Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

AI-ansvarsdirektivet: anbefaler endringer

En konsekvensutredning fra september, «Proposal for a directive on adapting non-contractual civil liability rules to artificial Intelligence», utarbeidet for Europaparlamentets utredningstjeneste, anbefaler å utvide omfanget av det foreslåtte AI-ansvarsdirektivet for kunstig intelligens. Rapporten er utarbeidet på bakgrunn av Europaparlamentets anmodning om en mer omfattende konsekvensanalyse av direktivforslaget. Blant utredningens anbefalinger er behovet for å omgjøre rettsakten til en forordning, for å forhindre markedsfragmentering i EU. Rapportens anbefalinger antas å kunne spille inn i videre behandling av direktivforslaget i JURI-komiteen.

En konsekvensutredning fra september, «Proposal for a directive on adapting non-contractual civil liability rules to artificial Intelligence», utarbeidet for Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS), anbefaler å utvide omfanget av det foreslåtte AI-ansvarsdirektivet for kunstig intelligens (AI Liability Directive). AI-ansvarsdirektivet ble lagt frem av Europakommisjonen 28. september 2022, og gjelder sivilrettslig erstatningsansvar utenfor kontrakt når skaden forårsakes av et kunstig intelligent system. Direktivforslaget fastsetter felles regler for fremleggelse av dokumentasjon for høyrisikosystemer med kunstig intelligens for å gjøre det mulig for saksøker å underbygge et eventuelt erstatningsansvar (jf. EØS-notat datert 5. desember 2022). Justis- og beredskapsdepartementet sendte forslaget til direktiv på høring i februar 2023, sammen med høringen av produktansvarsdirektivet (revisjonsforslag 2022). I høringsnotatet redegjøres det for hovedinnholdet i forslagene og forholdet til norsk rett. Forslaget ligger nå til behandling i Rådet og Parlamentet (jf. nærmere informasjon på EP legislative train).

Bakgrunnen for konsekvensutredningen, «Complementary impact assessment», er JURI-komiteens anmodning om en mer utfyllende konsekvensanalyse av forslaget enn den som Kommisjonens la frem. I rapportens oppsummeringen påpekes mangler i Kommisjonens konsekvensutredning, blant annet utforskning av reguleringspolitiske alternativer, samt en kostnad-nytte-analyse. Utredningen anbefaler at AI-ansvarsdirektivet bør dekke KI for generell bruk («general-purpose»), så vel som «high-impact AI systems» og software. (Jf. KI-forordningen om europeisk regelverk for kunstig intelligens). Rapporten vurderer også behovet for å omgjøre rettsakten til en forordning, for å forhindre markedsfragmentering i EU (se nærmere informasjon på s. 39).

I rapportens Executive summery (s. 5) redegjøres det for hvilke spørsmål rapporten har tatt for seg:

  • First, it provides an appraisal of the European Commission's initial impact assessment (IA) accompanying the proposal for an AILD in 2022
  • Second, the study investigates in detail the relationship between the PLD, the AI Act, and the AILD.
  • Third, it compares the AILD framework with the rules proposed by the European Parliament in its resolution of 2020 on a civil liability regime for AI.
  • Finally, it evaluates the need for and process of converting the AILD into a regulation for software liability more generally

Konklusjonene i utredningen antas relevant når det gjelder videre behandling av rettsakten i Europaparlamentet. For ytterligere informasjon, se Proposal for a directive on adapting non-contractual civil liability rules to artificial Intelligence.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 03.10.2024 09:48
: