Europas fremtidige konkurranseevne avhenger av digitale nettverksinfrastrukturer og -tjenester. Europakommisjonen la den 21. februar frem en «connectivity package on digital networks and infrastructure», jf. pressemelding samme dag. Her presenteres nye initiativ for morgendagens digitale infrastruktur og et sett med mulige tiltak for å fremme innovasjon, sikkerhet og motstandskraft, som Kommisjonen ønsker at interessenter og medlemslandene skal diskutere nærmere. Pakken inneholder en hvitbok «How to master Europe's digital infrastructure needs?» og en anbefaling «Recommendation on the security and resilience of submarine cable infrastructures». Initiativet følger opp politikkprogrammet for 2030 «Veien mot det digitale tiåret.» EU satte her spesifikke mål som skal nås innen 2030. Målene inkluderer Gigabit-tilkobling for alle, høyhastighetstilkobling (minst 5G) overalt og at EU skal produsere 20 % av verdens halvledere, jf. fakta-arket fra Kommisjonen.  

Forslagene som Kommisjonen fremsetter i hvitboken blir nå gjenstand for en høring som avsluttes 30. juni 2024, og som vil danne grunnlag for fremtidige politiske tiltak. Kommisjonen tar utgangspunkt i tre pilarer: (1) etablering av “3C Network”, (2) å fullføre EUs digitale indre marked og (3) å sikre en robust digital infrastruktur i Europa. Til hver av de tre pilarene foreslår Kommisjonen mulige scenario (se s. 26, 37 og 40 for detaljer). Anbefalingen er godkjent av Kommisjonen (men ikke endelig vedtatt) og retter seg mot medlemsstatene. Se for øvrig kommisjonsrekommandasjonen (EU) 2024/539 av 6. februar 2024 om et regelverk for å fremme gigabit-konnektivitet.  

Hvitbok – hvordan imøtekomme Europas digitale infrastrukturbehov?
Hvitboken analyserer utfordringene Europa står overfor. I Q and A fremheves disse. Sentrale utfordringer er:

• teknologiske utfordringer (økt behov for databehandling, lagring, overføring og kapasitet)
• investeringsbehov (betydelige behov (200 milliarder euro) fra privat og offentlig sektor)
• et mangelfullt integrert indre marked for telekom (det er for tiden 27 nasjonale telekommarkeder i EU med forskjellige tilbuds- og etterspørselsforhold, nettverksarkitekturer, dekningsnivåer og regulatoriske og nasjonale godkjenningsprosedyrer)
• en fragmentert tilnærming til radiospektrumforvaltning (tidligere forsøk på EU-koordinering har ikke vært vellykket)
• mangel på like konkurransevilkår (for tiden gjenspeiler ikke eksisterende EU-regler for elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester konvergensen mellom sky- og telekomleverandører, og sikrer ikke like konkurransevilkår og likeverdige rettigheter og plikter for alle aktører og sluttbrukere av digitale nettverk)
• risiko for overdreven avhengighet (åpningen av tradisjonelt "lukkede" elektroniske kommunikasjonsnettverk gir muligheter, men bærer også med seg risiko for avhengighet av store leverandører utenfor EU: «It is therefore key that European players develop the necessary capacities and scale to become service platform providers»)
• behov for mer innovasjon og industriell kapasitet på tvers av verdikjeden (EU må bedre koordineringen av forskningsinnsatsen og tverrfaglig samarbeid, og forbedre tilgangen til finansiering for EU-aktører, inkludert offentlige og private investeringer)
• Bærekraft (IKT-sektoren står for rundt 7-9 % av det globale elektrisitetsforbruket og økende mengder e-avfall. Riktig brukt kan digital teknologi veie opp for utslippene og bidra til å kutte globale utslipp. Dette medfører behov for ytterligere investeringer)
• Sikkerhet (Sikkerhet og motstandskraft til kritisk infrastruktur bør baseres på pålitelige leverandører, på sikkerhetsstandarder for ende-til-ende-tilkobling, og på et høyere nivå av integrasjon på alle nivåer) Hvitboken fremhever her «In particular, Russia’s war of aggression against Ukraine has had a significant impact on awareness about the security of communications networks, including submarine cables, given its potential capability to disrupt cables.»

Kommisjonen vurderer også tiltak for å fremme utfasing av kobbernett innen 2030, for å fremme bærekraftige digitale nettverk med større effektivitet (fiberteknologi). Prosessen med å fase ut kobbernett varierer betydelig i EU. Innen 2023 hadde de ledende fastlinjeoperatørene annonsert planer om å slå av kobbernettene sine i 16 medlemsland (BE, EE, EL, ES, FI, FR, HU, IE, IT, LU, MT, PL, PT, SE, SI , SK), mens faktisk avvikling allerede har startet i 10 medlemsland (BE, EE, ES, FI, LU, MT, PL, PT, SE, SI).

3C-nettverk
Når det gjelder utrulling av fremtidige nettverk presenterer hvitboken mulige scenarier for at EU skal tiltrekke seg investeringer, fremme innovasjon, øke sikkerheten og oppnå et digitalt indre marked i EU. Hvitboken forespeiler opprettelsen av et "Connected Collaborative Computing"-nettverk (3C-nettverk). 3C-nettverket er et fremtidig økosystem som spenner over hele datakontinuumet, fra halvledere og radioteknologi til tilkoblingsinfrastruktur, dataadministrasjon og applikasjoner.

Lanseringen av en rekke stor-skala-piloter er et viktig skritt mot etableringen av nettverket, og vil samle aktører fra ulike segment av verdikjeden. Piloter vil bli brukt til å teste innovative teknologier og applikasjoner. De kan, der det er hensiktsmessig, knyttes til det europeiske nettverket av kompetansesentre innen halvledere, som maksimerer synergier med European Digital Innovation Hubs. De første pilotene kan fokusere på 5G-korridorer, e-helse og smarte samfunn. Å utnytte synergier mellom eksisterende initiativ, som Next-Generation Cloud Infrastructure og finansieringsprogram som Connecting Europe Facility og Digital Europe, er også viktig, fremhever Kommisjonen. Dette kan muliggjøre en koordinerende rolle for Smart Networks and Services Joint Undertaking. (Se nærmere informasjon i mulige scenario på s. 26 i hvitboken).

Harmonisering av EUs digitale indre marked
Når det gjelder behov for en harmonisert telekomregulering må EU å vurdere ulike tiltak for å sikre like konkurransevilkår. Dette bør ta hensyn til behovene til operatører som investerer i digital infrastruktur, og kan innebære en mer harmonisert tilnærming til autorisasjonsprosedyrer for teleoperatører og mer integrert styring på unionsnivå av spektrumforvaltning.

«The reason [why telecom operators] don’t [consolidate cross-border] is not because of obstacles from competition… it is more likely that it is the burden of having to deal with different regulations», uttalte kommissær Vestager da hvitboken ble lansert. I hvitboken fremgår det at  «Currently, the existing EU regulatory framework for electronic communications networks and services does not establish obligations related to the activities of cloud providers and does not regulate the relationship between the various players in the new complex digital infrastructure ecosystem.» (Se s. 37 for nærmere informasjon om de ulike scenarioene som Kommisjonen skisserer).

Sikkerhet og motstandskraft til undervannskabler – anbefaling
Anbefalingen som Kommisjonen la frem 21. februar presenterer et sett med tiltak både på nasjonalt nivå og på EU-nivå for å forbedre sikkerheten til undervannskabler. Anbefalingen er et svar på ulike oppfordringer (jf. Rådskonklusjonene fra 27. oktober 2023) og analyser av trusselbildet, og fremhever behovet for å forbedre sikkerheten til undervannskabler gjennom:

• Etablering av en «kabelsikkerhetsverktøykasse»
• Bedre samarbeid mellom medlemslandene
• Strømlinjeformede prosedyrer for å gi tillatelser
• Å fremme et høyt sikkerhetsnivå for kabelinfrastruktur
• Etablering av kabelprosjekt av felles europeisk interesse (CPEIs)

Hovedformålet med anbefalingen fremgår innledningsvis (s.4): «This Recommendation aims to promote synergies at EU level with the objective of increasing the security and resilience of submarine cables infrastructures. It recommends both specific actions to assess and improve coordination between the Union and its Member States as regards the security and resilience of existing and new submarine cable infrastructures and as regards the support for the joint deploy or significant upgrade of such infrastructures via Cable Projects of European Interest (‘CPEI’).» Nærmere informasjon om Cable Projects of European Interest fremgår på s. 13 i anbefalingen og på s. 15 (om finansiering).

For å bedre koordineringen i EU foreslår Kommisjonen å opprette en ekspertgruppe sammensatt av medlemsstatenes myndigheter. Denne gruppen får en rekke oppgaver, blant annet å koordinere initiativ og dele informasjon, kartlegge eksisterende undervannskabelinfrastruktur på EU-nivå, foreslå liste over strategiske CPEIer og gjennomgå risikovurderinger. «The Expert Group will (…) provide advice and assistance to the Commission complementing the roles and tasks conducted by the NIS Cooperation Group established by the NIS 2 Directive and the CER Group established by the CER Directive. The Expert Group should facilitate rapid and effective information exchange between the Member States and the Commission on matters that fall into the scope of this Recommendation.» Nærmere beskrivelse fremgår på s. 5 i anbefalingen.

For ytterligere informasjon, se pressemelding fra Kommisjonen, Q and A  og fakta-arket fra Kommisjonen.