«Fremgang, men fortsatt gjenstår det mye. Det var EU-kommisjonens dom da EFTA og EU møttes til EØS-rådet her i Brussel tirsdag hvor etterslepet av EU-lover var tema.» (Energi og Klima, 28. mai)

EØS-rådet er det øverste politiske organet i EØS-samarbeidet, og møtes to ganger i året. På møtet 28. mai deltok utenriksministrene fra Norge, Island og Liechtenstein. Belgias utenriksminister Hadja Lahbib ledet møtet som representant for EU-formannskapet. I tillegg deltok Europakommisjonens visepresident Maroš Šefčovič og representanter fra EUs utenrikstjeneste (EEAS). EØS-rådet diskuterte EØS-avtalens generelle virkemåte og holdt en orienteringsdebatt om «The role of the green transition in Europe’s competitiveness: challenges and opportunities». Før møtet i EØS-rådet ble det avholdt en politisk dialog med fokus på Ukraina/Russland, Georgia og Midtøsten, jf. agenda for møtet. I forkant av møtet ble også referat fra forrige rådsmøte 20. november 2023 offentliggjort (jf. utdrag nedenfor). Etter møtet ble det lagt frem en felles uttalelse fra EU og EØS EFTA-statene i anledningen 30-årsjubileet for EØS-avtalen: «Joint statement of the parties to the European Economic Area Agreement on the occasion of the 30th anniversary of its entry into force.»

Felles uttalelse om EØS-avtalen i anledningen 30-årsjubileet
EØS-rådsmøtene pleide tidligere å presentere felles konklusjoner, men dette har ikke vært tilfelle de siste fem møtene. På et møte i Europautvalget 8. desember 2022 uttalte daværende utenriksminister at det var Ungarn som blokkerte felles konklusjoner. Siden den gang har EØS EFTA-landene kommet med ensidige uttalelser, før altså EU og EFTA denne gangen ble enige om en felles uttalelse i forbindelse med 30-års markeringen.

30-årsjubileet inviterer nå til å reflektere over «contribution of EEA cooperation to continuous development, long-term shared prosperity, peace and stability.» Videre forpliktelse til EØS-avtalen reflekterer ønsket om å bygge et fredelig, økonomisk sterkt og motstandsdyktig Europa for fremtidige generasjoner. Uttalelsen fremhever at ved  30-årsjubileet forsterkes dedikasjonen til et omfattende samarbeid innen rettferdig og bærekraftig handel, energiomstilling, kamp mot klimaendringer, teknologisk utvikling og innovasjon, miljø, kultur, utdanning, sosialpolitikk, forskning og helse: «We look forward to further expanding this steadfast cooperation, building upon a solid and proven formula to take advantage of the opportunities that the future holds.»

EØS EFTA-kommentar om EØS-samarbeidet
I en felles EØS EFTA-kommentar feirer Island, Liechtenstein og Norge 30 år med samarbeid med EU gjennom EØS-avtalen. EØS EFTA-kommentaren som er sendt til Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet fremhever flere aspekt ved EØS-samarbeidet: Det indre markedet har vært en pådriver for europeisk konkurranseevne og en kilde til velstand, sysselsetting og miljøfremgang i tre tiår. Avtalen muliggjør også samarbeid på områder utenfor de fire friheter, som forskning og utvikling, utdanning, sosialpolitikk, miljø, forbrukerbeskyttelse og kultur.

EØS EFTA-statene oppfordrer Europakommisjonen til å involvere dem aktivt og søke deres råd når den utarbeider utkast til nytt lovverk med implikasjoner for EØS-avtalen. Når man forhandler om ny lovgivning bør også EUs institusjoner huske på at EØS-relevant lovgivning etter hvert vil bli lov også i EØS EFTA-statene. Følgelig er det det en gjensidig fordel at EØS EFTA-statene blir konsultert når det er hensiktsmessig.

