Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Sikring av det indre marked i nødsituasjoner – enighet mellom Råd og Parlament

Rådet har nå kommet til foreløpig enighet med Europaparlamentet om forslaget til forordning om et nødinstrument for det indre marked. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side, og endrer rådsforordning (EF) nr. 2679/98 som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2004. Rådet og Parlamentet ble også enige om flere ledsagende lovgivningsforslag (omnibusreglerne for IMERA). Enigheten omhandler blant annet forordningens virkeområde, den foreslåtte rådgivende gruppas rolle, motstandsdyktighet og kriseberedskap og bestemmelser om nødtiltak når en krise truer forsyning av kritiske varer og tjenester.

Rådet har nå kommet til foreløpig enighet med Europaparlamentet om forslaget til forordning om et nødinstrument for det indre marked (SMEI), jf. pressemelding fra 1. februar. Rettsakten vil bli omdøpt til Internal Market Emergency and Resilience Act (IMERA) etter avtalen. Rettsakten er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Forordningen endrer rådsforordning (EF) nr. 2679/98 av 7. desember 1998 om det indre markeds virkemåte med hensyn til det frie varebytte mellom medlemsstatene som ble innlemmet i EØS-avtalen i 2004. Rådet og Parlamentet ble også enige om flere ledsagende lovgivningsforslag (omnibusreglerne for IMERA, se her og her). Også disse rettsaktene er markert EØS-relevant fra Kommisjonens side. Den foreløpige avtalen skal nå godkjennes og vedtas av begge institusjonene før den trer i kraft (omforent tekst foreligger ikke offentlig enda). Medlemsstatene vil få en frist på 18 måneder på å gjennomføre de nye reglene når forordningen trer i kraft. Ifølge AE godkjente Coreper avtalen den 16. februar, mens Europaparlamentets komite for det indre marked skal stemme over saken den 22. februar.

Nærmere om rettsakten
Rettsakten har til formål å foregripe, forberede medlemsstatene på og reagere på virkningene av fremtidige kriser, og bygger på erfaringene fra nylige krisesituasjoner som covid-19, krigen i Ukraina og energiforsyningskrisen: «IMERA indeholder bestemmelser om løbende overvågning af mulige kommende kriser, indfører en overvågnings- eller nødsituationstilstand, der skal aktiveres, når en trussel bliver åbenlys, og indfører forvaltning, så medlemsstaterne kan koordinere deres indsats.» Det skal i henhold til forslaget opprettes en rådgivende gruppe som består av Kommisjonen og medlemsstatene som skal vurdere en gitt situasjon og anbefale reaksjoner. Som «sidste udvej indeholder IMERA bestemmelser om nødforanstaltninger såsom målrettede anmodninger om oplysninger til økonomiske aktører, prioriterede anmodninger om kriserelevante produkter, en hurtig procedure for at bringe visse produkter på markedet og undtagelser fra produktspecifikke reglerSammen med forordningsforslaget om IMERA la Kommisjonen frem en pakke av andre forslag ("omnibusreglerne for IMERA") i 2022, som blant annet ajourfører nåværende lovgivning om regler for samsvarsvurdering for å gjøre det mulig for IMERA å være operasjonell i krisetider. «Åtgärderna omfattar bland annat snabbare processer för att godkänna krisrelevanta varor och att prioritera marknadskontrollen av dessa krisvaror», fremhever det svenske fakta-notatet om rettsakten. Videre fremgår det at: «Tre krisfaser föreslås som styr vilka åtgärder som blir tillämpliga; beredskap, vaksamhet och kris. Beredskapsfasen kräver ingen separat aktiveringsåtgärd. För att vaksamhetsfasen ska aktiveras krävs det att kommissionen antar en genomförandeakt, som medlemsstaterna röstar om. Krisfasen aktiveras av rådet på förslag av kommissionen. För att vidta krisåtgärder krävs ytterligare beslut, som medlemsstaterna har ett inflytande över.»   

