Bernkonvensjonen er en internasjonal traktat som har som mål å sikre bevaring og beskyttelse av ville plante- og dyrearter og deres naturlige habitater. Rådet vedtok den 26. september en beslutning om legge frem, på vegne av EU, et forslag om å endre ulvens bevaringsstatus fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», på det kommende møtet i Den faste komiteen i Bernkonvensjonen («Standing Committee»). Møtet er berammet i desember 2024. Komitéen er ansvarlig for å vurdere arters bevaringsstatus. Den foreslåtte endringen vil gi mer fleksibilitet når det gjelder å håndtere utfordringer som følger av utvidelsen av ulvens utbredelsesområde i Europa, samtidig som den opprettholder en gunstig vernestatus for alle ulvebestander i EU, fremhever Rådet.

Ulvens vernestatus

Under habitatdirektivet nyter de fleste ulvebestander i Europa streng beskyttelse, med visse unntak. Regimet implementerer kravene under Konvensjon om vern av ville europeiske planter og dyr og deres leveområder (Bernkonvensjonen) som EU er part i. Habitatdirektivet er ikke del av EØS-avtalen, men Norge er bundet av Bernkonvensjonen. Etter habitatdirektivet kan medlemsstatene på visse vilkår gjøre unntak fra forbudene i det strenge verneregimet, blant annet for å beskytte sosioøkonomiske interesser.

Ulvebestanden (Canis lupus) er i dag oppført som en strengt beskyttet art (vedlegg II til Bernkonvensjonen «Strictly protected fauna species»). Vernestatusen har vist en positiv trend de siste tiårene, da den estimerte ulvebestanden i Europa har nesten doblet seg på 10 år (fra 11 193 i 2012 til 20 300 i 2023). Ulvens ekspansjon har imidlertid ført til utfordringer når det gjelder sameksistens med menneskelig aktivitet og skader på husdyr. Ifølge tilgjengelige data anslås ulv å drepe minst 65 500 husdyr hvert år i EU. Den foreslåtte endringen tar sikte på å oppføre ulv i vedlegg III til Bernkonvensjonen («Protected fauna species»), som en beskyttet, ikke strengt beskyttet, art. Beskyttelsen må sikres ved hjelp av hensiktsmessige tiltak. Enhver utnyttelse av arten må holde bestanden utenfor fare og være i tråd med en rekke krav. Den foreslåtte endringen vil «make it easier for national authorities to grant derogations to shoot wolves that are threatening farmers’ livestock.» Nærmere informasjon om begrunnelsen fremgår i rådsvedtaket.

Neste skritt

Kommisjonen vil nå sende forslaget til Bernkonvensjonens sekretariat. Enhver endring av konvensjonen må vedtas av to tredjedeler av dens avtaleparter. Endringer i vedleggene trer i kraft tre måneder etter vedtakelse. Endringen av beskyttelsesnivået vil ikke være umiddelbart gjeldende i EU. Når endringen av vedleggene til Bernkonvensjonen trer i kraft, vil EU måtte endre de tilsvarende vedleggene til habitatdirektivet, EU-loven som implementerer Bernkonvensjonen, for å tilpasse beskyttelsesnivået for ulv i sin interne rettsorden.

Vi har tidligere omtalt diskusjonen om vern av ulvebestanden i EU, jf. blant annet:
EU/EØS-nytt 10. januar 2024 | EU/EØS-nytt 7. september 2024 | EU/EØS-nytt 9. februar 2023 |EU/EØS-nytt 25. november 2022 (siste sak)
Se eventuelt også Notat om EU-Domstolens afgørelse i sag om fortolkning af habitatdirektivet og EU traktaten i forhold til beskyttelsen af ulv – informasjon til Europaudvalget (Danmark)