Strategisk agenda for 2024-2029
Hvert femte år blir EUs ledere enige om EUs politiske prioriteringer for de neste 5 årene. Stats- og regjeringssjefene i EU vedtok EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029 den 27. juni. Strategien blir til i dialog mellom EUs ledere, nasjonale ministre, EU-institusjoner og de politiske gruppene i Europaparlamentet, og tjener som inspirasjon for Europakommisjonens politiske prioriteringer som utarbeides før neste 5-års periode, og etter hvert også for Kommisjonens årlige arbeidsprogram. På det uformelle statsministermøtet i Granada 6. oktober 2023 debatterte EU-lederne for første gang agendaen for perioden 2024-2029 (jf. EU/EØS-nytt 10. januar 2024). Her kan du lese mer om hvordan strategien har blitt til.

EUs strategiske agenda for perioden 2024-2029 legger vekt på følgende tre hovedområder:

Et fritt og demokratisk Europa – dette innebærer å:

• opprettholde europeiske verdier i EU
• fremme EUs verdier globalt

Et sterkt og sikkert Europa – dette innebærer å:

• sikre at EUs handlinger eksternt er koordinert (omhandler EUs rolle globalt og videre støtte til Ukraina)
• styrke EUs sikkerhet og forsvar og beskytte EUs borgere
• forberede en større og sterkere union (EU-utvidelser og interne reformer)
• etterstrebe en helhetlig tilnærming til migrasjon og grenseforvaltning

Et velstående og konkurransedyktig Europa – dette innebærer å:

• styrke EUs konkurranseevne (fordype EUs indre marked innen energi, finans og telekommunikasjon)
• fremme EUs grønne og digitale omstilling (bidra til et forutsigbart rammeverk, støtte Europas produksjonskapasitet for netto-null teknologi og bygge «a genuine energy union»)
• fremme et innovasjons- og næringsvennlig miljø («better regulation»)
• samhørighetspolitikk (opprettholde EUs sosiale dimensjon, styrke helsesamarbeidet og fremme livslang læring)

Europaparlamentet, Rådet og Europakommisjonen inviteres til å omsette prioriteringene «into action during the next institutional cycle.»

Analyse av den strategiske agendaen
I en briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS), «Strategic Agenda 2024-2029: Continuity or paradigm shift?», sammenliknes agendaen for 2024-2029 med forrige periode. Et hovedtrekk er at antallet prioriteringer nå er kuttet ned til kun 3, i tillegg til at demokrati nå er en egen hovedprioritet. Det er heller ikke spesifikk referanse til klima, miljø eller sosiale saker i hovedprioritetene (disse fremkommer nå i underkategorier). Briefingen fra EPRS analyserer en rekke politikkområder i forhold til tidligere agenda knyttet til hva som er videreført, utdypet, endret og utelatt. (Se detaljer fra s. 13 i dokumentet per politikkområde). Som konklusjon skriver EPRS at: «The findings show that the Strategic Agenda 2024-2029 constitutes an important shift in the EU's political priorities (…). The most obvious changes are the significance of security and defence, the importance granted to enlargement, the addition of new elements on EU competitiveness, and the salience of democracy inside the Union and elsewhere, which is a headline priority for the first time. (…) At the same time, there is a substantial degree of continuity with the topics contained in the Strategic Agenda 2019-2024.»

Kommisjonspresident Ursula von der Leyens politiske prioriteringer for 2024-2029
Et annet sentralt politikkdokument for kommende kommisjonsperiode er Ursula von der Leyens politiske prioriteringer: «Political Guidelines for the next European Commission 2024−2029». Retningslinjene ble presentert den 18. juli, rett før von der Leyen fikk fornyet tillit av Europaparlamentet til fem nye år som kommisjonspresident. Prioriteringene gir en pekepinn på hva som vil bli innholdet i Kommisjonens arbeidsprogram og fokus i kommende mandatperiode: «They are not an exhaustive work programme but aim to steer our common work.» (s. 5) Agendaen reflekterer også Rådets strategiske agenda (jf. omtale ovenfor), med fokus på forsvar, sikkerhet og konkurranseevne. Nedenfor følger et sammendrag av hovedpunktene i von der Leyens politiske agenda, som har følgende hovedfokus: «Defence and security. Sustainable prosperity and competitiveness. Democracy and social fairness. Leading in the world and delivering in Europe.» Ursula von der Leyen minner innledningsvis om hva som EU har oppnådd de siste fem årene, fra EUs grønne omstilling til gjennomføring av EUs sosiale søyle. EU må jobbe videre mot disse målene, samtidig som fokuset nå må være å gjennomføre det man har oppnådd enighet om. «This is why I want to define a set of focused and collective objectives for 2030 and beyond, with clear targets and outcomes in these priority areas.»