Ytterligere utvikling av det indre marked bør være en hovedprioritering i neste lovgivningsperiode, ifølge EØS EFTA-statene, som vektlegger betydningen av å redusere administrative byrder og å unngå å skape nye barrierer. Her vises det til at SMBer «have expressed concerns about maintaining their global competitiveness in the face of growing administrative burdens resulting from EU legislation. SMEs are the backbone of the European economy.»

Nåværende geopolitisk situasjon fremhever det indre markedets betydning for å styrke Europas velferd og konkurranseevne. Arbeidet med å oppnå større økonomisk sikkerhet og motstandskraft bør ikke fragmentere det indre marked. «The EEA EFTA States therefore welcome the strategic insights provided by Mr Enrico Letta in his report to the European Council, which serves as useful input for further discussions.» EØS EFTA-statene understreker også behovet for å skape nye muligheter gjennom grønn og digital omstilling: «They (EEA EFTA States) acknowledge the accomplishments of the current legislative cycle. They emphasise the importance of thoroughly assessing the impact of new legislation and ensuring that Europe has an adequately skilled workforce to boost its competitiveness, particularly in the field of net-zero technologies.» Ytterligere omtale av grønn og digital omstilling fremgår på s. 5. Kommisjonen oppfordres til å gjennomføre grundige konsekvensanalyser av forslag som fremsettes, i tillegg til høringer. Dette er særlig viktig for initiativ som kan ha betydning for flere politikkområder.

EØS EFTA-statene merker seg også at EU i økende grad tar for seg geopolitiske utfordringer gjennom indre markedslovgivning. Følgelig tar flere initiativer også opp spørsmål som handel, toll og sikkerhet, som ikke er innenfor rammen av EØS-avtalen. I denne sammenheng er det avgjørende at det tas hensyn til de gjensidige forpliktelsene i EØS-avtalen og eventuelle implikasjoner for EØS, blant annet ved å sikre at nye initiativ, eller anvendelse og håndhevelsen av dem, ikke utilsiktet skaper hindringer og fragmentering av det indre marked, noe som vil svekke konkurranseevnen og redusere økonomisk sikkerhet. EØS EFTA-statene understreker her behovet for tett dialog om hvordan man skal møte felles utfordringer innenfor rammen av EØS.

En hovedkonklusjon er at: «The EEA EFTA States will continue to prioritise this long-term partnership, addressing the challenges that arise and working together with the EU to develop an internal market fit for purpose, for the benefit of both citizens and businesses.» For nærmere informasjon, se pressemelding fra EFTA-sekretariatet.

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet
I forkant av de halvårlige møtene i EØS-rådet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet: Progress report of the EEA Joint Committee. Rapporten viser til EØS-komitebeslutninger som er tatt siden sist møte, og refererer til EØS EFTA-statenes deltakelse i EUs programmer (15) og byråer (17). Siden det forrige EØS-rådsmøte 20. november 2023 har EØS-komiteen vedtatt 158 EØS-komitebeslutninger som innlemmer 296 rettsakter i EØS-avtalen. For perioden 1. januar til 26. april 2024 har EØS-komiteen vedtatt 110 EØS-komitebeslutninger som innlemmer 214 rettsakter. For perioden 1. januar til 28. april 2023 var antallet EØS-komitebeslutninger 141 og 273 rettsakter. Sammenliknet med fjoråret viser 2024 altså en viss nedgang i antallet rettsakter som er innlemmet sammenliknet med samme periode i 2023.

Per 3. april 2024 var det 521 rettsakter på lista over rettsakter der fristen for gjennomføring i EU er nådd, men hvor rettsakten ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå (det såkalte etterslepet). Dette er sammenliknet med 573 rettsakter som stod på lista per 4. oktober 2023. Her viser altså fremdriftsrapporten en viss fremgang. Av de 521 utestående rettsaktene per 3. april 2024 er 184 fortsatt i tidlig stadium av innlemmelsesprosessen, og der EUs frist for gjennomføring er passert for mindre enn 6 måneders siden. Per 3. april 2024 var antallet EØS-komitebeslutninger der man venter på godkjenning av konstitusjonelle forbehold (artikkel 103) 26, sammenliknet med 30 per 4. oktober 2023.

