På møtet 25. november deltok utenriksministrene fra Norge og Liechtenstein, mens Island var representert ved sin EU-ambassadør. Statssekretær Péter Sztáray representerte EU-formannskapet. I tillegg deltok Kommisjonens visepresident Šefčovič og representanter for EUs utenrikstjeneste (EEAS). Utenriksminister Espen Barth Eide ledet møtet på vegne av EØS EFTA-statene. EØS-rådet diskuterte EØS-avtalens overordnede funksjon og avholdt også en orienteringsdebatt om «Enhancing Europe’s competitiveness and resilience: the role of the EEA cooperation», jf. agenda for møtet. Etter møtet i EØS-rådet ble det avholdt en uformell politisk dialog med fokus på Ukraina/Russland, Arktis og Midtøsten. EØS EFTA-statene hadde også et eget møte med EFTAs parlamentarikerkomite og komiteen for arbeidslivets parter i EFTA.

I EFTAs pressemelding fra møtet fremgår det at EØS EFTA-statene la vekt på EØS-samarbeidets viktige rolle knyttet til å styrke felles økonomisk sikkerhet i møte med nye geopolitiske spenninger og utfordringer. «Our EEA cooperation can and should contribute to enhancing our common economic security, where the EEA EFTA States aim to be close and reliable partners», sa utenriksminister Espen Barth Eide. Da utenriksministeren orienterte om det avholdte EØS-rådsmøtet i Europautvalget 28. november (referat blir tilgjengelig her) sa han at det var et godt møte, og at det var positivt at man nå fikk vedtatt felles rådskonklusjoner.

Rådskonklusjoner

Rådsmøtet vedtok for første gang på mange år felles rådskonklusjoner. (Jf. omtale av Ungarns blokkering i EU/EØS-nytt i desember 2022). Rådskonklusjonene omhandler Ukraina, EØS-samarbeidet, politisk dialog, innlemmelse av EØS-relevante rettsakter i EØS-avtalen, økonomisk sikkerhet og konkurransekraft i det indre markedet, klimaendring og grønn omstilling, digital omstilling, EØS-avtalens sosiale dimensjon, helsesamarbeid, tilknytning til EU-program, EØS-midlene og markedsadgang for fisk og fiskeprodukt, samt handel med jordbruksvarer.

Framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet

I forkant av de halvårlige møtene i EØS-rådet publiseres det en framdriftsrapport om status for EØS-samarbeidet: Progress report of the EEA Joint Committee. Rapporten viser til EØS-komitebeslutninger som er innlemmet i EØS-avtalen siden sist møte, og refererer til EØS EFTA-statenes deltakelse i EUs programmer (15) og byråer (17).

Siden EØS-rådsmøtet 28. mai 2024 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 3. juni 2024) har EØS-komiteen vedtatt 137 EØS-komitebeslutninger om innlemmelse av 255 rettsakter i EØS-avtalen. I perioden 1. januar til 25. oktober 2024 har EØS-komiteen vedtatt 247 EØS-komitebeslutninger som innlemmer 469 rettsakter. Til sammenlikning, i perioden fra 1. januar til 27. oktober 2023, vedtok EØS-komiteen 294 beslutninger som innlemmet 542 rettsakter i EØS-avtalen. Sammenliknet med fjoråret viser 2024 foreløpig altså en viss nedgang i antallet rettsakter som er innlemmet i EØS sammenliknet med samme periode i 2023.

Per 2. oktober 2024 var det 561 rettsakter på lista over rettsaker der fristen for gjennomføring i EU er nådd, men hvor rettsakten ikke er tatt inn i EØS-avtalen ennå (det såkalte etterslepet), sammenliknet med 521 rettsakter per 3. april 2024. Siden mai 2024 har dermed etterslepet økt noe. Av de 561 rettsaktene (per 2. oktober) er 194 fortsatt i et tidlig stadium av innlemmelsesprosessen, der EUs frist for gjennomføring er passert for mindre enn 6 måneders siden. Per 2. oktober 2024 er antallet EØS-komitebeslutninger der man venter på godkjenning av konstitusjonelle forbehold (artikkel 103) og hvor 6-måneders fristen er gått ut 23, sammenliknet med 26 per 3. april 2024. Her er det altså en liten reduksjon i antallet 103-saker som avventer parlamentarisk godkjennelse.

Fremdriftsrapporten viser også til hvilke viktige EØS-komitebeslutninger som er innlemmet siden rådsmøtet 28. mai (oversikt på s. 2), og merker seg den ene EØS/EFTA-kommentaren som er fremmet siden dette møtet: «EEA EFTA Comment on 30 Years 30 States: Together for a Competitive and Resilient Europe». Videre har EØS-komiteen blitt briefet om EFTAs Task Force Report om «Cross-sectoral EU initiatives: the way ahead for the EEA» (se nærmere omtale i informasjonspakken til Europautvalget 18. september 2024).

Fremdriftsrapporten viser til viktige utestående saker man ønsker en snarlig løsning på. De fleste sakene er «gjengangere» fra framdriftsrapporten fra forrige møte, jf. EU/EØS-nytt 3. juni 2024. Her er oversikt over sakene med henvisning til Europalov:

Energisaker

• Energieffektiviseringsdirektivet (fra 2012)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om harmoniserte tariffstrukturer ( Kommisjonsforordning (EU) 2017/460 av 16. mars 2017)
• Adgang til naturgasstransmisjonsnett: gjennomføringsbestemmelser om mekanismer for kapasitetstildeling (Kommisjonsforordning (EU) 2017/459 av 16. mars 2017)
• Kommisjonsforordning (EU) nr. 312/2014 av 26. mars 2014 om nettverkskoder for balansering av gasstransmisjonsnettet
• Kommisjonsforordning (EU) 2015/703 av 30. april 2015 om etablering av en nettverkskode om interoperabilitets- og datautvekslingsregler
• Fornybardirektivet 2018 om økt bruk av fornybar energi (RED II)
• Europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2018/844 av 30. mai 2018 om endring av direktiv 2010/31/EU om bygningers energiytelse og direktiv 2012/27 om energieffektivitet
• Kommisjonsforordning (EU) 2016/631 av 14. april 2016 om etablering av en nettkode om krav for nettilknytning av generatorer
• REMIT-forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet (fra 2011)
• Kommisjonsforordning (EU) 2017/2196 av 24. november 2017 om etablering av en nettkode for nødsituasjoner og gjenoppretting

Statsstøtte

• Prosedyreforordningen 1999 om statsstøtte: endringsbestemmelser 2013

Mattrygghet

• Godkjenning og merking av genmodifiserte (GM) næringsmidler og fôrvarer (fra 2003)
• Kontrollforordningen: utfyllende bestemmelser om unntak for kontroll av visse kategorier av dyr og varer i passasjerbagasje og forsendelse av varer til personlig bruk (fra 2019)

Transport

• Felles regler for sivil luftfart: endringer inkludert bestemmelser om offshore helikopteroperasjoner (forordning fra 2016)
• CBE-direktivet om trafikkbøter over landegrensene (fra 2015)

Konkurransepolitikk

• Styrking av nasjonale myndigheters rolle i håndheving av konkurranseregelverket for det indre marked (direktiv fra 2019)
• Søksmål og erstatning ved overtredelse av konkurransereglene (direktiv fra 2014)

Finansielle tjenester

• Innskuddsgarantidirektivet 2014 om garanti for innskudd i banker og kredittinstitusjoner
• Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer til Det europeisk råd for systemrisiko (ESRB) (2019)
• Revisjon av EUs finanstilsyn: endringer om sentrale motparter (EMIR 2.2) (fra 2019)

Miljø

• Takdirektivet 2016 om reduserte utslipp av visse forurensende stoffer til luft

Statistikk

• Statistikk over gass- og elektrisitetspriser til industrien (forordning fra 2016)
• Folke- og boligtellingen i 2021: gjennomføringsbestemmelser om geokoding (fra 2018)

Fremdriftsrapporten avslutter med at «The Joint Committee has reiterated its determination to work towards the rapid conclusion of these issues.» Rapporten viser også til undertegning av avtalen om EØS-midlene for perioden 2021-2028 og protokollen om markedsadgang for fisk mellom EU og Norge, og mellom EU og Island. De tre overordnede prioriteringene for EØS-midlene for perioden 2021-2028 er (i) grønn omstilling, (ii) demokrati, rettsstat og menneskerettigheter og (iii) sosial inkludering og motstandskraft.