Bærekraftig velstand og konkurranseevne
Dette punktet er en hovedprioritet i kommisjonspresidentens politiske dagsorden. I sitt videre arbeid vil von der Leyen trekke på den kommende rapporten fra Mario Draghi. EU trenger en ny velstandsplan (European Prosperity Plan), som blant annet inkluderer et styrket indre marked og tiltak for å gjøre næringsvirksomhet i EU enklere, en ny industriavtale (Clean Industrial Deal) for avkarbonisere og redusere energiprisene, og tiltak for å fremme europeisk konkurranseevne.

Making business easier: Blant tiltak for å gjøre næringsvirksomhet enklere i EU fremhever von der Leyen at alle EU-kommisærene vil få i oppgave å redusere administrative byrder: «less red tape and reporting, more better enforcement, faster permitting.» En egen kommissær (visepresident) vil også få ansvar for gjennomføring og forenkling av EU-lovgivning. For å hjelpe nye virksomheter vil von der Leyen foreslå «a new EUwide legal status to help innovative companies grow», i tillegg til andre tiltak for å hjelpe særlig små og mellomstore virksomheter (se ytterligere tiltak på s. 7).

A Clean Industrial Deal: Foruten å gjennomføre eksisterende rammeverk for 2030-målene trenger EU en ny «Clean Industrial Deal» som skal fremme avkarbonisering og industriell vekst. Avtalen vil også være et virkemiddel for å nå målet om 90% reduksjon av klimautslipp innen 2040, og skal komme på plass i løpet av de første 100 dagene i Kommisjonens mandatperiode. Forslag til en «Industrial Decarbonisation Accelerator Act» skal også fremmes. Policydokumentet fremhever en rekke andre tiltak for å fremme fornybar energi, herunder et nytt «Clean Trade and Investment Partnerships» som skal bidra til å sikre tilførsel av råvarer, ren energi og teknologi fra hele verden.

Økonomisk motstandsdyktighet: Sirkulærøkonomien i EU skal fremmes gjennom en ny Circular Economy Act som skal bidra til markedsetterspørsel for gjenbruk og et indre marked for avfall, særlig når det gjelder kritiske råmaterialer. En ny kjemiindustripakke skal også legges frem som skal forenkle REACH og «provide clarity on» evighetskjemikalier (PFAS). Å gjøre EU mer uavhengig er også et mål innen helse- og legemiddelsektoren. Her vil von der Leyen foreslå en Critical Medicines Act for å redusere avhengighet på legemiddelområdet, særlig for produkter der det er få produsenter.

Økt produktivitet med økt teknologibruk: von der Leyen vil legge frem tiltak for at EU skal bli ledende innen kunstig intelligens (KI). I løpet av de første 100 dagene vil hun sikre tilgang til superdatabehandlingskapasitet for oppstartsselskaper innenfor KI gjennom blant annet et «AI Factories initiative». Europa har behov for en datarevolusjon, og derfor vil von der Leyen også legge frem en European Data Union Strategy.

Forskning og innovasjon i sentrum av økonomien: Økte forskningsmidler skal fokuseres på strategiske prioriteringer, og Det europeiske forskningsrådet og Det europeiske innovasjonsrådet vil utvides. Kommisjonen vil foreslå en ny European Biotech Act i 2025, for å lette overgang fra laboratorium til fabrikkproduksjon og markedsføring. Rettsakten vil være del av en bredere Strategy for European Life Sciences som vil se på hvordan EU kan støtte grønn og digital omstilling og utvikle høyverditeknologier.

Investeringer: «This will be an investment Commission», fremhever von der Leyen. For å få tilgang til kapital vil EU se nærmere på hvilke barrierer som begrenser finansiering av innovasjon i EU. Kommisjonen vil i den forbindelse se nærmere på forslaget i Enrico Lettas rapport om en European Savings and Investments Union. Offentlige anskaffelser kan også være en innfallsvinkel: Kommisjonen vil i den forbindelse foreslå en revisjon av innkjøpsdirektivet (Public Procurement Directive), der europeiske produkter kan gis fortrinn ved offentlige innkjøp innen visse strategiske sektorer. I tillegg vil Kommisjonen foreslå opprettelse av et europeisk konkurransefond som skal fremme Important Projects of Common Interest (IPCEIs): «I will make IPCEIs simpler and faster to get financed and off the ground. The first new set of common projects will be proposed in early 2025.» Retningslinjene omtaler også en rekke tiltak for å fremme kompetanse og sysselsetting (s. 12).