Fremdriftsrapporten viser til viktige EØS-komitebeslutninger som er innlemmet i EØS siden det forrige møte i EØS-rådet 20. november 2023 (se s. 2 for detaljer). Fremdriftsrapporten merker seg de seks EØS/EFTA-kommentarene som er fremmet siden siste rådsmøte:

• EEA EFTA Comment on the revised Weights and Dimensions Directive
• EEA EFTA Comment on the proposal for a regulation laying down additional procedural rules relating to the enforcement of Regulation (EU) 2016/679 (COM(2023) 348)
• EEA EFTA Comment on the Proposal for a Regulation of the European Parliament and of the Council on establishing a framework of measures for strengthening Europe’s net-zero technology products manufacturing ecosystem (Net Zero Industry Act)
• EEA EFTA Comment on the proposal for a directive on common rules promoting the repair of goods
• EEA EFTA Comment on the Revised Driving Licence Directive

Videre viser rapporten til viktige utestående saker man ønsker en løsning på. De fleste sakene er «gjengangere» fra framdriftsrapporten fra forrige møte, jf. EU/EØS-nytt 28. november 2023. Her er oversikt over sakene med henvisning til Europalov:

Energisaker

• Energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer (fra 2017)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 312/2014 av 26. mars 2014 om nettverkskoder for balansering av gasstransmisjonsnettet
• Kommisjonsforordning (EU) 2015/703 av 30. april 2015 om etablering av en nettverkskode om interoperabilitets- og datautvekslingsregler
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 av 30. mai 2018 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27 om energieffektivitet
• Kommisjonsforordning (EU) 2016/631 av 14. april 2016 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer
• REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet (fra 2011)
• Kommisjonsforordning (EU) 2017/2196 av 24. november 2017 om etablering av en nettkode for nødsituasjoner og gjenoppretting

Statsstøtte

• Prosedyreforordningen 1999 om statsstøtte: endringsbestemmelser 2013

Mattrygghet

• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer (fra 2003)
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk (fra 2019)

Transport

• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner (forordning fra 2016)
• CBE-direktivet om trafikkbøter over landegrensene (fra 2015)

Konkurransepolitikk

• Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked (direktiv fra 2019)
• Søksmål og erstatning ved overtredelse av konkurransereglene (direktiv fra 2014)

Finansielle tjenester

• Innskuddsgarantidirektivet 2014 om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner

Miljø

• Takdirektivet 2016 om reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft

Statistikk

• Statistikk over gass- og elektrisitetspriser til industrien (forordning fra 2016)
• Folke- og boligtellingen i 2021: gjennomføringsbestemmelser om geokoding (fra 2018)

Fremdriftsrapporten avslutter med «The Joint Committee has reiterated its determination to work towards the rapid conclusion of these issues.» Rapporten viser også til status for finansieringsmekanismene og fremforhandling av en finansieringsmekanisme for perioden 2021-2028.

Offentlig referat fra EØS-rådsmøte 20. november 2023
Utenriksminister Espen Barth Eide orienterte Stortingets Europautvalg den 6. desember 2023 om møtet i EØS-rådet 20. november 2023. Han sa da blant annet at «Det var en ganske god runde om hvordan EØS-avtalen på mange måter blir viktigere i en verden som avglobaliseres (…).Det er bred enighet mellom EFTA/EØS-siden og EU om at det gjør EØS-avtalen enda viktigere å ta vare på. (…) Arbeidet med å redusere etterslepet i innlemmelse av rettsakter i EØS-avtalen går framover. (…) Et godt stykke arbeid er gjort, men vi må fortsette innsatsen for å sikre et likeartet regelverk i hele EØS-området.»

