«Studier viser at 50 % av bedriftenes miljøpåstander er misvisende. Forbrukere og gründere fortjener åpenhet, juridisk klarhet og like konkurransevilkår. (…) Jeg er glad for at løsningen som foreslås (…) er balansert, gir mer klarhet for forbrukerne og samtidig i mange tilfeller er mindre tyngende for bedrifter enn løsningen som opprinnelig ble foreslått av Kommisjonen.» (Saksordfører Andrus Ansip, IMCO-komiteen)

Europaparlamentets komite for det indre marked (IMCO) og miljøkomiteen (ENVI) vedtok den 14. februar sin posisjon til forslaget til nye regler om hvordan bedrifter kan validere miljøpåstander og miljømerking av produkter, jf. pressemelding samme dag. Vedtaket gjelder forslaget til grønnvaskingsdirektiv (Green Claims Directiv) om begrunnelse og kommunikasjon av miljøpåstander. Direktivet skal gi forbrukerne større sikkerhet for at produkter som er merket miljøvennlig faktisk er det, og gi mer kvalitativ informasjon til forbrukerne. Direktivforslaget fastsetter detaljerte regler om begrunnelse og formidling av eksplisitte miljøpåstander. EU/EØS-nytt omtalte forslaget da det ble lagt frem, jf. EU/EØS-nytt 29. mars 2023. Rettsakten på dansk er tilgjengelig her. Grønnvaskingsdirektivet utfyller direktivet om styrket forbrukervern ved den grønne omstillingen, jf. oversikt på Europalov og EØS-notat om dette direktivet. Rådet godkjente Europaparlamentets holdning til dette direktivforslaget den 20. februar, og direktivet er nå vedtatt.

Grønnvaskingsdirektivet: Miljøpåstander
Direktivet hører under Barne- og familiedepartementet og EØS-notatet er tilgjengelig her. Ifølge departementet vil forslaget medføre endringer i norsk regelverk, blant annet markedsføringsloven og forbrukermerkeloven. Utover dette vil «Forslaget (…) kunne medføre ikke ubetydelige økonomiske og administrative konsekvenser.» Notatet redegjør nærmere for dette. For det offentlige vil rettsakten kunne medføre behov for økte ressurser til blant annet tilsyn og håndheving. Kravene til akkreditering og sertifisering kan medføre økte kostnader til drift av miljømerket Svanen. Videre fremgår det at «For de næringsdrivende vil forslaget ventelig medføre økte kostnader og administrative byrder for de som ønsker å fremsette miljøpåstander eller ha merkeordninger, på grunn av kravene til underbygging og sertifisering. På den annen side vil (…) færre, men pålitelige merkeordninger, føre til styrket tillit fra forbrukerne til de som bruker pålitelige påstander og merker, og dermed mer rettferdig konkurranse.»

Saken ble sendt på høring, og fristen for merknader var 1. september 2023. Høringsnotatet er tilgjengelig her. Høringen mottok 17 svar.

IMCOs og ENVIs posisjon
Forslaget spesifiserer hva som skjer dersom et selskap ikke følger regelverket. Ved brudd på regelverket kan bedrifter blant annet bli ekskludert fra anskaffelser og få en bot på minst 4 % av årlig omsetning. Komiteene mener også at selskaper bør sende inn fremtidige miljømarkedsføringspåstander for godkjenning før de brukes. I henhold til komiteenes posisjon vil kravene måtte bli vurdert og godkjent innen 30 dager. Videre ber komiteene om at Kommisjonen utarbeider en liste over mindre omfattende påstander og produkter som kan dra nytte av raskere eller enklere verifisering. Kommisjonen bør også vurdere hvorvidt miljøpåstander om produkt som inneholder farlige stoffer fortsatt skal være mulig. Mikrobedrifter (færre ansette enn 10 personer og hvis årlige omsetning og/eller årsbalansesum ikke overstiger €2 millioner) bør ekskluderes fra de nye forpliktelsene (med mindre de ber om bekreftelsen), og SMBer bør få ett ekstra år før de tar i bruk reglene, i henhold til forslaget.

Teksten spesifiserer at bedrifter fortsatt vil kunne nevne kompensasjonssystemer dersom de allerede har «reduced their emissions as much as possible and use these schemes for residual emissions only.» Euractiv omtaler forslaget om strammere regler for karbonkompensasjon og fremhever at «Crucially, the Parliament text says private companies can only balance their fossil fuel emissions with permanent removal credits as defined by the CRCF.» Karbonkredittene må være sertifisert, som fastsatt under sertifiseringsrammeverket for karbonfjerning (Europalov).

Spesielle regler vil også gjelde for sammenlignende påstander, det vil si annonser som sammenligner to forskjellige varer. Påstander om at produkter har blitt forbedret kan ikke baseres på data som er mer enn fem år gamle.

Videre vei
Utkastet til holdning ble vedtatt med 85 stemmer for, 2 imot og 14 avholdende. Avstemningen vil skje i kommende plenumsmøte (trolig i mars). Rådet har ikke blitt enig om sin holdning til rettsakten.

For ytterligere informasjon, se briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste (EPRS).