Europaparlamentet har lansert portalen european-elections.eu med informasjon om valget til nytt Europaparlament. Målet er høyere valgdeltaking. Den endelige valgdeltakelsen for EU-valget i 2019 ble 50,66 %. Dette valget hadde den høyeste valgdeltakelsen på over 20 år. Det var store landvise forskjeller, med Belgia på topp (88, 47%) og Slovakia på bunn (22, 74%). Forskjeller i valgdeltakelsen kan delvis forklares med at det i noen land, bl.a. Belgia, er obligatorisk å stemme. Samtidig har mange av de landene som har lavest deltakelse også svært lav oppslutning om nasjonale parlamentsvalg. For nærmere analyse av velgeratferden ved forrige Europaparlamentsvalg, se «The 2019 Post Electoral survey».

Valget til nytt Europaparlament vil også få betydning for Norge. På nesten alle områder som omfattes av EØS-avtalen, må vedtak gjøres i fellesskap av Rådet og Europaparlamentet etter den såkalte «normale beslutningsprosedyren». Hvilken sammensetning Europaparlamentet får vil derfor ha stor betydning for vedtak som blir besluttet i den neste 5-årige mandatperioden. I tillegg til å vedta EUs budsjett, undersøker og godkjenner også Parlamentet hele kommissærkollegiet, i tillegg til å velge Kommisjonens nye president.

Totalt 720 parlamentsmedlemmer vil bli valgt i juni 2024. Dette er 15 flere sammenlignet med valget i 2019. Antallet parlamentsmedlemmer som velges fra hvert EU-land, avtales før hvert valg og er basert på prinsippet om degressiv proporsjonalitet. Dette betyr at hvert parlamentsmedlem fra et større land representerer flere personer enn ett medlem fra et mindre land. Minste antall EP-medlemer fra ethvert land er seks og maksimalt antall er 96. (Se landoversikt her). De fleste parlamentsmedlemmer velger å bli en del av transnasjonale politiske grupper, og de fleste nasjonale partier er tilknyttet et europeisk politisk parti. Det er syv politiske grupper i det nåværende Europaparlamentet, med EPP (kristendemokratene) og S&D (allianse av sosialister og demokrater) som de største. For nærmere informasjon om de ulike partigruppene, se: EPP, S&D, Renew Europe Group, The Greens/EFA, European Conservatists and Reformists, Identity and Democracy Group og the Left. De fleste partiene har nå lagt frem sine politiske manifest for 2024-valget.

Politiske manifest 2024
Tænketanken Europa (DK) har analysert seks politiske grupperingers manifest for 2024-valget. Artikkelen gir oversikt over partigruppenes posisjoner til tema som sikkerhet og forsvar, klima og miljø, migrasjon, økonomi, arbeid og industripolitikk, EUs institusjoner og hvilke saker partigruppene mener EU bør prioritere. Se her for nærmere informasjon. Her er lenke til manifestene:

• EPP (kristendemokratene): «Europe, a safe and good home for the people» (Fokus på sikkerhet, forsvar, konkurranseevne)
• S&D (sosialister og sosialdemokrater): «The Europe we want. Social democratic sustainable»
• Renew (liberal): «10 priorities for the 2024» (forsvar, konkurransekraft, europeiske verdier)
• European Greens (sentrum-venstre): «Courage to Change - Our message to voters» (11 prioriteringer, fokus på klima og miljø, sosial rettferdighet)
• ECR Party (konservativ): «Courage and clarity, passion and common sense» (nasjonal identitet og suverenitet, forsvar og ytre grenser)
• European Left (venstre – ytterste venstre): «Manifest 2024» (oppgjør med krig og nyfascisme, fokus på grønn og sosial omstilling)

Ytterste høyre (Identity and Democracy Group) har ikke utarbeidet et manifest, men politisk program for perioden 2019-2024 fremgår her.

