Meld feil

EU/EØS-nytt - 27. mai 2024

EFTA-domstolen stiller krav til forbrukerlån med flytende rente | Europeisk helseunion - meddelelse fra Kommisjonen | Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) trådte i kraft 23. mai | KI i utdanning og læringsmobilitet diskutert i Rådet | Rapport om implementering av EUs sikkerhetsstrategi for perioden 2020-2025

EFTA-domstolen stiller krav til forbrukerlån med flytende rente

I en rådgivende uttalelse i forente saker E-13/22 og E-1/23 av 23. mai uttaler EFTA-domstolen seg om flytende boliglånsrenter for forbrukere på Island. Saken gjelder avtalevilkår som gir banken rett til å endre renten på boliglån til forbrukere ensidig, på grunnlag av endringer i sentralbankrenten, men også andre faktorer, som for eksempel bankenes finansieringskostnader, offentlige avgifter og uforutsette kostnader. Spørsmålet i saken var om det var i strid med blant annet boliglånsdirektivets transparenskrav til indekser og referanserenter som brukes for å fastsette renten i lån til forbrukere. EFTA-domstolen fremhevet i sin uttalelse at både boliglånsdirektivet og direktivet om urimelige avtalevilkår i forbrukeravtaler skal beskytte forbrukerne, og at dette krever at forbrukere må kunne forstå hvordan renten beregnes og hvilke økonomiske konsekvenser beregningsmetoden har for dem. EFTA-domstolen uttalte at klausuler som åpner for at renten kan endres på grunnlag av faktorer som forbrukeren ikke kan ha oversikt over, for eksempel uforutsette kostnader, «ikke synes» å være i samsvar med direktivenes krav. Også i Norge er flytende rente på boliglån vanlig, og juridiske forskere i Norge har tidligere fremhevet at EFTA-domstolens uttalelse i disse sakene også kan få betydning i Norge.

Europeisk helseunion - meddelelse fra Kommisjonen

Europakommisjonen la den 22. mai frem en meddelelse om EUs helseunion. Meddelelsen redegjør for hvilke initiativ som er iverksatt så langt og fremgangen innen EUs helsepolitikk de siste årene. Den norske regjeringen arbeider for en norsk tilknytning til EUs helseberedskapssamarbeid på så like vilkår som EUs medlemsstater som mulig.

Rammeverk for forsyning av kritiske råvarer (CRMA) trådte i kraft 23. mai

CRMA-forordningen som ble lagt frem av Kommisjonen 16. mars 2023 er nå formelt vedtatt og trådte i kraft i EU 23. mai. Saken har vært på agendaen til Europautvalget en rekke ganger, og regjeringens foreløpige posisjon var klar i juli 2023. Norge uttrykte da støtte til EUs ambisjoner og tiltak for mer effektive nasjonale søknadsprosesser knyttet til utvinning. Samtidig påpekes det at prosessene i tilstrekkelig grad må sikre miljø, sikkerhet og urfolks rettigheter. Posisjonsnotatet konkluderte imidlertid ikke på vurderingen om hvorvidt forordningen skal innlemmes i EØS-avtalen. En rekke europeiske sivilt samfunnsorganisasjoner har uttrykt skepsis til flere sider ved rettsakten, blant annet til strømlinjeforming av utvinningstillatelser. OECD arrangerte 21.-24. mai et seminar der fokuset var hvordan man kan fremme bærekraftige og ansvarlige forsyningskjeder for mineraler fra konflikt- og høyrisikoområder. EU har inngått samarbeidsavtaler om kritiske råmaterialer med en rekke land, som del i arbeidet med å diversifisere forsyningen av kritiske råmaterialer til bruk i EUs grønne omstilling.

KI i utdanning og læringsmobilitet diskutert i Rådet

Kunstig intelligens og læringsmobilitet var blant sakene som sto på dagsorden under rådsmøtet for EUs utdanningsministre forrige uke. Ministrene vedtok en rådsanbefaling om læringsmobilitet for å oppmuntre flere personer til å studere eller lære i utlandet. I møtet ble ministrene også introdusert for nye retningslinjer for trivsel og mental helse i skolen.

Rapport om implementering av EUs sikkerhetsstrategi for perioden 2020-2025

Den 15. mai la Europakommisjonen frem sin syvende fremdriftsrapport om gjennomføringen av EUs sikkerhetstrategi for 2020-2025. Rapporten gir oversikt over gjennomføring av strategien og fokuserer på fem nøkkelfaktorer: 1) beskyttelse av EUs fysiske og digitale infrastruktur, 2) bekjemping av terrorisme og radikalisering, 3) bekjemping av organisert kriminalitet, 4) styrking av rettshåndhevelse og rettslig samarbeid og 5) samarbeid med internasjonale partnere. Artikkelen gir en kort sammenfatning av innholdet i rapporten, som også omtaler EØS-relevante rettsakter.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EØS-rådets felleserklæring om EØS-avtalen 30 år: EØS/EFTA-felleserklæring i forbindelse med 30-årsjubileet for Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet|Pressemelding fra EFTA

Regjeringens arbeidsprogram for EU- og EØS-saker 2024-2025: «Arbeidsprogrammet for EU- og EØS-saker 2024-2025 gir en oversikt over regjeringens hovedprioriteringer og departementenes arbeid i perioden for å sikre at norske interesser ivaretas i møte med EUs politikkutforming.»

Høring – NOU 2024:7 Norge og EØS: Utvikling og erfaringer – pressemelding fra Utenriksdepartementet 15. mai 2024. Høringsfristen er 1. september 2024.

Innenfor, men utenfor – vitenskapelig publikasjon i Nytt norsk tidsskrift, Vol.41. av John Erik Fossum (m.fl.): «Norge er et av EUs ikke-medlemsland som er tettest integrert i EU. Kjernen i denne integreringen er EØS-avtalen, som innlemmer Norge i EUs indre marked. I denne artikkelen diskuteres hva som ligger i handlingsrom innenfor et slikt system, og hvordan dette arter seg for sentrale norske aktører.»

EUs toppsjef vil opprette et byrå for å forsvare det europeiske demokratiet – artikkel i Altinget.no, 15. mai 2023

Farmer Protests and Income Developments in the EU – The Political Quarterly, 25. april 2024

Enlargement will only succeed if the EU embraces more flexibility – SIEPS-publikasjon av professor Daniela Schwarzer, 15. mai 2024

EU-valget

Tidslinje: Få oversikt over EU-valget 2024 – artikkel i Altinget.no, 23. mai 2024
A Eurobarometer survey reflects opinion and expectations of the EU citizens ahead of the European elections
Debat mellem spidskandidaterne til formandsposten for Europa-Kommissionen
Artikkel om valget på Europaportalen.se

Asyl- og migrasjon

Rådsvedtak: The Council adopts the EU's pact on migration and asylum: Med rådsvedtakene er rettsaktene i asyl- og migrasjonspakten formelt vedtatt av EU. Asyl- og migrasjonspakten er blant annet omtalt i EU/EØS-nytt 20. februar 2024

Explanatory memo on the Pact on Migration and Asylum

Brev til Kommisjonen fra 15 EU-land (15. mai 2024): «We believe that in order to tackle the root causes of irregular migration and manage migration movements to the EU, it will require all of us to think outside the box and jointly find new ways to address this issue at EU level. In light of the above, the undersigned Ministers call upon the Commission — in a joint effort with the Member States — to identify, elaborate and propose new ways and solutions to prevent irregular migration to Europe.»

Kunstig intelligens

Europarådet vedtar internasjonal traktat om regulering av AI

High-Level Group for the Digital Markets Act Public Statement on Artificial Intelligence

The rise of artificial intelligence: benefits and risks for financial stability – publikasjon fra Den europeiske sentralbanken: Fremveksten av verktøy for generativ kunstig intelligens presenterer et betydelig teknologisk sprang, med potensial til å ha en betydelig innvirkning på det finansielle systemet. Konseptuelt bringer AI både fordeler og risiko for det finansielle systemet. I praksis vil den samlede virkningen avhenge av hvordan utfordringene knyttet til data, modellutvikling og distribusjon håndteres – både på finansinstitusjonsnivå og for det finansielle systemet som helhet.

Klima- og miljøsaker

EUs grønne giv og skogen – rapport fra NIBIO om sentrale strategier og regelverk av betydning for norsk skogpolitikk og skogforvaltning som følger av EUs grønne giv. Av Knut Øistad, Christian Wilhelm Mohr og Katharina Therese Hobrak, april 2024

Danmarks miljøminister vil gjenopplive kontroversiell naturlov etter EU-valget – artikkel i Altinget.no, 23. mai 2024. Saken omhandler Nature Restoration Law (lenke til rettsakten er her). Rettsakten er markert EØS-relevant av Kommisjonen, men er ikke oppført på Europalov. Biodiversitet ikke er del av EØS-avtalen. Se eventuelt EØS-notatet som omtaler EUs biodiversitetsstrategi.

Kommisjonen publiserte 15. mai flere rapporter med oversikt over hvordan de ulike elementene i klimapolitikken gjennomføres, jf. pressemelding:

REPORT FROM THE COMMISSION TO THE EUROPEAN PARLIAMENT AND THE COUNCIL on the operation of the European Climate Law and of the Effort Sharing Regulation, and on the Emissions Trading System Directive in the context of the global stocktake
Rapport om LULUCF-forordningen: Report from the Commission to the European Parliament and the Council on the operation of Regulation (EU) 2018/841 ("LULUCF Regulation") pursuant to Article 17(2) as amended by Regulation (EU) 2023/839: Utdrag fra konklusjonen: «While the LULUCF sector remains a carbon sink, the worrying trend of a declining LULUCF sink over the past decade persists. Given the numerous policy developments since the entry into force of the LULUCF Regulation approximately 6 years ago, the Commission will launch an evaluation of the Regulation in parallel with this report.» Kommisjonen publiserte også en håndbok: Commission publishes new guide to designing better land-use policies

Responding to climate change impacts on human health in Europe: focus om floods, droughts and water quality – rapport fra EEA, 3/2024: «This report aims to raise awareness about the range of risks to human health associated with changes in water quantity and quality under the changing climate. It assesses our preparedness for ongoing and future impacts by examining the current policy landscape in Europe. At the same time, it seeks to inspire action by showing examples of practical measures implemented across various sectors and on various scales in the EEA member and collaborating countries.» Rapporten omtaler også Norge.

Ministre fra femten EU-land (Latvia, Østerrike, Kypros, Danmark, Estland, Frankrike, Irland, Hellas, Litauen, Luxembourg, Malta, Portugal, Slovakia, Slovenia og Spania) har sendt et non-papir til Europakommisjonen der de understreker betydningen av varme- og kjølesektoren for å nå EUs klimamål.

ESMA: Guidelines on funds’ names using ESG or sustainability-related terms

CSRD ESSENTIALS: The definitive guide to the EU corporate sustainability reporting directive: «The Global Reporting Initiative’s new guidelines to help businesses meet the first reporting deadline next year, which requires them to collect data in 2024.» | Bærekraftsrapportering for store bedrifter

Politisk vedtak – energisaker

European consumers and industry to benefit from clean, secure and stable energy supplies with key market reforms now adopted |Q and A on the revised electricity market design| Questions and Answers on the Decarbo nised Gases and Hydrogen package

Vedtakene omhandler reform av EUs elektrisitetsmarkedsdesign (omtalt i EU/EØS-nytt 20. mars 2023), jf. informasjon på Europalov her og her), gassmarkedsdirektivet (fjerde) (2021-revisjonsforslag) (se EØS-notat oppdatert 22. mai 2024) og gassmarkedsforordningen (2021-revisjonsforslag) (se EØS-notat). |Pressemelding fra Rådet elektrisitetsmarkedsreform |Pressemelding fra Rådet (gass og hydrogenpakken)

EU-delegasjonen

Energinytt, uke 21, 2024

EUs domstoler

C-27/23 [Hocinx] – Equal treatment: frontier workers must enjoy the same social advantages as resident workers.
C-405/23 Touristic Aviation Services – Rights of air passengers: the shortage of airport staff for loading baggage which caused a long delay of a flight may constitute an “exceptional circumstance”

Samlenotat vedr. supplerende beskyttelsescertifikater for læge- og plantebeskyttelsesmidler:

Arrangementer

Fafokonferansen 2024, 11. juni 2024. Et av temaene er Hva har EU-utvidelsen gjort med det norske arbeidsmarkedet? Påmelding.

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Vilde Høvik Røberg og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket) og Hanne Camilla Zimmer (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Stortinget.no