Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Rammeverk for skogovervåking: Innspill fra Østerrike, Finland, Frankrike, Slovenia og Sverige

Europakommisjonen la frem forslag til et nytt rammeverk for skogovervåking i november i fjor. Sverige og Finland uttrykte allerede da forslaget ble presentert at det er viktig å opprettholde nasjonale forvaltningssystem og unngå dobbeltrapportering. I et innspill fra arbeidsgruppa (Ad hoc Council Working Party on Forest) fremgår det at forslaget slik det foreligger trenger en betydelig bearbeiding: «In our view, the Commission’s proposal has certain merit but needs substantial further work to provide a sound framework in line with the principles of subsidiarity and proportionality.»  Merknadene fremmes av representanter fra Østerrike, Finland, Frankrike, Slovenia og Sverige, og støttes av Kroatias, Tsjekkias, Latvias, Litauens, Portuals, Romanias og Slovakias delegasjoner. Forordningsforslaget er markert EØS-relevant fra Kommisjonen.

Europakommisjonen la frem forslag til et nytt rammeverk for skogovervåking den 22. november 2023. Vi omtalte forslaget og foreløpige reaksjoner på det i EU/EØS-nytt 28. november 2023. EØS-notat utarbeidet av Klima- og miljødepartementet ble offentliggjort 15. juli 2024. EØS-notatet (oppdatert 13. august 2024) redegjør nærmere for forslaget, som er markert EØS-relevant av Europakommisjonen.

Nærmere om forordningsforslaget

Forslaget om et overvåkningsrammeverk for europeiske skoger er en oppfølging av EUs skogstrategi fram mot 2030. Formålet med forordningen er å få et sammenlignbart kunnskapsgrunnlag på tvers av EU-landene. Kommisjonen ønsker å utarbeide et harmonisert regelverk for skogovervåking fordi det ikke finnes tilstrekkelig sammenlignbare data i medlemslandene. Med bedre oversikt over Europas skoger vil medlemslandene kunne treffe målrettede tiltak, inklusive tiltak for å forhindre grensekryssende hendelser som tørke, skogbranner og spredning av skadedyr. Forordningen skal understøtte gjennomføringen av EUs skogstrategi, EUs biodiversitetsstrategi og en rekke andre forordninger (som LULUCF, avskogingsforordningen og fornybardirektivet). Forslaget til overvåkingssystem består av tre deler: (i) et geografisk identifiseringssystem for kartlegging av klart definerte "skogsenheter" (bestand), (ii) etablering av et rammeverk for innsamling av data og et (iii) rammeverk for utveksling av data. Overvåkingssystemet skal bestå av elektroniske databaser og geografiske informasjonssystemer som skal være offentlig tilgjengelige med noen unntak. Rettsakten er under vurdering i departementet. (Kilde: EØS-notatet).  

Ifølge rapporter fra EUs medlemsstater avtar skogens betydning som en naturlig karbonfanger i flere nøkkelområder i EU. I enkelte områder har skog blitt en kilde til CO2-utslipp. Et omfattende overvåkingssystem kan bidra til å motvirke farene, da nåværende verktøy ikke er fullt egnet til formålet, fremhever Kommisjonen. Ifølge Kommisjonen vil forslaget bygge på og ikke erstatte eksisterende nasjonale system.

Merknader fra 2023

Sverige og Finland uttrykte allerede da forslaget ble presentert at det er viktig å opprettholde nasjonale forvaltningssystem og unngå dobbeltrapportering. Også representanter for næringen stilte spørsmål ved hvorvidt forslaget er rett verktøy, jf. omtale i EU/EØS-nytt 28. november 2023. Finlands jordbruk- og skogminister oppfordret Kommisjonen til å særskilt vurdere situasjonen for land som har en høy prosentandel av skog. I et brev til Kommisjonen i november 2023 uttrykte Sverige og Finland bekymring knyttet til forslagets «two indicators on ”location of forest habitats” and ”location of primary and old growth forest”. These two indicators would go beyond existing legislation and what would be necessary in an EU regulation on forest monitoring. They should therefore be removed as indicators, in particular since they would imply very high costs to report in a scientifically reliable way. We also have concerns on the multitude of new indicators that could be introduced via delegated acts. We see that this delegation of power goes beyond a mere technical specification and includes high level of uncertainty.»