Meningsmålinger og analyser
Prognoser for valget til Europaparlamentet er mer komplekse og vanskelige å tolke enn for nasjonale valg. En undersøkelse som Statista har foretatt 9. april viser at sentrum-høyregruppa EPP kan se ut til å gå noe frem. De ledet i meningsmålingen med over 4 prosentpoeng foran sentrum-venstregruppa S&D (som fikk 18,4%). I denne målingen ble sentrum-høyre-gruppa ECR og ytre høyre (ID) jevnstore med 11, 3 %. De grønne (the Greens) fikk 7,5 %, mens ytre venstre (the Left) hadde en mindre nedgang. En annen meningsmåling utført av Politico viser tilsvarende tendens. I en meningsmåling fra slutten av april ser EPP (med 175 mandater) ut til å ha et godt forsprang på S&D (138), mens den liberale gruppa Renew (med 88 mandater) leder med fem kandidater over ytterste høyre (ID) (83 mandater) og med syv kandidater over den konservative gruppa ECR (76). De grønne (the Greens) får ifølge målingen 43 mandater og ytre venstre-gruppa (the Left) får 40. Sammenliknet med valget i 2019 viser den siste meningsmålingen at EPP har relativt lik oppslutning som i 2019, mens S&D har en nedgang. EPP ser så langt ut til å bli det største partiet i Europaparlamentet etter valget. Det liberale Renew, og ikke minst De grønne, ser ut til å tape en god del mandater sammenliknet med 2019, mens både ytterste høyre (ID) og de konservative (ECR Group) har stor fremgang. Tilsvarende hovedtendens fremgår også på Europe Elects. Selv om EPP, S&D og Renew fortsatt samlet sett ligger an til å få mer enn halvparten av mandatene, kan det se ut som flertallet blir mindre enn i nåværende periode. Hvordan vil slike endringer i Europaparlamentet kunne påvirke politikken?

«Det store spørsmålet er om valget vil bremse EUs klimapolitikk» skriver Energi og Klima. Artikkelen beskriver nærmere partienes politiske profil og kandidater til toppvervet som Europakommisjonens neste president. Når det gjelder ytterste høyre har «Disse partienes fremvekst i en rekke EU-land som Sverige, Finland og Nederland (…) gitt sterke stemmer til dem som ønsker å reversere eller bremse EUs klimapolitikk. Det store spørsmålet er om deres fremgang ved valget vil bidra til å påvirke andre partier til en mindre offensiv klimapolitikk. I tilfelle kan parlamentet gå fra å ha vært en pådriver til å bli mer av en bremsekloss i klimapolitikken.»

Europa-analytiker Thomas Lauritzen har en tilsvarende analyse i altinget.dk 2. mai: «Italienske Giorgia Meloni og franske Marine Le Pen tegner til at kunne styre Parlamentets tredje- og fjerdestørste grupper efter sommerens europæiske valg. I så fald ændrer det magtbalancen og skaber et mindre grønt, mindre ambitiøst og mere højreorienteret EU. (…) Hvis meningsmålingerne bliver til virkelighed, så vil ECR og ID kunne ændre det politiske landskab og skabe et Europa, der er mindre optaget af globale klimaspørgsmål og mere af nationale problemer og grænser.» Ifølge Lauritzen vil partiene ved å samarbeide kunne endre maktbalansen i EP, og en mangeårige alliansen mellom de største gruppene, med de liberale og de grønne som støtter, kan bryte sammen. Det kan bety at en høyrekoalisjon av kristne demokrater, konservative og høyreradikale parlamentsmedlemmer kan få flertall for første gang, skrev tenketanken ECFR i januar. Euractiv skriver at «Socialists clash with EPP as von der Leyen leaves door open to cooperation with hard right.» I SIEPS-publikasjonen av Simon Hix og Abdul Noury «The 2024 European Parliament Elections: Potential Outcome and Consequences» diskuteres mulige endringer nærmere, dersom foreliggende meningsmålinger skulle bli en realitet i juni-valget.

Kampen om topplederjobben i EU
Parallelt med at valgkampen til nytt Europaparlament har startet, er valgkampen også i gang når det gjelder hvem som skal bli ny Kommisjonspresident. De fleste gruppene i Europaparlamentet har støttet en ordning med såkalte lederkandidater (spisskandidater) og ønsker at lederkandidaten til den gruppen som blir størst i valget, skal bli Kommisjonspresident. Sittende president, Ursula von der Leyen, var ikke lederkandidat i 2019, men er nå EPPs lederkandidat for valget i år. Europaportalen omtaler i denne artikkelen den første store debatten mellom kandidatene. Debatten kan sees her. Her er Europaparlamentets presentasjon av kandidatene. Politico følger kandidatene her. Danmark har utarbeidet en EU-note om prosessen for valg av Kommisjonspresident.

For ytterligere informasjon om det kommende EU-valget, se European Parliament Press Tool Kit.  Resultatet fra EU-valget i juni 2024 blir tilgjengelig her. Fakta om Europaparlamentet fremgår også i denne briefingen fra EPs utredningstjeneste (EPRS).

Aktuelle artikler - meningsmåling og statistikk:
What would the European Parliament look like if there was a vote tomorrow?
A sharp right turn: A forecast for the 2024 European Parliament elections: “We collected the most recent opinion polls in every EU member state and applied a statistical model of the performance of national parties in previous European Parliament elections, building on a model we developed and used for the 2009, 2014, and 2019 elections.”