Tidligere vurderinger
EU/EØS-nytt omtalte Rådets posisjon til forordningsforslaget den 16. juni 2023.Det foreligger ikke EØS-notat for forslaget ifølge oversikt på Europalov, men både Danmark og Sverige gjorde en foreløpig vurdering av forslaget da det ble fremmet i 2022. En EØS/EFTA-kommentar fra 18. april 2023 uttrykte bekymringer over forslagets vide omfang og anmodet blant annet om en nærmere definisjon av hvilke omstendigheter som utgjør en krisesituasjon, jf. nærmere omtale i EU/EØS-nytt 16. juni 2023.

Enigheten som er oppnådd – hovedpunkt
Ifølge pressemeldingen fra Rådet er de viktigste elementene i den foreløpige avtalen som følger:

Forordningens anvendelsesområde: Anvendelsesområdet presiseres til å gjelde tiltak som er knyttet til det indre marked. Disse skal være begrenset til krisesituasjoner og ikke berøre nasjonale kompetanseområder (:nasjonal sikkerhet).

Nødutvalget for det indre marked: Man styrker den rådgivende gruppas rolle, som blir «nød- og resiliensudvalget for det indre marked». Utvalget vil være ansvarlig for å bistå og gi råd til Kommisjonen i krise-, overvåknings- og nødsituasjonstilstanden. Utover Kommisjonens og medlemsstatenes representanter vil et medlem av Europaparlamentet delta som observatør. Europaparlamentet vil også bli underrettet hver gang utvalget foreslår eller vedtar en gjennomføringsrettsakt.

Motstandsdyktighet og kriseberedskap: Avtalen foreslår at Kommisjonen gjennomfører stresstester og simuleringer for å forberede seg på kriser og vurdere mulige konsekvenser for fri bevegelse av varer, tjenester og personer. Økonomiske aktører vil bli oppmuntret til å utarbeide kriseprotokoller og foreta øvelser og krisesimuleringer på frivillig basis.

Mangel på kriserelevante varer og tjenester: Avtalen inneholder bestemmelser om nødtiltak når en krise truer forsyning av kritiske varer og tjenester. Under slike omstendigheter kan Kommisjonen be om opplysninger fra bedrifter, blant annet om størrelsen på lagrene av visse varer. Ved alvorlig og vedvarende mangler kan Kommisjonen utstede prioriterte anmodninger om kjøp av kritiske varer og tjenester: «Virksomhederne kan acceptere disse anmodninger på frivillig basis og vil være retligt dækket for ansvar over for deres andre handelspartnere, hvis de ikke opfylder andre kontraktlige forpligtelser. Denne rækkefølge skal være i overensstemmelse med konkurrencereglerne og bør ikke berøre medlemsstaternes sikkerheds- eller forsvarskompetencer.» Under slike ekstraordinære omstendigheter kan Kommisjonen og oppdragsgivende myndigheter i medlemsstatene gjennomføre felles innkjøpsprosedyre for kriserelevante eller kritiske varer og tjenester. Også medlemsstatene kan igangsette slike innkjøpsprosedyrer i samarbeid med andre medlemsstater.

Sikring av fri bevegelighet: Hvis overvåkings- og nødsituasjonstilstanden aktiveres foreslår avtalen avbøtende tiltak som medlemslandene kan bruke for å sikre forsyning av varer eller tjenester som er relevante for krisen. Kommissionen kan for eksempel stille digitale verktøy til rådighet for medlemstatene «to help identify individuals and verify facts related to the crisis and provide templates or digital forms to accelerate procedures affecting the crisis.»

Omnibusreglerne for IMERA: Enigheten utvider anvendelsesområdet for de lovgivningsforslagene som berører IMERA til «forordningen om produktsikkerhed i almindelighed og til ikkeharmoniserede produkter, der er omfattet af denne lovgivning. Samtidig udelukker aftalen de forordninger, der vedrører produkter med særlige sikkerhedsspecifikationer, f.eks. gødningsstoffer, pyrotekniske artikler, eksplosivstoffer til civilt brug samt ikkeautomatiske vægte og måleinstrumenter.»

For ytterligere informasjon, se briefingen fra Europaparlamentets utredningstjeneste EPRS og fakta-arket fra Kommisjonen.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 20.02.2024 10:58
: