Formannskapet i Rådet for Den europeiske union roterer hver sjette måned mellom medlemsstatene. I løpet av halvårsperioden leder formannskapet møter på alle nivåer i Rådet og bidrar til å sikre kontinuitet i EUs arbeid. Under Polens formannskap, som varer fra 1. januar til 30. juni 2025, vil den nytiltrådte Kommisjon og Europaparlament for alvor starte sitt arbeid. Dette er andre gang Polen har formannskapet i EU. Statsminister Tusk kjenner også som tidligere rådspresident (2014-2019) EU-systemet meget godt, og det er knyttet positive forventninger til Polens lederskap i en turbulent tid for Europa.

Formannskapstrioen Polen, Danmark og Kypros

Polen er del av en ny formannskapstrio, og etterfølges av Danmark (høst 2025) og Kypros (vår 2026). Trioens program er tilgjengelig her. Triogrammet skal sikre at visse tema får kontinuerlig oppmerksomhet gjennom den 18-måneders lange programperioden. På grunnlag av dette programmet utarbeider hvert at de tre medlemslandene sitt eget mer detaljerte program. Trioprogrammet har tre fokusområder:

• Et sterkt og sikkert Europa (sikkerhet og forsvar, migrasjon og grensebeskyttelse, EU-utvidelse og interne reformer)
• Et velstående og konkurransedyktig Europa (konkurranseevne, grønn og digital omstilling, innovasjon, miljø og sosiale forhold)
• Et fritt og demokratisk Europa (EUs verdier som rettssikkerhet og menneskerettigheter)

Security, Europe!

Polens overordnede fokus i sin formannskapsperiode knyttes til sikkerhet i bred forstand: «Europe is grappling with the consequences of Russia's armed aggression against Ukraine and the need to strengthen its own defence capacity. We are witnessing increasing geopolitical tensions, the erosion of the rules-based international order and hybrid attacks targeting European democracy and security. For Europe, this is the time of trial and decision. The European Union must protect itself and its citizens and take care of its immediate neighbourhood. It must give Europeans a sense of security and prospects for development.»

Formannskapet vil derfor støtte aktiviteter som fremmer sikkerhet i alle dens dimensjoner. Polen angir i alt syv hovedpilarer for sitt formannskapsarbeid. Disse omtales nærmere i programmets første del (s. 3-9):

