Formannskapet i Rådet for Den europeiske union roterer hver sjette måned mellom medlemsstatene. I løpet av halvårsperioden leder formannskapet møter på alle nivåer i Rådet og bidrar til å sikre kontinuitet i EUs arbeid her. Under Ungarns formannskap, som varer frem til 31. desember 2024, skal en ny Kommisjon utpekes og tiltre (2024-2029) og et nytt Europaparlament skal starte sitt virke (se egen sak om Europaparlamentets konstituering). Hovedoppgaven til det ungarske formannskapet vil være å tilrettelegge for denne overgangen. Formannskapsprogrammet kjennetegnes også av at det kun i begrenset omfang refererer til pågående og kommende lovgivningsforslag. Oversikt over hvilke saker som er ferdigbehandlet i Europaparlamentet for perioden 2019-2024 er tilgjengelig her (EPs legislative train). Utgangspunktet for Ungarns politiske prioriteringer er trioprogrammet til Spania, Belgia og Ungarn. I tillegg har Ungarn lagt frem syv hovedprioriteringer for sitt formannskap:

1. Europeisk konkurranseevne («New European Competitiveness Deal»)
2. Styrking av europeisk forsvarspolitikk
3. En konsekvent utvidelsespolitikk basert på måloppnåelse
4. Hindre ulovlig migrasjon
5. Forme fremtidens samhørighetspolitikk
6. En landbrukspolitikk med bønder i sentrum («A farmer-oriented EU agricultural policy»)
7. Håndtering av demografiske utfordringer

I det 44-siders formannskapsprogrammet redegjøres det for overordnede målsetninger i første del (s. 4-7), og deretter mer detaljert om agenda for ministerrådsmøtene (s. 7-40). For nærmere informasjon om foreløpig agenda for rådsmøtene under formannskapet, se også noten fra Danmarks utenriksdepartement til Folketinget om berammede møter, jf. vedlegg. Via hjemmesiden til formannskapet finner du ytterligere informasjon om formannskapet. De syv hovedprioriteringene til formannskapet er:

1. Europeisk konkurranseevne («New European Competitiveness Deal»)
Europeisk konkurranseevne skal fremmes og tiltak integreres i all politikkutforming gjennom en holistisk tilnærming. Formannskapet vil bidra til dette gjennom «the adoption of a New European Competitiveness Deal (…) in order to restore economic development and create the conditions for sustainable growth.» Her vil oppfølging av Letta-rapporten om det indre marked og Mario Draghis kommende rapport om EUs konkurranseevne være sentrale. Nærmere informasjon om den nye European Competitiveness Deal fremgår blant annet i rådskonklusjonene fra april 2024 (fra s. 6).

2. Styrking av europeisk forsvarspolitikk
Pågående konflikter viser at Europa trenger å styrke sin forsvarsevne og evne til krisehåndtering. Utover forsvarspolitiske allianser og samarbeid må EU derfor spille en større rolle i å garantere sin egen sikkerhet ved å styrke sin motstandskraft. Her vil formannskapet legge særlig vekt på å styrke European Defence Technological and Industrial Base, forsvarsanskaffelsessamarbeidet mellom medlemslandene (EDIRPA), samt bidra til gjennomføringen av EUs strategiske kompass, som definerer hovedretningen for EUs forsvarspolitikk. | Se eventuelt 2024 Progress Report on the Implementation of the Strategic Compass for Security and Defence.

3. En konsekvent utvidelsespolitikk basert på måloppnåelse
Formannskapet viser til at EUs utvidelse er en av unionens mest vellykkede politiske prosjekter. Det understrekes at utvidelsespolitikken fortsatt må være «meritbased, balanced and credible.» Fokuset er på Vest-Balkan: Vest-Balkans integrasjon er til fordel for EU både økonomisk, sikkerhetsmessig og geopolitisk. For ytterligere å utdype samarbeidet med regionen vil formannskapet invitere til et toppmøtet mellom EU og Vest-Balkan 28.-29. oktober. EU åpnet som kjent også tiltredelsesforhandlinger med Moldova og Ukraina allerede i juni, kort tid før Ungarn overtok formannskapet.| Her er nærmere informasjon om EUs utvidelsespolitikk.

4. Hindre ulovlig migrasjon
Migrasjonspresset som Europa står overfor medfører behov for et tettere samarbeid med land som befinner seg ved unionens ytre grenser. For å finne løsninger er tettere samarbeid med disse uunnværlig, så vel som med opprinnelses- og transittland. Illegal migrasjon og menneskesmugling må hindres. Formannskapet vil fokusere på de eksterne aspektene ved migrasjon, inkludert effektivt samarbeid med relevante tredjepartland, mer effektiv retur og diskusjoner i Rådet om «innovative solutions in the field of asylum». Blant konkrete tiltak nevnes ønske om at EU inngår flere partnerskapsavtaler med nøkkelland utenfor EU. I tillegg, som del av oppfølgingen av Schengen-samarbeidet og årlige prioriteringer, fremhever formannskapet beskyttelse av EUs ytre grenser og behov for EU-midler til dette formålet. For mer informasjon om EUs asyl- og migrasjonspolitikk, se omtale av Kommisjonens gjennomføringsplan for asyl- og migrasjonspakten i EU/EØS-nytt 20. juni 2024 og bakgrunnsinformasjon til Europautvalget 15. mars 2024.

5. Forme fremtidens samhørighetspolitikk
Formannskapet mener det bør gjøres mer for å redusere regionale forskjeller i EU for å fremme økonomisk, sosial og territorial samhørighet. Den niende rapporten om EUs samhørighetspolitikk (9th Cohesion Report) viser at det er fortsatt er betydelige gap mellom medlemsstatene og innenfor regioner. Det ungarske presidentskapet sikter mot å avholde en høynivådebatt om fremtidens samhørighetspolitikk i løpet av formannskapet.

6. En landbrukspolitikk med bønder i sentrum
Europeisk landbruk har aldri stått overfor så mange utfordringer som det gjør i dag. Ekstremvær forårsaket av klimaendringer, økte kostnader, import fra tredjeland og strenge produksjonskrav har senket næringens konkurranseevne. Summen av utfordringene har ført til at europeiske bønders livsgrunnlag trues. Her fremhever Ungarn at «It is essential to view agriculture not as a cause of climate change, but as part of the solution, by engaging farmers in adopting more sustainable production practices.» Europeiske bønder garanterer matsikkerhet, og matsuverenitet bør være en del av EUs strategiske autonomi, ifølge formannskapet. Å fremme bærekraftig landbruk er viktig for å balansere målene i EUs grønne giv og anstendig levestandard for bøndene. Formannskapet vil legge til rette for debatt om reform av EUs felles landbrukspolitikk (CAP) og fortsette forhandlingene om forslagene om dyretransport og nye genomiske teknikker. (jf. Europalov) Når det gjelder sistnevnte skriver Politico at Polen blokkerer teksten «citing concerns over a lack of rules on the patentability of such plants. The animal transport rules have been criticized especially by northern and southern member countries, which disagree with the journey length limits and temperature restrictions.»

7. Håndtering av demografiske utfordringer
Formannskapet vil arbeide med demografiske utfordringer i EU ved å tematisere mangelen på arbeidskraft og bærekraftige velferdssystemer. «Ageing society, green and digital transition, rural depopulation, increasing pressure on fiscal resources, and the changing world of work generate such demographic issues and challenges which need to be put into the spotlight.» Meddelelsen Demographic change in Europe: a toolbox for action fra oktober 2023 gir et godt grunnlag for å imøtekomme disse utfordringene, ifølge formannskapet.   

