Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Danske posisjonsnotat på klima- og energiområdet

Danmark har nylig sendt en rekke innspill (posisjonsnotat) til Europakommisjonen på klima- og energiområdet. I denne artikkelen ser vi nærmere på danske posisjoner for perioden 2024-2029 på utvalgte saker. Posisjonsnotatene omhandler blant annet EUs klimamål for 2040, CO2-transportinfrastruktur, CCUS, en «post 2030-arkitektur» for landbruk og LULUCF, rammeverk for gassforsyningssikkerhet i EU, grønt hydrogen, EUs energiunion 2.0 og forslag om å integrere permanent fjerning av karbondioksid (carbon dioxide removals) i ETS.

Artikkelen gir en kort oppsummering av følgende danske posisjonsnotat på klima- og energiområdet:

Positionspapir vedr. Klimamål: Notatet omtaler EUs 2040-klimamål, Danmarks hovedprioriteringer og forslag til gjennomføring. Hovedbudskapet er at: (i) EUs klimamål for 2040 må være minst 90 prosent for å sikre at EU er på rett vei for å nå klimanøytralitet senest i 2050 og at (ii) 2040-målet også bør inkludere et 2035-mål i samsvar med nasjonalt fastsatte bidrag vedtatt på COP26. En kostnadseffektiv EU-klimaarkitektur bør være basert på tre hovedpilarer:

  • Et EU kvotehandelssystem for alle utslipp fra energiforbruk og industri
  • En landbrukspilar med et felles EU-mål for landbruksutslipp
  • En skogbrukspilar med felles EU-regulering av utslipp og (karbon)uttak fra skog og annet arealbruk

Posisjonsnotatet omtaler ulike tiltak for å støtte ønsket måloppnåelse.

Positionspapir vedrørende CO2 transport infrastruktur: Notatet omtaler Danmarks hovedprioriteringer for et indre marked for CO2. De første skritt er tatt for å utvikle et europeisk marked for lagring. Men for å forhindre at CO2-transportinfrastruktur blir en flaskehals i utvikling av verdikjeden og et marked er det avgjørende å etablere et europeisk rammeverk for CO2-transportinfrastruktur, fremhever Danmark. En slik lovpakke bør:

  • Støtte en markedsdrevet utvikling og utrulling av CCUS
  • Etablere et rammeverk for regulering av grensekryssende transport
  • Utvise forsiktighet ved regulering av et fremvoksende marked og ha en fleksibel tilnærming i tidlig stadium
  • Gi tilgang til finansiell «de-risking to enable backbone infrastructure»*
  • Etablere en plattform for koordinering og kunnskapsdeling mellom markedsaktører for å fremme utvikling av infrastruktur

Danmark oppfordrer Kommisjonen til å legge frem CO2-transportpakken som ble annonsert i EUs Industrial Carbon Management Strategy så snart som mulig , og senest i 2025. *Se nærmere detaljer om Danmarks forslag når det gjelder å etablere en EU-tilnærming her (s 3).

Positionspapir vedrørende CCUS, Capture, Utilisation and Storage: Notatet omhandler innspill knyttet til CCUS (Capture, Utilisation and Storage). Karbonfangst, utnyttelse og lagring er viktige verktøy for å oppnå klimamålene. Danmark legger vekt på at:

  • Utvikling og utrulling av CCUS bør være markedsdrevet
  • Fokus bør være å utvikle rette rammebetingelser for utvikling av et indre marked for CO2
  • Den annonserte CO2-transportpakken bør legges frem så snart som mulig og helst i 2025 (jf. ovenfor)

Positionspapir vedrørende post 2030 arkitektur for landbrug og LULUCF: Notatet omtaler Danmarks hovedprioriteringer for å styrke klimaarkitekturen for landbruket, land og skogbruk etter 2030. Budskapet er at EU trenger en ny og mer effektiv klimaarkitektur for disse sektorene etter 2030. Landbruket vil stå for en økende andel av EUs utslipp frem mot 2040. I tillegg er ikke EU i rute når det gjelder å nå 2030 målet under LULUCF-forordningen. Det må gjøres endringer i arkitekturen for å imøtekomme disse utfordringene og å gi et bedre grunnlag for regulering, fremhever Danmark, som tar orde for å kombinere landbruksutslipp og nettoutslipp fra jordbruksareal i en ny landbrukspilar. Denne søylen bør reguleres med kvotehandel som virkemiddel. Danmark foreslår videre en egen skogbrukspilar med felles EU-regulering av utslipp (og removals) fra skog og annen arealbruk. En slik utforming vil være enkel, kostnadseffektiv og gi rom for en mer sammenhengende politikkutforming i de respektive sektorene. Danmarks posisjon er oppsummert:

  • Husdyr, gårdsdrift og jordbruksareal; reguleres gjennom kvotehandel
  • Skogbruk og annen arealbruk; reguleres med en felles EU-forordning

Notatet gir en oversikt over rapporteringskategorier innen hver pilar og tilhørende utslippstall (s. 2).

