Haustens fyrste plenumsmøtet i Strasbourg vart prega av at kommisjonspresidenten presenterte sitt framlegg til nytt kommisjonskollegium på ein pressekonferanse tysdag. Den ungarske statsministeren avlyste sitt besøk på grunn av flaumen i Sentral-Europa. Ein debatt om prioriteringane til det ungarske formannskapet vart derfor erstatta av ein debatt om flaumen og EUs beredskap mot naturkatastrofar. Parlamentet drøfta også europeisk konkurranseevne etter ein presentasjon av Draghi-rapporten, vidareføring av støtta til Ukraina og ein rapport om framtida til europeisk landbruk. I samband med ein resolusjon om valet i Venezuela var sentrum høgre-gruppa (EPP) kritisert for å samarbeide med ytre høgre-parti. Samansetninga av internasjonale delegasjonar vart annonsert torsdag.
Kommisjonspresident Ursula von der Leyen presenterte 17. september sitt nye kommisjonskollegium. De nordiske kommissærene har fått ansvar for henholdsvis miljø, sirkulærøkonomi og vann (Sverige), energi og boliger (Danmark) og teknologi, sikkerhet og demokrati (Finland). Sistnevnte, Henna Virkkunen, er også en av Kommisjonens visepresidenter. Kommissærenes porteføljer fremgår i oppdragsbrev som nærmere beskriver deres hovedoppgaver for 2024-2029. Den franske visepresidenten, Stéphane Séjourné, får det overordnede ansvaret for det indre markedet og antas dermed å bli særskilt viktig for Norge. Kommisjonskollegiet må godkjennes av Europaparlamentet før de kan tiltre. Den nye Kommisjonen skal etter planen være på plass 1. desember, men det avhenger da av Parlamentets godkjennelse.
ESA lukker en sak mot Norge om feilpraktisering av reglene om refusjon for medisinsk behandling i andre EØS-land i henhold til pasientrettighetsdirektivet. I en grunngitt uttalelse fra i fjor sommer hadde ESA reagert både mot frister for fremsettelse av krav og refusjonsnivået. Norge har som svar på den grunngitte uttalelsen endret reglene, og ESA aksepterer bruddet som rettet. En annen sak om refusjon for utenlandsbehandling etter trygdeforordningen, som ble brakt inn for EFTA-domstolen i fjor og fortsatt ikke er avgjort, berøres ikke av lukningsvedtaket, og pågår dermed fortsatt.
Europakommisjonen la frem forslag til et praktikantdirektiv den 20. mars i år. Formålet med direktivforslaget er å fastsette et felles sett av prinsipper og regler for å forbedre og håndheve arbeidsvilkårene til praktikanter. Kommisjonen har merket forslaget som EØS-relevant. Arbetsmarknadsutskottet i Riksdagen mener at forslaget strider imot subsidiaritetsprinsippet. I den svenske regjeringens foreløpige vurdering stilles det også spørsmål ved direktivet i forhold til vurdering av proposjonalitetsprinsippet. Danmark skriver i sitt notat om forslaget at det er en forutsetning for regjeringens oppslutning at direktivet «respekterer kompetencefordelingen, forskellige arbejdsmarkedsmodeller, herunder for så vidt angår myndighedsopgaver og tilsynsforpligtelsen med praktikanters løn og arbejdsvilkår, samt at aktive arbejdsmarkedsordninger og det danske uddannelsessystem.» Saken skal ventelig behandles på EPSCOs rådsmøte den 2. desember.
Europakommisjonen publiserte sin årlige (og niende) State of the Energy Union Report den 11. september 2024. Rapporten beskriver hvordan EU har håndtert utfordringene i det energipolitiske landskapet under denne Kommisjonens mandat, og måler EUs fremgang knyttet til energiunionen, REPowerEU og energiomstillingen i lys av EUs klimamål. Rapporten viser at det er gjort betydelige fremskritt når det gjelder andelen fornybar energi i EUs energimiks. Samtidig er ytterligere innsats nødvendig for å få ned energiprisene. Rapporten understreker betydningen av å gjennomføre rettsakter som Net Zero Industry Act, Critical Raw Materials Act og forordningen om reform av EUs elektrisitetsmarked. Norge og USA er nå EUs største gassleverandører.