Forsvar og sikkerhet
Politikkområdet «A new era for European Defence and Security» fokuserer innledningsvis på Ukraina og redegjør deretter for ulike initiativ for å styrke EUs forsvarsberedskap og sikkerhet. Når det gjelder Ukraina er «The best investment in European security is investing in the security of Ukraine.» Et hovedfokus i EUs forsvarspolitikk vil være å etableringen av en forsvarsunion. For å koordinere arbeidet vil von der Leyen utpeke en forsvarskommissær. Innen 100 dager fra tiltredelsen skal også en hvitbok om the Future of European Defence presenteres, for å ramme inn tilnærmingen og identifisere investeringsbehov: «We need to spend more, spend better, spend together.» Blant tiltakene som nevnes er oppbygging av det europeiske forsvarsfondet og styrkingen av EDIP for å stimulere til felles anskaffelser: «We will create a true Single Market for Defence products and service, enhancing production capacity and fostering joint procurement.» Et annet tiltak vil bli gjennom flaggskipsprosjekter. Disse bør fokusere på EUs største (felles), grensekryssende trusler. Kommisjonen vil foreslå slike i samarbeid med medlemsstatene. Interesse for et europeisk luftskjold og cyberforsvar nevnes her særskilt.

Europa trenger også styrket krise- og sikkerhetsberedskap. Von der Leyen vil starte arbeidet med å utforme en strategi for en beredskapsunionen (Preparedness Union Strategy), og ta inspirasjon fra den kommende rapporten om EUs sivile og militære beredskap som Sauli Niinistö har fått i oppdrag å forfatte. En ny strategi for å støtte tiltak mot folkehelsetrusler (inkludert felles anskaffelser og lagring) skal også presenteres. Sikkerhetsaspektet skal også integreres i all lovgivning og politikkutforming, gjennom forslaget til en intern sikkerhetsstrategi for Europa (European Internal Security Strategy). Europol skal få doblet sine ansatte (over tid), i tillegg til et styrket mandat. Økt myndighet til the European Public Prosecutors’ Office vil også være nødvendig for å undersøke alvorlig, grensekryssende kriminalitet. Videre vil Kommisjonen legge frem en ny handlingsplan mot narkotikahandel. Bedret grenseforvaltning er også sentralt, inklusivt en styrking av Frontex. Her foreslår von der Leyen en tredobling av ansatte i den europeiske grense- og kystvakten. Utvikling av en EU Visa Policy Strategy for å kunne sikre grensene bedre, er et annet tiltak.

Migrasjon: Å levere på og gjennomføre asyl- og migrasjonspakten er viktig. Gjennomføringen vil være en dynamisk prosess, og EU trenger en europeisk migrasjon- og asylstrategi, fremhever von der Leyen.

Sosial rettferdighet: Støtte folk og styrke samfunn
Et hovedpunkt i programmet her er sosial rettferdighet i en moderne økonomi. En ny handlingsplan for gjennomføringen av EUs søyle for sosiale rettigheter vil fokusere på ulike tiltak. Von der Leyen vil legge frem et veikart Quality Jobs Roadmap (sammen med arbeidslivets parter) som skal fremme gode arbeidsforhold og rettferdig lønn. Budsjettet skal økes for å fremme en rettferdig omstilling, en ny Pact for European Social Dialogue skal legges frem tidlig i 2025, i tillegg til utformingen av en strategi (EU Anti-Poverty Strategy) for å bekjempe fattigdom. Boligkrisen som rammer millioner av familier og unge folk skal også håndteres gjennom blant annet utnevnelse av en boligkommissær. I tillegg vil von der Leyen legge frem en plan for rimelige boliger (European Affordable Housing Plan). En kommissær vil få ansvar for å fremme rettferdighet mellom generasjonene. Likestilling skal fremmes gjennom å oppdatere LGBTQ-strategien og utvikling av en ny antirasismestrategi post 2025 og en ny likestillingsstrategi post 2025.

Matvaresikkerhet, vann og natur: opprettholde livskvalitet
«Farming is a core part of our European way life - and it must always stay that way.» Konsultasjonsprosessen Strategic Dialogue on Agriculture vil snart presentere sine anbefalinger, og innen 100 dager etter tiltredelse vil von der Leyen presentere en visjon for hvordan EU kan sikre langsiktig konkurranse- og bærekraft i jordbruk- og matsektoren.

Klimatilpasning, beredskap og solidaritet: En europeisk klimatilpasningsplan som skal støtte medlemsstatenes beredskap og planlegging, og en European Water Resilience Strategy, skal presenteres.

Beskyttelse av demokratiet
«Our democratic systems and institutions are under attack». Mer må gjøres for å beskytte demokratiet, og von der Leyen vil foreslå etablering av et nytt demokratiskjold (European Democracy Shield) for å motvirke utenlandsk manipulasjon på nett. Et eget nettverk av faktasjekkere (tilgjengelig på alle EU-språk) skal etableres. Arbeidet med å styrke rettssikkerheten vil fortsette, blant annet gjennom overvåking, rapportering og gjennomføring av anbefalinger (se Rule of Law report 2024). Kommisjonen vil også styrke koblingen mellom overholdelse av rettsstatsprinsipp og utbetalingen av EU-midler. Ytringsfrihet skal fremmes ved gjennomføring av (bl.a.) the European Media Freedom Act.

Et globalt Europa
«We have entered an age of geostrategic rivalries (...). We are seeing a weaponization of all types of policies, from energy to migration and the climate», fremhever von der Leyen. Dette gjør den internasjonale rettsorden frynsete og globale institusjoner mindre effektive. EUs sikkerhets- og utenrikspolitikk må reflektere endringene. EU-utvidelse betraktes som et «geopolitisk imperativ», samtidig som medlemskap må være basert på måloppnåelse i forhold til EUs medlemskapskriterier. EU vil her støtte kandidatlandene i denne prosessen. EU vil også søke en mer strategisk tilnærming til sitt nærområde Middelhavet, der en egen kommissær vil få ansvar for å fremme partnerskap og investeringer.

EU trenger en ny økonomisk utenrikspolitikk gjennom: (1) økt europeisk konkurransekraft (ulike tiltak nevnes), (2) handelspolitiske tiltak (diversifiserte og motstandsdyktige forsyningskjeder, reform av WTO og proteksjonistiske tiltak) og (3) fremme av ulike partnerskap (gjennom Global Gateway, strategiske partnerskap med India og samarbeid med ASEAN, Japan, Korea, New Zealand, Australia, Afrika og Latin-Amerika og Karibia). (Jf: EU/EØS-nytt omtalte av Kommisjonens økonomiske sikkerhetspakke den 30. januar 2024).

En ambisiøs reformdagsorden: Delivering together and preparing our Union for the future
Her omtaler von der Leyen innledningsvis behovet for et styrket EU-budsjett. Videre vil også EU trenge en ambisiøs reformagenda for å sikre at en utvidet union kan fungere hensiktsmessig. Innen 100 dager etter tiltredelse vil Kommisjonen presentere sine preenlargement policy reviews. En traktatsendring vil kunne forbedre unionen, fremhever von der Leyen, som vil fremme forslag for å styrke EUs handlingsevne. Europaparlamentets rolle i EUs lovgivningsprosess omtales særskilt. Ursula von der Leyen lover å styrke samarbeidet om TEUF artikkel 225. Europaparlamentet kan i henhold til denne «med et flertal af sine medlemmer anmode Kommissionen om at fremsætte passende forslag om spørgsmål, som efter dets opfattelse kræver udarbejdelse af en EU-retsakt til gennemførelse af traktaterne. Hvis Kommissionen ikke fremsætter noget forslag, giver den Europa- Parlamentet en begrundelse herfor.» En revisjon av rammeavtalen for samarbeid mellom Kommisjonen og Europaparlamentet er også ønskelig, for å styrke dialog, åpenhet og informasjonsflyt.

Ytterligere lesning
Her er lenke til talen som von der Leyen holdt da hun la frem sitt politiske program i Europaparlamentet 18. juli.
En kort oppsummering av innholdet i retningslinjene fremgår i denne EU-noten til Folketinget i Danmark.
Her er EU-sjefens grønne prioriteringer – artikkel i Altinget.no, 7. august 2024
EU vil lovfeste 90 prosents utslippskutt i 2040, lover Ursula von der Leyen – artikkel i Energi og Klima, 18. juli 2024