Den 15. mai vedtok Europakommisjonen sin syvende fremdriftsrapport om gjennomføringen av EUs sikkerhetstrategi for perioden 2020-2025 (EU Security Union Strategy). Rapporten gir en oversikt over gjennomføring av strategien siden den ble vedtatt i 2020, og fokuserer på 5 nøkkelområder:

• Beskyttelse av EUs fysiske og digitale infrastruktur
• Bekjemping av terrorisme og radikalisering
• Bekjemping av organisert kriminalitet
• Styrking av rettshåndhevelse og rettslig samarbeid
• Samarbeid med internasjonale partnere

Ifølge rapporten har Kommisjonen innfridd sine forpliktelser i henhold til strategien og samtidig fremmet nye initiativer for å svare på nye sikkerhetsutfordringer i perioden: «Four years into its implementation, the Strategy has consolidated the EU's security toolbox and now provides a powerful foundation for the protection of Europeans in the future.» Følgende utdrag fra rapporten fremheves:

Beskyttelse av EUs fysiske og digitale infrastruktur
Økningen av hybridangrep mot kritisk infrastruktur i EU har vist et behov for økt beskyttelse og motstandskraft. Siden 2020 har Kommisjonen foreslått nye horisontale regler for å styrke EUs kritiske infrastruktur både online og offline på tvers av et bredt spekter av sektorer. Direktivet om kritiske enheters motstandskraft og NIS 2-direktivet trådte i kraft i 2023. Begge direktivene er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Kommisjonen har også iverksatt en rekke øvrige tiltak på sektornivå for å øke motstandskraften til kritisk infrastruktur, inkludert i sektorene energi, transport, maritim sikkerhet, tilkobling, klima, romfart, finans og helse. I møte med økte cyberangrep de siste årene har Kommisjonen fremmet tiltak for å styrke cybersikkerheten. Dette inkluderer forordningsforslagene Cyber ​​Resilience Act (jf. EØS-notat) og Cyber ​​Solidarity Act.

Bekjemping av terrorisme og radikalisering
Bekjempelse av terrorisme har vært en prioritet i EUs sikkerhetsstrategi for 2020-2025. Kommisjonen har iverksatt tiltak for å motvirke terrorisme i alle dens former, fra å forhindre radikalisering online og offline, til å støtte medlemslandene i beskyttelsen av offentlige rom og redusere terroristers tilgang til våpen og finansiering. Opprettelse av et «Radicalization Awareness Network» og nye juridiske instrumenter for å skjerme innbyggerne mot ekstremistisk og terroristinnhold online og offline er sentralt. Med forordningen om fjerning av terrorrelatert innhold på nettet fra april 2021 må plattformer fjerne terrorinnhold innen én time. Rettsakten er til vurdering for innlemmelse i EØS-avtalen. Rammeverket for å forebygge og bekjempe hvitvasking og terrorfinansiering er styrket slik at midler som går til finansiering av terrororganisasjoner skal bli oppdaget mer effektivt.

Bekjemping av organisert kriminalitet
Kommisjonen har trappet opp innsatsen for å bekjempe narkotikasmugling og organisert kriminalitet siden starten av sitt mandat, og har lansert flere ulike initiativ, inkludert EUs strategi for å takle organisert kriminalitet 2021-2025 og EUs narkotikastrategi 2021-2025. I oktober 2023 innførte Kommisjonen EUs veikart for å bekjempe narkotikasmugling og organisert kriminalitet, med 17 prioriterte tiltak inkludert en EU Ports Alliance som ble lansert i januar 2024 for å styrke havnenes motstandskraft. Kommisjonen styrket også mandatet til EUs narkotikabyrå og samarbeidet mellom rettshåndhevende myndigheter i medlemslandene og med latinamerikanske land. Kommisjonen foreslo også i mai 2023 nye og styrkede regler om obligatorisk kriminalisering av alle lovbrudd definert som korrupsjon i FNs antikorrupsjonskonvensjon (rettsakten er tilgjengelig her) og harmonisere straffer i hele EU.

Styrking av rettshåndhevelse og rettslig samarbeid
Kommisjonen har styrket samarbeidet mellom rettshåndhevende myndigheter og rettsvesen i hele EU, særlig gjennom det juridiske rammeverket for politisamarbeid som ble vedtatt i 2024, som oppgraderte verktøy for å forbedre grensekryssende operasjoner i EU. Dette inkluderer nye regler om informasjonsutveksling og en revisjon av Prüm-rammeverket for automatisert datautveksling for politisamarbeid, nye regler om avansert passasjerinformasjon (API, se her og her) og en sterkere rolle for Europol. Dette vil styrke forebygging, avsløring, etterforskning og rettsforfølgelse av terrorhandlinger og alvorlige forbrytelser. De nye reglene om overføring av saksbehandling i straffesaker skal bidra til å hindre duplisering av strafforfølgning og motvirke straffefrihet som følge av overføring av saker mellom ulike jurisdiksjoner.

Samarbeid med internasjonale partnere
I løpet av sitt mandat har Kommisjonen fremmet ulike tiltak for å forebygge interne sikkerhetstrusler som stammer fra Russlands angrepskrig mot Ukraina, inkludert gjennom etableringen av et støttepunkt for indre sikkerhet og grensestyring i Moldova. Den nåværende situasjonen i Midtøsten har også en potensiell innvirkning på EUs indre sikkerhet. For å støtte etterforskning knyttet til terrorfinansiering, etablerte Kommisjonen også et nettverk av finansetterforskere mot terrorisme i 2021. EU har også styrket samarbeidet med partnerland, samarbeider tett med FN og har utvidet samarbeidet med NATO.

For ytterligere informasjon om rapporten, se fakta-arket fra Kommisjonen, pressemeldingen og rapporten.