Offentlig referat fra EØS-rådsmøte 28. mai 2024

Referat fra EØS-rådsmøte 28. mai 2024 ble offentliggjort i tilknytning til rådsmøtet 25. november 2024. Her ser vi nærmere på noen hovedpunkter fra møtet i mai, med særlig vekt på hva som ble sagt om etterslepet, jf. agendapunkt 5 «Vurdering av EØS-avtalen» (s. 7). Belgias utenriksminister Hadja Lahbib, som ledet møtet på vegne av EU-formannskapet den gangen, understreket at «We hope for increased efforts to conclude discussions on some important pending legislations. The Presidency would like to specifically mention the energy and financial services sectors, as well as the oldest pending acts in the package on genetically modified food and feed, as well as still pending acts in the field of competition.»

Visepresident Šefčovič holdt deretter innlegg på vegne av Kommisjonen. Han uttrykte tilfredshet med «our continued very close cooperation. You are, as we keep repeating, our closest and most integrated partners.» Han fremhevet særskilt at Norge siden forrige møte nå deltar i ASAP og EDIRPA. Han viste til fremdriftsrapporten som ble lagt frem før møtet, og hvilke saker man har oppnådd enighet om «(…) in key areas such as transport, climate and financial services, including several acts from the old backlog, which have been under discussion for years – such as ship inspection and the European Maritime Safety Agency file (…).» Enigheten kan tjene som inspirasjon til å løse saker som har stått stille i åresvis. «Where you flag to us issues that you consider to be exceptionally important, we listen, we can look for solutions and achieve results, on both old, complicated files that are part of the backlog, as well as new political priority files. I would like to encourage you to keep up the momentum, keeping in mind the obligation in Article 102 of the EEA Agreement (…).» Han viste deretter til GMO-forordningen fra 2003, som fortsatt ikke er innlemmet i EØS-avtalen. «Other examples where the old backlog is substantial are concentrated in the energy field. We appreciate your willingness to tackle the energy acquis backlog, as illustrated by the reply to the letter from Commissioner Simson specifically urging speedy incorporating of the Renewable Energy Directive, and we are looking forward to seeing the results.» Han satte dessuten pris på den betydelige fremgangen på området med det største etterslepet, nemlig finansielle tjenester, der Kommisjonen «are looking forward to further reduction of this backlog.» Šefčovič viste også til at antallet 103-saker fortsatt er høyt, og at ikrafttredelse av rettsakter som hører til disse sakene også blir berørt. Espen Barth Eide sa ifølge møtereferatet at «We need to deliver on the backlog. It is taken very seriously.»

For ytterligere informasjon, herunder innleggene fra EØS EFTA-statenes utenriksministre, vises det til referatet fra møtet. Debatten som etterfulgte rådsmøtet omhandlet «The role of the green transition in Europe’s competitiveness: challenges and opportunities.»  

Utenriksminister Espen Barth Eide kommenterte også etterslepet på møtet i Europautvalget 28. november, og sa da at til tross for fremgang med å redusere etterslepet på særlig finans- og matområdet, så er det viktig å jobbe videre med dette. Energi og Klima omtalte EØS-rådsmøtet slik: «EU-kommisjonens ansvarlige for EØS-avtalen, visepresident Maroš Šefčovič, ga klar melding om at han forutsetter at Norge innfører flere energidirektiver og mente at dette burde skje før neste møte i EØS-rådet som er 21. mai 2025. (…) Šefčovič nevnte konkret Fornybardirektivet fra 2018, Energibyggdirektivet, Energieffektiviseringsdirektivet og REMIT-forordningen. Den siste har som formål å bidra til mer velfungerende elektrisitets- og gassmarkeder i Europa. Det ble derimot lagt merke til på norsk side at Kommisjonens representant ikke nevnte Acer-forordningen. Dette er kanskje den mest kontroversielle saken som ligger på regjeringens bord.»

For ytterligere informasjon, se pressemelding fra Europakommisjonen, regjeringen og EFTA-sekretariatet.

Omtale av rådsmøtet:
Slik forbereder Norges utenriksminister seg på handelskrig med USA – Altinget.no, 25. november 2024
EU vil ha flere energidirektiver inn i EØS før mai, men det vil ikke Norge love – Energi og Klima, 26. november 2024