I et fakta-promemoria utarbeidet av den svenske regjeringen fremkommer det at «Regeringen instämmer att data och information av hög kvalitet och tillförlitlighet är viktigt för att följa utvecklingen av skogens alla värden. För regeringen är det dock inte tillräckligt tydligt vad mervärdet är av att EU bygger upp en struktur för datainsamling av denna omfattning, både gällande lagförslagets syfte och beaktande den internationella rapportering som redan görs. Regeringen anser att administrativa bördor och dubbelarbete, utan motsvarande nytta, ska undvikas. Regeringen kommer värna om möjligheten att utforma en kostnadseffektiv nationell skogspolitik och stödjande funktioner som Riksskogstaxeringen. Regeringen anser att förslaget behöver uppnå en högre grad av kostnadseffektivitet.»

Innspill fra september 2024

I en ny uttalelse fra Ad hoc Council Working Party on Forest Monitoring, «Way Forward in Forest Monitoring Information from the Austrian, Finnish, French, Slovenian and Swedish delegations, supported by the Croatian, Czech, Latvian, Lithuanian, Portuguese, Romanian and Slovak delegations», fremgår det at kommisjonsforslaget trenger betydelig bearbeiding: «In our view, the Commission’s proposal has certain merit but needs substantial further work to provide a sound framework in line with the principles of subsidiarity and proportionality.»  

Ifølge innspillet lar Kommisjonens forslag for det første flere spørsmål stå åpne for tolkning, som kostnader, bruk, gjennomførbarhet og gjennomføring. På arbeidsgruppemøtene som er holdt har medlemsstatene understreket viktigheten av å basere overvåkingen på nasjonale data og behov for å sikre egnethet, kvalitet, nøyaktighet, konsistens, sikkerhet og konfidensialitet av data. Forslag ser også ut til å overvurdere kapasiteten til satellittdata – «This misconception risks causing unrealistic expectations, conclusions and regulatory demands.» Eksisterende strukturer som National Forest Inventories (NFIs) bør brukes som grunnlag for lovgivning for å unngå duplisering, unødvendig rapportering og uforholdsmessige administrative byrder og kostnader. I innspillet uttrykkes det bekymring for administrative byrder og kostnader som gjennomføringen av forordningen antas å ville medføre. Bare indikatorer som har stor merverdi, høy kvalitet og er kostnadseffektive, bør inkluderes, og de bør inngå i selve forordningen (ikke i vedlegg). Videre bør bruken av data og forordningens omfang tydeliggjøres. Kommisjonsforslaget inneholder videre et stort antall delegerte rettsakter og gjennomføringsrettsakter. Foreløpig er mange av disse for vidtrekkende. Merknadene fra gruppa knytter seg også til spørsmål knyttet til konfidensialitet («issues regarding the privacy for forest holdings»).

Den såkalte «For Forest+ Group», som står bak innspillet, har som mål å utvikle og styrke samarbeidet om skogrelaterte spørsmål, dele informasjon om beste praksis og søke felles posisjoner i skogpolitiske spørsmål. I år ledes gruppa av Finland. I oktober vil medlemmer av gruppa reise til Strasbourg for å utveksle synspunkt med medlemmer av Europaparlamentet knyttet til forslaget til et rammeverk for skogovervåking. (Se eventuelt ytterligere informasjon på den finske regjeringens hjemmeside.) I en pressemelding fra den finske regjeringen fra 23. september som omtaler innspillet fremhever regjeringen at harmonisering av skogdata er viktig, og at EUs medlemsland har deltatt i det globale arbeidet med å utvikle harmoniserte data sammen med internasjonale organisasjoner som FAO, Forest Europe og ENFIN. Det er gjort store investeringer her. Forslaget bør derfor bygge på denne innsatsen for å oppnå best mulig global synergi.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 25.09.2024 12:04
: