak om liknende praksis, som kun gjaldt kliniske ernæringsfysiologer.

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet skal sikre at det er mulig å få godkjent yrkeskvalifikasjoner på tvers av landegrensene for såkalte regulerte profesjoner, dvs. yrker som i henhold til nasjonal rett bare kan utøves av personer som innehar bestemte kvalifikasjoner, typisk en bestemt utdanning. Dette gjelder en rekke ulike yrker i Norge, blant annet innenfor helsesektoren. Det har tidligere vært flere saker om helsepersonells kvalifikasjoner etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet i Norge, blant annet i EFTA-domstolen (se sak E-3/20 Lindberg og E-4/20 Haugland med flere). Der et yrke er underlagt slike krav, og en profesjonsutøvers bakgrunn og utdanning ikke er fullt ut sammenfallende med den norske, legger direktivet opp til at profesjonsutøveren kan gjennomgå en egnethetsprøve, eller en prøveperiode for å utlikne forskjellene til de kvalifikasjonene som kreves i vertsstaten.

I Norge er bestemmelsene om egnethetsprøve eller prøveperiode gjennomført i Forskrift om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjenning for helsepersonell med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits, kapittel 3. Forskriften åpner, slik direktivet krever, både for egnethetsprøve og prøveperiode. ESA har imidlertid gransket norske myndigheters praksis, og kommet til at muligheten for egnethetsprøve ikke finnes i praksis.

ESA har blant annet gransket Kommisjonens database for regulerte profesjoner, som også Norge rapporterer til, og funnet at ingen søkere har gjennomgått en egnethetsprøve i perioden 2017 til 2024. ESA skriver videre at egnethetsprøven normalt er søkernes foretrukne fremgangsmåte, siden den tar kortere tid enn en prøveperiode, samt at antall plasser i ordninger for prøveperiode ofte er begrenset. ESA viser spesielt til en undersøkelse av kliniske ernæringsfysiologer, der norske myndigheter i perioden hadde fattet i alt 108 vedtak, hvorav 20 var positive, 19 innebar avslag, og de resterende 69 var «nøytrale». Disse 69 innebærer ifølge ESA at søkeren ville kunne oppnå autorisasjon/lisens, men eventuelt måtte gjennomgå en prøveperiode, eller hadde påklaget en avgjørelse. ESA skriver imidlertid at av de 69, var det bare tre som faktisk hadde påbegynt en prøveperiode, og det finnes ikke eksempler i perioden på at noen faktisk har fått en positiv avgjørelse etter prøveperioden.

ESA skriver videre at når det spesifikt gjelder ernæringsfysiologer, er informasjon og støtte til personer som gjennomfører en prøveperiode dårligere enn hva direktivet krever. Ifølge direktivet skal medlemsstatene fastsette forpliktelser, sosiale rettigheter og ytelser, stønader og vederlag til personer i en slik prøveperiode. ESA finner imidlertid ingen informasjon om dette på relevante hjemmesider fra norske myndigheter.   

Et formelt åpningsbrev er det første formelle skrittet ESA tar i en overtredelsessak mot en EØS EFTA-stat. Norge har nå en svarfrist på to måneder før ESA tar stilling til om saken skal tas videre.