Referat fra EØS-rådsmøte 20. november 2023 ble offentliggjort i tilknytning til rådsmøtet 28. mai 2024. Noen ytterligere hovedpunkt fra møtet følger nedenfor, med særlig vekt på hva som ble sagt om etterslepet. Utenriksminister Hasler (LIE) holdt innlegg på vegne av EØS EFTA-statene innledningsvis, og fremhever 30-årsjubileet til EØS-avtalen: «Our EEA Agreement is a living and evolving framework that adapts to the changing realities and needs of Europe. To enable this, the swift incorporation of legal acts remains a top priority.» Hun viste til at EØS EFTA-statene «remain committed» med hensyn til å redusere etterslepet ytterligere. For å nå målet må man fokusere på samarbeid og koordinering.

Statssekretær Navarro Rios (Spania) holdt innlegg på vegne av det daværende EU-formannskapet og ønsket innlemmelse av viktige EU-rettsakter i EØS-avtalen siden forrige rådsmøte velkommen (s. 10). Han fremhevet samtidig: «We hope for increased efforts to conclude discussions on some important pending legislations. To name some of them, the Presidency would like to specifically mention those related to the Digital Single Market, to genetically modified food and feed, online transmissions of broadcasting organisations, navigation and road safety, as well as still pending acts in the field of competition.» (…) Furthermore, we would like to welcome the continued joint determination to incorporate the relevant EU acquis into the EEA Agreement. That said, efforts to reduce the existing backlog and the timely incorporation of legislation into national legal systems must continue, in order to ensure the good functioning of the EEA Agreement and a level playing field in the single market.»

Etterslep, artikkel 103-forbehold og ikrafttredelse
Visepresident Šefčovič holdt deretter innlegg på vegne av Kommisjonen, hvor han delte sin vurdering av EØS-samarbeidet. «I am pleased by our continued very close cooperation. You are, as you know, our closest and most integrated partners.» (s.11) Om etterslepet sa han at «I mentioned in our previous meeting, and I will reiterate it now that there is no room for complacency, as both new EEA relevant EU acts need to be incorporated into the EEA Agreement without delay and we need to further intensify efforts to decrease the extensive backlog of old pending files.» Han var samtidig positiv til utviklingen det siste halvåret (mai-november 2023) når det gjelder utestående rettsakter som er innlemmet i EØS siden sist rådsmøte (se s. 12 for eksempler), men fremhevet samtidig behov for å behandle «the still extensive backlog of old pending acts, keeping in mind the obligation in Article 102 of the EEA Agreement to incorporate “as closely as possible to the adoption by the Union” to permit simultaneous application in the EU and the EEA to fulfil the legal obligation to ensure a level playing field and homogeneity across the EEA.»

Han fremhevet den eldste utestående rettsakten, Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1829/2003 av 22. september 2003 om genmodifiserte næringsmidler og fôrvarer, som det mest ekstreme eksempelet på etterslepet. «There are several other examples where the backlog is substantial, notably in the areas of financial services and energy, as well as food chain and statistics. (…) Beyond formal discussions, we need to find concrete solutions.» Når det gjelder artikkel 103-saken er konstitusjonelle forbehold «an integral part of the EEA framework, but their number continues to be at a very high level and has risen again to 30. Moreover, additional acts whose entry into force is linked to those with constitutional requirements are concerned too, thus the actual number of delayed acts is much higher.»

Avslutningsvis holdt de respektive utenriksministrene fra EØS EFTA-statene innlegg på eget lands vegne. Utenriksminister Barthe Eide fremhevet (s. 19) at «One of the top priorities of my government is to reduce the backlog. This way we are able to focus on the issues that truly matter. I have appointed a new position as State Secretary which is responsible for the interministerial cooperation on this, and the person has been particularly selected for this role.» Visepresident Šefčovičs svar til de respektive innleggene fremgår på s. 20. Møtereferat fra orienteringsdebatten som omhandlet økonomisk sikkerhet kan leses fra s. 22 i referatet.

For ytterligere informasjon, se European Economic Area Council, 28 May 2024, pressemelding fra EFTA-sekretariatet og regjeringen.