Positionspapir vedrørende systemic risks: Notatet omhandler Danmarks hovedprioriteringer i forhold til å sikre et elektrisitets- og gassmarked tilpasset fremtidige kriser og økt prisvolatilitet.

Positionspapir vedrørende EU gas security framework: Notatet angir Danmarks hovedprioriteringer for kommende revisjon av EUs rammeverk for gassforsyningssikkerhet (Paper on the future EU security of gas supply architecture). Notatet angir hvilke prinsipper som rammeverket bør styres av, samt tiltak som kan understøtte måloppnåelse. Innspillet knytter seg blant annet til «beskyttede forbrukere». Dagens regelverk legger vekt på å ivareta sårbare forbrukergrupper under forsyningsavbrudd. Her ønsker Danmark å opprettholde kjerneprinsippet om å beskytte sårbare forbrukere, samtidig som kritisk gassforbruk sikres (en rekke tiltak foreslås). Øvrige innspill omhandler å bygge et høyere nivå av motstandskraft knyttet til energiforbruk (ulike tiltak foreslås), oppdatering av solidaritetsbestemmelser, og fastsettelse av klare regler for grensekryssende samarbeid. Her nevnes blant annet å prioritere en rask implementering av artikkel 7(1) («Promotion of regional cooperation and integration») og 55(2) (se s. 61) i det nylig vedtatte gassmarkedsdirektivet (revisjon 2024).

Positionspapir vedrørende grøn brint: Danmarks posisjonspapir om å støtte utvikling av et europeisk marked for grønt hydrogen og derivater fremhever blant annet at kostnadseffektivitet bør være et førende prinsipp. Fire hovedpilarer fremheves:

  • Robust and reliable certification schemes enabling consumers to differentiate clearly between gases and upholding the integrity of the RFNBO targets set out in the Renewable Energy Directive, ReFuelEU Aviation and FuelEU Maritime
  • Close alignment between the planning of electricity grids and hydrogen infrastructure to ensure the most cost-efficient decarbonisation solutions
  • Ambitious and transparent RFNBO targets to foster and incentivise the uptake of green hydrogen and derivatives in hard-to-abate sectors
  • Predictable and streamlined funding opportunities to support the realisation of announced projects as well as the political ambitions of the EU

Positionspapir vedrørende Energiunionen 2.0. For å nå 2040-klimamålet og klimanøytralitet innen 2050 vil det kreves en revisjon av EUs energilovgivning og et nytt syn på hva EUs energiarkitektur bør være post 2030. En oppdatert strategi for en energiunion 2.0 som beskriver denne nye arkitekturen bør være en hovedprioritet for den neste EU-kommisjonen, fremhever Danmark. Strategien bør fokusere på hvordan man kan gi de riktige rammene for et fleksibelt energisystem som kan lette elektrifiseringsprosessen og støtte systemintegrasjon. Strategien bør også inkludere forsyningssikkerhet for både gass og elektrisitet, gi insentiv til store hybridprosjekter og nettutvikling on- og offshore, og sikre nødvendig økonomisk støtte fra offentlig og privat hold. Posisjonsnotatet «Danish non-paper: Delivering an EU Energy Union 2.0» omtaler innspill til EUs energipolitisk rammeverk post 2030 (se utdrag nedenfor), et velfungerende indre marked (s. 2, ulike forslag), realisering av EUs offshore-ambisjoner gjennom storskala offshore-infrastrukturprosjekter (s. 3, forslag), finansiering (s. 3, forslag) energisikkerhet (s. 4).  Når det gjelder politisk rammeverk post 2030 bør Kommisjonen fokusere på å:

  • Designing the most cost-effective and balanced energy policy framework after 2030, which includes all relevant measures necessary for reaching the 2040 target
  • Conducting an in-depth impact assessment that covers the advantages and disadvantages of prolonging horizontal targets and especially sub-targets embedded in the Energy Efficiency Directive and the Renewable Energy Directive
  • Focus on simplifying the legislation in order to minimize the administrative burdens for businesses and public authorities

Positionspapir vedrørende integrating permanent CDR in the EU ETS. Notatet omhandler Danmarks prioriteringer for å integrere permanent fjerning av karbondioksid (CDR/carbon dioxide removals) i EUs ETS. Danmark foreslår at permanent CDR bør integreres i ETS så snart som mulig for å fremme langsiktig investeringssikkerhet. Permanent fjerning av karbondioksid som karbonfangst og lagring fra biogene kilder (BioCCS) eller direkte fra atmosfæren (DACCS) vil spille en betydelig rolle for å oppfylle klimamål, både i EU og på globalt nivå. En integrering av permanent CDR i EU ETS vil:

  • Gi et klart regulatorisk rammeverk og investeringssikkerhet for å stimulere til distribusjon av permanente CDR-teknologier
  • Sikre en kostnadseffektiv klimaregulering ved å samkjøre insentiver mellom utslippsreduksjoner og permanent CDR
  • Sikre likviditet av kvoter i EU ETS på lang sikt

Videre bør sikring av tilstrekkelig offentlig og privat finansiering for permanent CDR-teknologier være en prioritet i fremtidens EU ETS, både frem mot 2040 og videre fremover.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 03.10.2024 10:26
: