EUs revisjonsrett (The European Court of Auditors) publiserte 25. november rapporten Fødevaremærkning i EU – Forbrugerne kan fare vild i etiketjunglen, hvor de gjennomgår EU-regelverket for matmerking. Ifølge Revisjonsretten kan slik merking hjelpe forbrukere til å treffe informerte kjøpsbeslutninger, men svakheter ved regelverket kan føre til at forbrukere i stadig større grad blir utsatt for etiketter som både kan være forvirrende og villedende: «EU-reglerne giver f.eks. mulighed for at anvende ernærings- og sundhedsanprisninger, selv for produkter med et højt indhold af fedt, sukker og/eller salt, hvilket betyder, at sukkerprodukter såsom energibarer kan promoveres som havende et "højt proteinindhold". Endvidere udsættes forbrugerne i stigende grad for ikkeregulerede sundhedsanprisninger af planteprodukter eller produkter indeholdende plantestoffer (med anprisninger såsom "bidrager til at genvinde din energi" eller "forbedrer den fysiske ydeevne"), selv om dette ikke understøttes af videnskabelig dokumentation».

Europakommisjonen får en påminnelse om at syv av elleve planlagte oppdateringer av det rettslige rammeverket for matmerking ikke er ferdigstilt, samt at arbeidet med opprinnelsesmerking og alkoholholdige drikkevarer ennå ikke er avsluttet: «Der er derfor betydelige mangler i rammen, herunder en manglende liste over EU-godkendte sundhedsanprisninger af planteprodukter og manglende EU-regler for vegetariske og veganske etiketter. Medlemsstaterne har gennemført forskellige initiativer for at kompensere for nogle af de manglende elementer i EU-rammen. Vi mener, at alt dette begrænser forbrugernes mulighed for at træffe informerede valg og skaber ulighed i forbrugernes adgang til visse fødevarerelaterede informationer på tværs af EU».

Revisjonsretten mener sameksistensen av ulike ordninger for ernæringsmerking av produkter også kan forårsake markedsfragmentering og forvirre forbrukere. I dag kan det på forsiden av emballasjen, foruten den obligatoriske næringsdeklarasjonen, på frivillig basis angis ernæringsopplysninger. Her brukes blant annet det franske «trafikklys»-systemet (Nutri-Score), det italienske «batteri»-systemet (Nutrinform), og forskjellige logoer for produkter som oppfyller visse ernæringskriterier (som Nøkkelhull-merket som benyttes i Norge, Sverige, Danmark og Litauen). Kommisjonen meldte i sin jord-til-bord-strategi i 2020 at det ville bli lagt frem forslag om harmoniserte regler for ernæringsmerking på EU-nivå innen utgangen av 2022, men det kom aldri: «[I]t chickened out after Italy and its allies rebelled against the idea that Brussels would pick the Nutri-Score, a French-designed system they argued unfairly penalized southern staples like salami, cheese and olive oil», skriver Politico.

Revisjonsretten gir avslutningsvis fem anbefalinger til Kommisjonen:

• Ta tak i mangler ved EU-rammeverket for matmerking. Kommisjonen bør raskest mulig behandle planlagte tiltak som ikke er gjennomført, og arbeide videre med utestående spørsmål knyttet til opprinnelsesmerking og alkoholholdige drikkevarer.
• Intensivere innsatsen for å analysere merkingspraksis. Kommisjonen bør proaktivt og regelmessig analysere merkingspraksis som forbrukere utsettes for, og sammen med medlemslandene forbedre veiledning for matvarevirksomheter.
• Overvåke forbrukernes forventninger og treffe tiltak som forbedrer deres forståelse av matmerkingen. Kommisjonen bør også støtte medlemslandenes tiltak på dette området, for eksempel gjennom informasjonskampanjer eller en veiledning om matmerking for forbrukere.
• Styrke medlemslandenes kontroll av frivillige etiketter og nettbutikker, ved å gi veiledning og eksempler på god praksis.
• Forbedre rapportering om matmerking. Kommisjonen bør forbedre konsistensen i data som medlemslandene rapporterer fra sine kontroller og som er av betydning for matvaremerking, blant annet ved å strømlinjeforme rapporteringsordninger. Når nettapplikasjonen Rapid Alert System for Food and Feed skal oppdateres, bør kvaliteten på data forbedres og informasjonsdeling med publikum økes.