Formannskapsprogrammet omtaler også agenda for de ulike rådsmøtene nærmere i detalj. Her følger noen hovedpunkt:

General Affairs
Formannskapet vil ivareta den institusjonelle overgangen når ny Europakommisjon tiltrer og starte gjennomføring av EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029. Utover dette er sentrale tema for dette rådet:

• Årlig rettsstatsdialog: Ivaretakelse av rettsstatsprinsipper (herunder beskyttelse av artikkel 2 i the Treaty on the EU)
• Sikre åpenhet og integritet (gjennom blant annet Interinstitutional Body for Ethical Standards)
• EUs fremtid: Kartlegge reformer som trengs for en vellykket integrasjon (traktatreform)
• EU-utvidelse (EUs enlargement policy)
• Bekjempe antisemittisme: Ungarn vil etterstrebe å få vedtatt en Declaration on protecting and fostering Jewish life
• Nasjonale minoriteter: Håndheve rettigheter
• EU-UK: Styrke samarbeidet
• EU-Sveits: «Hungary will (…) contribute to the process where relations between the EU/Switzerland enter into a new phase»
• Tilknytningsavtale for Andorra og San Marino
• Fremtidsrettet samhøringhetspolitik: Målsetninger, oppbygning og gjennomføring

Økonomi og finans (ECOFIN)
Formannskapet vil fremme dialog om løsninger på EU-nivå som kan bidra til å gjennomføre EUs grønne og digitale omstilling på en effektiv måte. Fokus vil være på områder der EU-tiltak har reell merverdi på europeisk nivå og bidrar til makroøkonomisk stabilitet og velferd. Gjennomføring av det nye rammeverket for økonomisk styring er sentralt. Når det gjelder finansielle tjenester vil formannskapet jobbe videre med pågående lovgivningspakker og fremme videre diskusjon om EUs kapitalmarkedsunion og bankunion. Her fremheves revisjon av rammeverket for bankkrisehåndtering og innskuddsgaranti særskilt (se EPs legislative train og Europalov her og her). Lovgivningspakken for å fremme investeringer for ikke-profesjonelle investorer (the Retail Investment Strategy) er også høyt prioritert (omtalt i EU/EØS-nytt, 2. juni 2023). Rådet skal også diskutere en rekke lovgivningsforslag som omhandler digitalisering, blant annet betalings- og e-pengetjenestedirektiv (forslag 2023), endringsbestemmelser til prospekt-, markedsmisbruks- og verdipapirmarkedsforordningene og forordningsforslaget om digital euro. Agenda for forslag ECOFIN for øvrig har på sin agendaen fremgår på s. 22 (møte 5. november 2024) og på s. 25 (for møtet 10. desember 2024).

Utenrikssaker (Foreign Affairs Council)
Formannskapet vil bidra til å styrke EUs kapasitet som en global aktør. På rådsmøtene er faste agendaposter Ukraina, situasjonen i Midtøsten og Vest-Balkan. Når det gjelder Ukraina vil formannskapet fortsette arbeidet «based on the previous decisions and guidelines set by the European Council», og fremme koordinering til støtte for gjenoppbyggingen av Ukraina, med fokus på the Ukraine Facility. Formannskapets prioritering når det gjelder Vest-Balkan fremgår ovenfor. Øvrige saker på agendaen er: Tyrkia: «Hungarian Presidency will (…) seek to give new impetus to deepening strategic cooperation in areas of common interest, and to promote the EU-Türkiye political dialogue, with regard to Türkiye’s status as a candidate country», Kypros (forhandlinger), samt å fremme transatlantisk partnerskap (EU-NATO-relasjoner og TTC). WTO-reform står også på agendaen.

Innen naboskapspolitikken er EUs østlige parnerskap viktig, med særlig fokus på energisikkerhet, alternative handelsruter og regional stabilitet. Gjennomføring av meddelelsen om et fornyet partnerskap med naboer i Sør fremheves. Formannskapet vil videre støtte en fordypning av forsvars- og sikkerhetssamarbeidet innen kontraterrorisme, og håndtere utfordringer ved illegal migrasjon. Utover å styrke eksisterende partnerskap i Nord-Afrika (Tunisia og Egypt) vil formannskapet arbeide for at flere avtaler kan inngås med de øvrige landene i regionen (Mauritania, Senegal og Tsjad). Krigen i Midtøsten (Israel-Hamas) omtales særskilt på s. 15. Her fremheves blant annet at «Our common objective is to prevent a regional escalation of the conflict, alleviate the suffering of innocent civilians, and resolve the humanitarian crisis.» Formannskapet vil styrke forbindelsene mellom EU og Asia, der en balansert tilnærming overfor Kina er hovedmålet: «In EU-China relations, we consider constructive dialogue on the economy and strategic security particularly important». Utenrikspolitisk vil også formannskapet arbeide for å fremme the Global Gateway Strategy i medlemsstatene, og vedta the 2025 Flagship Projects list. Handelspolitisk vil formannskapet evaluere nåværende Generalised Scheme of Preferences (GSP)-lovgivning og arbeide for å avslutte pågående frihandelsavtaleforhandlinger (se oversikt her). Formannskapet vil også fortsette forhandlingene om den økonomiske sikkerhetspakken som Kommisjonen la frem i januar, the Economic Security Package (jf. omtale i EU/EØS-nytt 30. januar 2024).

Felles sikkerhets- og utenrikspolitikk: EU må være rede til å beskytte sine innbyggere og til å bidra internasjonal fred og sikkerhet ved å reagere raskt og effektivt i konflikter og kriser utenfor sine grenser. Her vil formannskapet fortsette gjennomføringen av EUs strategiske kompass for sikkerhet og forsvar og de tre hovedpilarene i CSDP, herunder å bidra til å sette opp EU Rapid Deployment Capacity. Formannskapet vil også fremme en strategisk dialog om PESCO (jf. PESCO Strategic Review). Øvrige punkt på agendaen er forskningsfremme, innovasjon og økt forsvarskapasitet. Her er dialog om fremtiden til European Defence Fund (EDF), en styrking av the European Defence Technological and Industrial Base, målene i Defence Industrial Strategy (EDIS) og forordningsforslaget om EDIP sentrale. Ifølge Politico er et sentralt spørsmål til sistnevnte kriteriene for hvilke selskaper som skal ha tilgang til midler.

Justis (Justice and Home Affairs Council)
EUs strategiske agenda (2024-2029) er utgangspunkt for arbeidet i Rådet og prioriteringene innen justis- og innenriksfeltet. En hovedprioritet for formannskapet er å styrke Schengen-områdets motstandskraft og overvåke gjennomføring av prioriterte tiltak (jf. Schengen Evaluation and Monitoring Mechanism). Videre vil Ungarn arbeide for Romanias og Bulgarias fulle tiltredelse til Schengen «by fostering a consensus in the Council on the lifting of border controls at the internal land borders of Romania and Bulgaria». Formannskapet søker også å avslutte forhandlingene om revisjon av visumfritaksmekanismen. Styrket sikkerhet for EUs innbyggere er også et hovedmål, og særlig fokus vil rettes mot terrorismebekjempelse og kamp mot organisert kriminalitet. Utover dette er cyberkriminalitet, herunder lovarbeidet med å bekjempe seksuelle overgrep mot barn på nettet (CSAM-forordningen), sentrale tema. Når det gjelder CSAM-forordningen forventes forhandlingene å bli utfordrende (se omtale i EU/EØS-nytt 21. november 2023). Lovgivningsarbeidet for å bekjempe korrupsjon fortsetter (jf. omtale i EU/EØS-nytt 12. mai 2023), samt arbeidet med å støtte ofre for kriminalitet. Når det gjelder kunstig intelligens vil formannskapet «explore the possibilities for the use of AI in the justice sector, following the adoption of the AI Act, in particular to improve access to justice», i tillegg til å å følge opp e-Justice Strategy and Action Plan 2024–2028. Ytterligere agendapunkt for rådsmøtene i oktober og desember fremgår på s. 27-32.

Den eksterne dimensjonen av asyl- og migrasjon er viktig for Ungarn: «Addressing the root causes of migration, as well as the facilitation and development of cooperation with key countries of origin and transit are essential for dealing with the long-term challenges posed by migration.» Vest-Balkan og landene langs Silkeveien er prioriterte områder. Integrasjonen av Vest-Balkan spiller en sentral rolle i å garantere EUs sikkerhet. Her vil Ungarn fortsette dialogen innen rammen av EU-Western Balkans Justice and Home Affairs Dialogue. Når det gjelder transatlantiske forbindelser vil samarbeidet innen EU-US Justice and Home Affairs Dialogue fortsette, med fokus på forhandlingene om en avtale om å lette tilgangen til elektroniske bevis i etterforskning i straffesaker.

Mijø og klima (Environment Council)
Diskusjon om gjennomføring av målene definert i EUs grønne omstilling, vellykket gjennomføring av 2030-målene i Klar for 55-pakken og overgang til en klimanøytral sirkulærøkonomi er sentrale prioriteringer. Her vil formannskapet fremme samarbeid mellom medlemsstatene og EU-kommisjonen om de nasjonale energi- og klimaplanene. Formannskapet ønsker videre å bidra til å opprettholde EUs ledende rolle i global klimapolitikk, og bidra til prosessen med å definere et ambisiøst mellomliggende klimamål for 2040. Arbeidet med et rådsvedtak forut for COP29 er viktig, som grunnlag for EUs posisjonen ved FNs klimakonvensjon i november i Baku (COP29). En rekke internasjonale begivenheter vil foregå under formannskapet, og her nevnes særlig the 16th session of the Conference of the Parties to the Convention on Biological Diversity (CBD COP16), se innspill fra EU her. Ungarn vil følge opp handlingsplanen for nullforurensning gjennom å videreføre forhandlinger om rettsakter som forslag til forordning om reduksjon av mikroplast i miljøet som følge av utilsiktet forurensning fra dekk, tekstiler og plastgranulat (jf. omtale i EU/EØS-nytt 23. oktober 2023), forslag til direktiv om jordhelse, kjemisk tilstand under vanndirektivet, i tillegg til lovgivningspakken One Substance One Assessment. Formannskapet vil også søke å oppnå politiske enighet om avfallsrammedirektivet (revisjonsforslag 2023) gjennom videre forhandlinger. Det samme gjelder for ELV-direktivet om kasserte kjøretøy (revisjonsforslag 2023) og forslaget til grønnvaskingsdirektiv (miljøpåstander). For sistnevnte handler den største uenigheten mellom EU-landene og Europaparlamentet om hvor mye bevis selskaper må gi for å underbygge miljøpåstander. EP ønsker strenge regler for verifisering. EU-delegasjonens halvårsrapport om miljø- og klimaarbeidet fra 14. august 2024 omtaler også det ungarske formannskapet nærmere (se s. 19).

Rådet for sysselsetting, sosialpolitikk, helse og forbrukersaker
Ifølge formannskapet er den største utfordringen innen sysselsettingspolitikken i EU arbeidskraftmangel. Mangelen er et betydelig hinder for næringslivsutvikling. For å skape en bærekraftig økonomi og fremme EUs konkurranseevne er det nødvendig med mer effektive sysselsettingsstrategier. Formannskapet har som mål å fremme en høyere sysselsetting blant den inaktive befolkningen i arbeidsfør alder. Et felles mål er gjennomføringen av sysselsettingspolitiske forpliktelser på EU-nivå i tilknytning til EUs søyle for sosiale rettigheter (the European Pillar of Social Rights). Når det gjelder diskriminering ønsker Ungarn å fremme forhandlinger om forslaget til ikke-diskrimineringsdirektivet: vern mot diskriminering utenfor arbeidslivet (revisjonsforslag 2008). Også Traineeship-direktivet står på agendaen for rådsmøtene. For nærmere omtale av formannskapets prioriteringer på arbeidsområdet, se EU-delegasjonens halvårsrapport for arbeids- og sosialpolitikk for 1. halvår 2024 (formannskapet omtales fra s. 9). Se også halvårsrapporten om forbruker, oppvekst og likestilling fra EU-delegasjonen for første halvår 2024 når det gjelder oppdatering på disse områdene. Øvrig agendapunkt for dette rådet fremgår for øvrig på s. 34-38 i dette dokumentet

Innen helse vil formannskapet søke å legge til rette for fremgang i forhandlingene om EUs legemiddelpakke i tillegg til å rette fokus på hjerte- og karsykdommer. Her sikter formannskapet mot vedtak av rådskonklusjoner. Ifølge Politico har formannskapet berammet 20 tekniske møter for å gjennomgå forslagene i legemiddelpakken. De mest kontroversielle elementene er hvor lenge et nytt legemiddel kan beskyttes mot konkurranse. Danmark har vært blant de toneangivende når det gjelder å forlenge tidsrammen for databeskyttelse til industrien. Europaparlamentet vedtok sin posisjon til legemiddelpakken i april (se omtale i EU/EØS-nytt av Europaparlamentets posisjon 16. april 2024). Gjennomføringen av strategien «EU Strategic Framework on Health and Safety at Work 2021-2027» er også et sentralt punkt i formannskapsprogrammet.

Rådet for utdanning, ungdom, kultur- og idrett
Innen utdanning får formannskapet i oppgave å videreforhandle the Higher Education Package, som inkluderer en rekke anbefalinger (se omtale i EU/EØS-nytt 9. april 2024). For ytterligere omtale av det ungarske formannskapet, se halvårsapporten fra utdanningsråden ved EU-delgasjonen, våren 2024 (s. 12).

Rådet for samferdsel, telekommunikasjon og energi
I tråd med EUs digitale tiår vil formannskapet evaluere resultat og diskutere fremtidige mål og veien dit innen telekommunikasjon, digitalisering og cybersikkerhet. Innen telekommunikasjon vil formannskapet diskutere «How to master Europe’s digital infrastructure needs» som oppføling av hvitboken om digital infrastruktur fra februar 2024. Formannskapet vil også styrke båndene til BEREC og organisere en konferanse om «the future of the telecommunications sector.» Formannskapets digitale agenda inkluderer evaluering av gjennomføringen av Digital Services Act og Digital Markets Act, i tillegg til ulike forberedelser til gjennomføring av blant annet forordningen om kunstig intelligens, «eIDAS2»-forordningen og EU-rammeverket for samvirke mellom digitale offentlige tjenester i Europa. Videre sikter formannskapet mot å presentere en studie (utarbeidet av Kommisjonen) om behov for å revidere postdirektivet. Dette skal ifølge formannskapet skje på et arbeidsgruppemøte som er berammet i oktober. Innen cybersikkerhet vil formannskapet etterstrebe sammenheng i EUs regelverk. Det er nå på tide å «conduct another horizontal discussion, potentially laying the groundwork for the review of the 2017 recommendation», fremhever formannskapet. På agendaen for rådsmøtet 6. desember står det også oppført et punkt om «Conclusions on the future mandate of the European Union Agency for Cybersecurity.»

Med utgangspunkt i blant annet rapporten State of the Energy Union og energiunionens fremtid (jf. forordningen om styringssystem for energiunionen og EUs klimainnsats) planlegges det diskusjoner i ulike fora (se eksempelvis Strategic Energy Technology Plan-konferansen i november) om gjennomføringen av de energipolitiske målene i de nasjonale energi- og klimaplanene i medlemsstatene, «klar for 55»-pakken, forsyningssikkerhet, utvikling av strømnettet, fornybar energi og energieffektivitet. Geotermisk energi er også høyt prioritert av formannskapet, som vil etterstrebe vedtak av rådskonklusjoner om «the promotion of geothermal energy and reducing related financing risks in the context of the decarbonisation of the energy sector.»

På transportområdet vil formannskapet rette søkelys på bedre konnektivitet, transportsikkerhet og miljøhensyn. Dette inkluderer videre forhandlinger om rettsaktene i passasjerpakken 2023 (omtalt i EU/EØS-nytt 7. desember 2023) og andre utestående rettsakter på transportområdet, herunder førerkortdirektivet (revisjonsforslag 2023), forslaget om fullbyrdelse av førerkortinndragelser med virkning i hele EU, rammeverk for beregning og rapportering av transportrelaterte klimautslipp og forordningsforslaget om revisjon av forordningen om Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) (forslag 2023) (del av skipsfartspakken 2023).

Rådet for konkurranseevne (indre marked, industri, forskning og rommet)
Den overordnede prioriteringen til det ungarske formannskapet er å styrke europeisk konkurranseevne. Spørsmålet bør behandles på en horisontal måte og involvere næringslivsaktører i EU med sikte på å vedta en «a New European Competitiveness Deal». Det indre markedet er motoren i EUs økonomiske vekst, og formannskapet vil følge opp konklusjonen i Letta-rapporten (se skriftlig svar fra utenriksminister Barth Eide om rapporten). Parallelt vil formannskapet spille en aktiv rolle i diskusjonen og oppfølgingen av Mario Draghis kommende rapport om fremtiden for europeisk konkurranseevne. En policy-debatt om EUs fremtidige konkurransekraft står på agendaen for møtet 26. september.

Av konkrete lovgivningssaker vil formannskapet arbeide for enighet i Rådet om revisjonen av betalingsforordningen (2023-forslag) om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner, med mål om å kunne starte triologiforhandlinger med Europaparlamentet. Forslaget var en viktig del av Ursula von der Leyens kamp for SMEs i 2023, og gir regler som skal forbedre betalingsdisiplinen i handelstransaksjoner. Man oppnådde ikke enighet i Rådet under spansk og belgisk formannskap, og enkelte medlemsland har også tatt til orde for å forslaget bør trekkes, ifølge Politico. Når det gjelder statsstøtte ønsker formannskapet debatt om statsstøttereglene. På forbrukerområdet vil formannskapet søke å fremme forhandlingene om direktivforslaget om alternativ tvisteløsning på forbrukerområdet (endringsbestemmelser), passasjerpakken 2023, revidert leketøysforordning og revidert vaskemiddelforordning (2023).

Immaterialrett: Regler for immaterielle rettigheter spiller en nøkkelrolle i å øke konkurranseevnen til europeiske virksomheter. For å fremme et forutsigbart lisensieringsmiljø søker formannskapet å oppnå mest mulig fremgang i forhandlingene om patent- og beskyttelsessertifikatpakken 2023, særlig når det gjelder forslaget til ny forordning om supplerende beskyttelsessertifikater for legemidler (revisjon). Når det gjelder forslaget til rammeverk for lisensiering av essensielle standardpatenter, er det ifølge Politico skarpe fronter mellom de som støtter patentholderne, og ibruktakerne og deres støttespillere.

Når det gjelder forskning og utdanning er det viktig å håndtere fragmenteringen i ERA. Her vil formannskapet se nærmere på evalueringen av ERAs politiske agenda for 2022–2024, samt rapporten om gjennomføringen av den nye europeiske innovasjonsagendaen. På agendaen for rådsmøtet 29. november står vedtak av en rekke rådskonklusjoner, blant annet om partnerskap i sirkulær bioøkonomi (BIOEAST partnership) og innen avanserte materialer (som et svar på meddelelsen «Advanced Materials for Industrial Leadership» fra Kommisjonen 27. februar 2024).

For å sikre en EU-omfattende tilnærming til regulering av rommet vil formannskapet legge til rette for diskusjoner når forslaget til ny romlov (EU Space Law) presenteres (se evt. denne meddelelsen). I tillegg til å beskytte nasjonale sikkerhetsinteresser antas forslaget å kunne gi en ramme for kollektivt å øke motstandskraften til romsystemer og tjenester i EU. I tråd med dette planlegger formannskapet å vedta rådskonklusjoner om midtveisvurderingen av EUs romprogram og å styrke europeisk kompetanse i romsektoren.

For informasjon om Agriculture and Fisheries Council, se nærmere informasjon på s. 25 i formannskapsprogrammet. Mer detaljert agenda for rådsmøtene fremgår fra s. 48 i dette dokumentet.

Kritikk av formannskapet
Et formannskap skal utøves nøytralt og upartisk, og ofte må formannskapslandet sette egne interesser i bakgrunnen for å oppnå enighet mellom EUs medlemsstater. Ungarn har i starten av sitt formannskap mottatt kritikk fra ulike hold for statsminister Orbans besøk til Russland nå i sommer, jf. blant annet omtale på Europaportalen.se og Kommisjonspresident Ursula von der Leyens tale i Europaparlamentet 18. juli, der hun uttalte at «This so-called peace mission was nothing but an appeasement mission.» At formannskapet ikke gir Ungarn mandat til å drive utenrikspolitikk på vegne av EU, fremhever også representanter fra Finlands, Estlands, Latvia, Litauens, Polens, Luxembourg og Danmarks parlament i et brev til det ungarske parlamentet.