EUs utdanningsministre møttes i Brussel 13. mai, hvor de blant annet diskuterte rollen til kunstig intelligens (KI) innen utdanning og opplæring. I forkant av møtet hadde det belgiske formannskapet utarbeidet et bakgrunnsnotat til debatten, hvor de ba medlemslandene sette søkelys på følgende utfordringer:

• Hvordan kan nasjonale utdannings- og opplæringssystemer forberede seg på utfordringene med KI, samtidig som man utnytter mulighetene i teknologien?
• I hvilken grad påvirker KI allerede nasjonale utdannings- og opplæringssystemer?
• Hvilke tiltak kan iverksettes på europeisk nivå, i samråd med medlemslandene, for å få mest mulig ut av kunstig intelligens innen utdanning og opplæring, og samtidig sikre kvalitetsutdanning for alle?

Agence Europe skriver i en omtale av debatten at flere ministre henviste til risikoer knyttet til KI, inkludert et større digitalt skille og misbruk av teknologi, mens andre satte søkelys på fordelene. Flere etterlyste også tiltak for å forbedre digitale ferdigheter hos lærere og elever. Kommisjonen ble videre oppfordret til å fastsette en felles EU-tilnærming for bruk av kunstig intelligens i utdanning og opplæring.

På rådsmøtet vedtok ministrene også rådsanbefalingen for læringsmobilitet, som ble lagt frem av Kommisjonen i november 2023 og som er merket EØS-relevant. Målet er å oppmuntre flere personer til å benytte muligheten til å studere og lære i utlandet, og anbefalingen utvider EUs rammeverk for læringsmobilitet til å omfatte elever i alle aldre, inkludert lærere og lærlinger. «Mobilitet har længe været kernen i EU-projektet. Læring i udlandet kan give værdifulde færdigheder og en stærkere fornemmelse for EU's fælles værdier. Dagens henstilling bidrager til at udvide mulighederne for, at alle kan få gavn af de enorme fordele, der følger med læring, studier eller uddannelse uden for deres fødeland», uttaler utdanningsminister Caroline Désir fra formannskapslandet Belgia i Rådets pressemelding.

Den vedtatte anbefalingen setter EU-mål for 2030 om at minst 23 prosent av nyutdannede i høyere utdanning skal ha erfaring fra læringsmobilitet, og at minst 12 prosent i yrkesopplæring bør delta i læringsmobilitet i utlandet. Medlemslandene skal også gjøre en innsats for å inkludere personer som tradisjonelt har mindre tilgang til slike opplevelser, som bevegelseshemmede, og forsøke å nå et kollektivt mål om 20 prosent andel av alle som deltar i læringsmobilitet innen 2027.

I møtet godkjente ministrene også konklusjoner som identifiserer en rekke viktige prioriterte områder for å fremme evidensbasert politikk og praksis innen utdanning og opplæring, for å støtte etableringen av et europeisk utdannelsesområde (European Education Area).

Kommisjonens ekspertgruppe på trivsel i skolen la samme dag frem nye retningslinjer for trivsel og mental helse i skolen, som ble introdusert til rådsmøtet av kommissær Iliana Ivanova. Retningslinjene anbefaler at trivsel i skolen skal håndteres på en helhetlig og integrert måte med vekt på forebygging. Behovet for å hjelpe lærere og pedagoger med ekstra ressurser fremheves, samt behovet for å bygge sterke nettverk som innlemmer lokale ressurser, spesielt helse- og velferdssektorene, men også ungdomsorganisasjoner og familier.