1. Forsvar og sikkerhet: Russland har ved sin angrepskrig ødelagt sikkerhetsarkitekturen i Europa. EU trenger derfor å styrke og samordnede sitt forsvar og beredskap, i komplementær innsats til NATO. Det er behov for en sterkere forsvarsindustri, økt finansiering og tiltak for å fremme Europas forsvarsevne. Formannskapet vil legge til rette for en grundig debatt om forsvarsfinansiering. Støtte til infrastruktur som East Shield og Baltic Defence Line fremheves særskilt. Dette vil styrke EUs sikkerhet som helhet, inklusiv hybride og militære trusler. Formannskapet vil også å styrke samarbeidet med NATO.
2. Indre sikkerhet og beskyttelse av EUs grenser: Innsatsen for å trygge EUs borgere må fortsette. En hittil reaktiv holdning til beredskap må nå bli proaktiv. Formannskapet vil søke nye løsninger på migrasjonsutfordringene og sikkerhet ved EUs ytre grenser, arbeide for å redusere irregulær migrasjon og styrke returpolitikken, også i samarbeid med tredjeland. En EU-respons på hybride trusler, spesielt instrumentalisering, fremheves. «We will face the challenges of ensuring that the Schengen Area functions properly», fremhever Polen. Formannskapet vil også jobbe videre for å styrke EUs og medlemsstatenes kapasitet knyttet til sivil beredskap, katastrofeberedskap og humanitær bistand.
3. Motstand mot utenlandsk innblanding og desinformasjon: Desinformasjon kan brukes til å bryte ned samhold i et samfunn. EUs medlemsstater må styrke demokratiets motstandskraft. Dette krever evnen til å gjenkjenne og eliminere desinformasjon og utenlandsk manipulasjon, men også langsiktig innsats ved å bygge motstandskraft og kriseberedskap, beskytte medienes uavhengighet og fremme et aktivt sivilsamfunn. Formannskapet vil også etterstrebe å forbedre EUs evne til å forebygge og dempe effekter av fiendtlige handlinger i cyberspace. Utvikling av moderne og sikre digitale tjenester er et hovedfokus for formannskapet.
4. Sikkerhet for næringslivet: EUs økonomi står overfor mange utfordringer. Rask teknologisk endring krever at virksomheter tilpasser seg og innoverer. EUs konkurranseevne er svekket. Formannskapet vil bidra til å løse næringslivets utfordringer ved å utdype det indre markedet, fjerne hindringer for grensekryssende aktivitet (spesielt i tjenestesektoren), iverksette tiltak som bedrer tilgang til privat kapital, samt å redusere byråkratiske byrder. «In this context, it will be important to make approach to energy-climate policy more flexible, move away from penalties and obligations and focus on rewards and incentives», fremhever Polen. Diskusjon om samhørighetspolitikken i EU i fremtiden er også sentralt.
5. Energiomstilling: Forsyningssikkerhet er avgjørende for EUs energisikkerhet. «The Polish Presidency will therefore promote actions aimed at a full withdrawal from imports of Russian energy sources.» Energisikkerhet handler også om å sikre at innbyggere og næringslivet har tilstrekkelig tilgang på energi til en overkommelig pris. «As the energy transition requires to look at other technologies and resources, we will strive to reduce our dependence on imported technologies, the components to make those technologies, and the critical raw materials needed to manufacture them», fremhever Polen.
6. Konkurransedyktig og robust jordbruk (matsikkerhet): Trygg mat av høy kvalitet er et europeisk fellesgode. Derfor må Europa sikre at bøndenes posisjon i verdikjedene styrkes, og at inntekten er stabil. Alle EU-tiltak bør ta hensyn til sårbare landbrukssektorer og sørge for at ikke-EU-produsenter overholder EUs krav til matkvalitet og bærekraftstandarder. Formannskapet vil etterstrebe å fremme felles jordbrukspolitikk som støtter bøndene: «We will work on the challenges that future EU enlargement, including to Ukraine, will bring to the sector.»
7. Helsesikkerhet: COVID-19-pandemien, klimaendringer, ekstreme værhendelser, naturkatastrofer og økende hybrid- og cybertrusler krever tiltak for å bedre EUs motstandskraft på dette området. Formannskapet vil fokusere på digital omstilling av helsevesenet, psykisk helse hos barn og ungdom og sykdomsforebygging. Diversifisering av legemiddelforsyningskjeder og støtte til produksjon i EU er viktig.

I det 52-siders formannskapsprogrammet redegjøres det også mer detaljert for rådsmøtenes agenda (på side 10-52). Her følger et utdrag av omtalen, med vekt på rettsakter og kommende iniativ.

General Affairs (GAC)

Rådet vil fortsette arbeidet med å styrke og beskytte EUs verdier, internt og eksternt. Dette inkluderer sikring av rettstaten, i forhold til kommende EU-utvidelser og interne reformer, motvirking av utenlandsk informasjonsmanipulasjon og -innblanding og styrking av EUs demokratiske motstandskraft. Ytterligere utvikling av samarbeidet med Storbritannia og EUs nye flerårige, finansielle ramme er også på agendaen, samt diskusjon om EUs samhørighetspolitikk i fremtiden. Videre arbeid med direktivforslaget i lovpakken «Defence of Democracy» (jf. omtale i EU/EØS-nytt 10. januar 2024) fremheves særskilt. Når det gjelder forholdet mellom EU og Sveits, vil formannskapet legge til rette for Rådets arbeid knyttet til «the adoption of a decision regarding the signing of an Agreement with the Swiss Confederation on a package of legislative solutions regulating EU-Swiss cooperation», samt neste steg knyttet til Andorras og San Marinos inkludering i EUs indre marked. Formannskapet vil også arbeide med utarbeiding av felles konklusjoner fra Rådet, EP og Kommisjonen om EUs mål og prioriteringer for perioden 2025-2029.

Utenrikssaker (Foreign Affairs Council)

Formannskapet vil maksimere støtten til Ukraina politisk, militært og økonomisk, opprettholde gjeldende politikk overfor Russland og Hviterussland, samt styrke sikkerheten til EU og dets partnere. Formannskapet vil ytterligere styrke forholdet til Ukraina: «Our aim will be to seek to provide stable military support to Ukraine, including through the European Peace Facility, and to adapt the EUMAM Ukraine military assistance mission to the evolving and long-term needs of the Ukrainian Armed Forces and to fully exploit the potential of the EUAM Ukraine civilian mission», fremhever Polen. Moldova, diskusjon om fremtiden til EUs østlige partnerskap «aiming to update and reinvigorate it», er også på agendaen. Et viktig element vil være utvikling av Europas forsvar. Her vil formannskapet søke å styrke EU-NATO-relasjonene (inkludert den transatlantiske dimensjonen) og identifisere «priority arrangements to be implemented and possible ways of achieving them.» Videre arbeid med forslaget om et europeisk program for forsvarsindustrien, EDIP, er også på agendaen. Det ungarske formannskapet ga ifølge Politico opp å oppnå en avtale om EDIP denne uken. Formannskapet vil få i oppdrag å ferdigstille en strategisk gjennomgang av PESCO (jf. rådets anbefaling fra 2023). Styrking av EUs motstandskraft og svar på cyber, hybrid,-  og terrortrusler og krisehåndteringssamarbeid er også sentrale agendapunkt.

Forholdet til USA fremheves særskilt: «In particular, we are committed to EU-US coordination in the face of Russia’s aggression towards Ukraine and dialogue on global issues, including the Eastern Neighbourhood, China and the Indo-Pacific region, energy policy, new technologies and the Connectivity Agenda.» Handelspolitisk støtter formannskapet WTOs reformprosess, og vil også arbeid videre med ambisiøse og gjensidig fordelaktige handelsavtaler. Her fremheves arbeidet med å etablere multilaterale og bilaterale regler for internasjonal digital handel. Videre oppfølging av EUs økonomisk sikkerhetsstrategi fra 20. juni 2023 er også på agendaen.

Økonomi og finans (ECOFIN)

Formannskapet vil fokusere på å strømlinjeforme EUs indre marked og styrke Europas konkurranseevne, først og fremst gjennom innsats for å styrke EUs kapitalmarkedsunion. Det økonomiske aspektet ved styrkingen av EUs forsvarsevne og støtte til Ukraina står også sentralt. På lovgivningsfronten vil formannskapet søke å ferdigforhandle «the financial services legislative agenda, including the conclusion of negotiations with the European Parliament». Formannskapet fremhever her forhandlingene om reform av the Crisis Management and Deposit Guarantee Framework (so-called CMDI), i tillegg til arbeidet med den såkalte «Payment Services Market Package», herunder betalingstjenesteforordningen (forslag fra 2023) og betalings- og e-pengetjenestedirektiv (forslag 2023). Formannskapet vil også fortsette arbeidet med å innføre digital euro. Videre arbeid med forslaget til rådsdirektiv om administrativt samarbeid på beskatningsområdet (DAC 9) er også på agendaen. «Should the Commission present a legislative proposal on the structure of taxation and excise rates applicable to tobacco products and substitute products, the Presidency will take work forward on this», fremhever Polen. Arbeidet med forslaget til direktiv om skatt på energiprodukter og elektrisitet og reform av EUs tollunion fortsetter også våren 2025. Målet for sistnevnte er at Rådet skal vedta sitt forhandlingsmandat (generelle posisjon). Formannskapet vil også fortsette innsatsen for å tette momsgapet – «the priority will be to further tighten up VAT in the e-commerce sector.»

Justis (Justice and Home Affairs Council)

Formannskapet vil søke en helhetlig tilnærming til sikkerhets- og migrasjonsutfordringene, inkludert arbeid for å motvirke instrumentalisering av migranter. Formannskapet vil arbeide for å bekjempe transnasjonale organiserte kriminalitetsnettverk, menneskesmugling, terrorisme og radikalisering, samt hybride trusler som påvirker EUs sikkerhet. «In the context of migration policy, the Presidency will actively work to find new and innovative solutions to today’s migration challenges, particularly regarding the security of the EU’s external borders», fremhever Polen, som vil arbeide med å operasjonalisere ulike konsept som ble foreslått i brevet fra 15 EU-stater fra 15. mai 2024 til Kommisjonen – «such as building partnerships with key countries of origin and transit of migrants, in establishing safe places in third countries to provide migrants with a safe alternative to attempting to attempting to travel to the EU illegally.» Formannskapet skal også diskutere alternative løsninger for midlertidig beskyttelse av krigsflyktninger fra Ukraina for å forhindre sekundærbevegelser.

Kommisjonen la for øvrig nylig frem en meddelelse om «countering hybrid threats from the weaponisation of migration and strengthening security at the EU’s external borders», jf. pressemelding 11. desember 2024. Visepresident Virkkunen sa under presentasjonen av meddelelsen at «Europe must show solidarity with the Member States affected by hybrid threats resulting from weaponisation of migration and strengthening security at the EU's external borders. We will provide the necessary support to tackle the challenges. (…) With today's Communication we are sending a clear signal of support to the affected Member States. On the legal side, Member States have a responsibility to protect the external borders. In view of the unprecedented nature of the situation at the external Eastern borders today, they may adopt exceptional measures to defend the external borders. These measures need to be truly exceptional, temporary, proportionate and for clearly defined cases. And they need to be always compliant with international and Union law. On the operational side, we have our agencies, Frontex, EU Asylum Agency and Europol present at the EU's Eastern land borders and they are ready to step up. And we are making available today an additional 150 million from the Border Management and Visa Instrument fund. These funds will increase the border surveillance capabilities of affected Member States.»

Arbeidet med strategisk bruk av visumpolitikken, med mål om å styrke verktøyene, er også på formannskapets agenda (jf. revisjon av visumfritaksmekanismen). Formannskapet vil også markere 40-årsjubileet for Schengen-avtalen. Når det gjelder EUs Civil Protection Mechanism vil formannskapet «work on the civil protection sector’s contribution to the future EU Preparedness Strategy.» Av rettsakter som hører til justisområdet vil formannskapet jobbe videre med forslaget om bekjempelse av seksuelle overgrep av barn på nettet (CSAM) og forslaget om etablering av en europeisk attest for foreldreskap (fra 2022). Sivilt samfunn inviteres også til å delta aktivt i politikkutformingen i EU. Polen vil «promote greater citizens involvement in the law-making process and dialogue with stakeholders on the effectiveness of tools to protect journalists and human rights defenders participating in public debate.» Arbeidet med EU-tiltredelse til Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen fortsetter.

Rådet for sysselsetting, sosialpolitikk, helse og forbrukersaker (EPSCO)

Formannskapet vil fokusere på tiltak for å sikre rettferdige, ikke-diskriminerende og trygge arbeidsforhold i en tid med digital omstilling. Likeverd, samhold, inkludering og likestilling er nøkkelord. Tre hovedområder fremheves: (i) arbeidslivets fremtid i det digitale Europa, (ii) likhet, samhold og inkludering og (iii) å adressere utfordringene knyttet til en aldrende befolkning. Når det gjelder punkt (i) vil Rådet blant annet diskutere lovgivingsinitiativ knyttet til bruk av KI på arbeidsplassen og fjernarbeid (rett til å logge av). Relatert til anbefalingen om en styrking av EUs sosiale dialog (fra 2023), vil formannskapet fortsette arbeidet med å revidere European Works Councils Directive og starte arbeidet med utarbeidelsen av en ny avtale om sosial dialog (New Pact for European Social Dialogue). Likestilling på arbeidsmarkedet er sentralt, og formannskapet vil her arbeide videre med traineeship-pakken. Formannskapet viser også til 2025-gjennomgangen av EUs handlingsplan for sosiale rettigheter. For kommende initiativ knyttet til likestilling, se s. 30.

Når det gjelder punkt (iii) vil Polen rette søkelyset mot eldres rett til selvbestemmelse knyttet til «their preferred support arrangements». Formannskapet vil også fremme tiltak for å støtte eldres deltakelse på arbeidsmarkedet. (Se eventuelt Meddelelsen Demographic change in Europe: a toolbox for action fra oktober 2023).   

På helseområdet vil formannskapet fokusere på tre hovedområder: digital omstilling av helsevesenet, barn og unges psykiske helse, helsefremme og sykdomsforebygging. Tilgang til kritiske medisiner og legemiddelreformen står sentralt. Politico skriver at «It’s an issue that has divided EU countries, broadly pitching rich against poor. Rich countries with large Big Pharma footprints are fiercely defendant of the sector and want to maximize their market monopoly perks; smaller countries that rarely see the fruits of Big Pharma until prices have dropped, want to curtail competition-free periods and boost access for patients.» Videre vil utvikling av grensekryssende e-helsetjenester (jf. EHDS) være på Rådets agenda. Formannskapet vil også ta initiativ til en debatt om strengere regulering av medisinske enheters cybersikkerhet i EUs lovgivning, og diskutere den varslede handlingsplanen om cybersikkerhet for sykehus og helsepersonell.

Rådet for konkurranseevne (COMPET)

Rådet vil fokusere på tiltak for å sikre EUs langsiktig konkurranseevne. Konkurranseevne er en bærebjelke i EUs økonomiske sikkerhet, som også avhenger av motstandsdyktighet mot forstyrrelser i forsyningskjeder og reduksjon av strategisk avhengighet. «The Presidency will pursue the activities ensuring the security of supply of critical raw materials, among others, by holding discussion on the implementing European raw materials policy and also partnerships planned by the EU with third countries on sustainable supply of raw materials.» Formannskapet vil bidra til en industripolitikk som styrker europeiske virksomheters konkurranseevne. Her nevnes særskilt diskusjonen om den annonserte «Clean Industrial Deal initiative». Tiltak for å avhjelpe høye energipriser og gjennomføring av CBAM vil også ha betydning for EUs globale konkurranseevne, fremhever formannskapet. Stimulering av offentlig og privat investering er viktig, og her vil diskusjon om statsstøtte og likeverdige vilkår for virksomheter i EU være knyttet til den planlagte utfasingen av Temporary Crisis and Transition Framework for State Aid (jf. også Letta- og Draghi-rapportenes anbefalinger knyttet til statsstøtte). Videre vil formannskapet bidra inn i arbeidet med en kommende indre marked-strategi, samt oppfølging av better regulation-agendaen.

Av konkrete lovgivningsforslag på formannskapets agenda fremheves blant annet betalingsforordningen (2023-forslag) om bekjempelse av forsinket betaling ved handelstransaksjoner, leketøysdirektivet (revisjonsforslag 2023), vaskemiddelforordningen (revisjon 2023) og direktivforslaget om alternativ tvisteløsning på forbrukerområdet. Formannskapet vil også forenkle og klargjøre visse aspekt ved pakkereisedirektivet. Rådet vil behandle en rekke saker knyttet til forskning og innovasjon (se se. 35-36), inklusivt rådskonklusjoner om bruk av kunstig intelligens i forskning.

Rådet for samferdsel, telekommunikasjon og energi (TTE)

Formannskapet vil (i) fokusere på tiltak for å styrke motstandskraften og konkurranseevnen til transportsektoren, (ii) støtte utviklingen av en helhetlig og horisontal tilnærming til cybersikkerhet og (iii) arbeide for å utvikle en ny sikkerhetsarkitektur for energi i EU. I tilknytning til (i) understreker formannskapet økte investeringsbehov i transportsektoren, blant annet for å forbedre militær mobilitet (jf. Trans-European Transport Network) og å gjøre transportsektoren mer konkurransedyktig, også når det gjelder å styrke jernbanekapasiteten i EU. Her vil formannskapet søke å ferdigstille forhandlingene om direktivforslaget om et felles europeisk jernbaneområde: bruk av kapasitet for infrastruktur. Når det gjelder maritim transport vil formannskapet søke å ferdigforhandle forslaget om Det europeiske sjøsikkerhetsbyrå (EMSA) (forslag 2023) (del av skipsfartspakken 2023). Innen veitransport er forhandlinger om vekt- og dimensjonsdirektivet for motorvogner (revisjon) på agendaen. Trafikksikkerhetspakken (jf. blant annet revisjon av førerkortdirektivet fra 2023) og passasjerrettigheter fremheves særskilt (jf. passasjerpakken 2023). Her vil formannskapet «resume work on the revision of the Regulation on air passenger rights in order to clarify and update the provisions.»

Formannskapet vil ha en horisontal tilnærming til cybersikkerhet. En oppdatering og styrking av EUs cyberrammeverk for krisekoordinering og forbedring av synergien mellom det sivile og det militære er sentralt. Diskusjon om EUs cyberstrategi står også på Rådets agenda (jf. også denne rapporten fra ENISA). Kunstig intelligens (KI) og banebrytende teknologi vil spille en nøkkelrolle i årene som kommer. Formannskapet fremhever at det er viktig å vurdere KIs økonomiske og sosiale konsekvenser, og støtte digital omstilling. I denne sammenhengen vil formannskapet styrke europeisk KI-forskning, utviklings- og kompetansesentre i hele EU, og støtte EU-aktiviteter for KI-gründere. Utvikling av digitale tjenester, både offentlige og private, er fortsatt et viktig tema. Her vil fokus være å lette næringslivets administrative byrder, «promoting the idea of a single point of incident reporting, also in conjunction with notification under GDPR.» Formannskapet vil også legge til rette for diskusjoner i Rådet knyttet til hvorvidt dagens EU-regler for post- og leveringstjenester er tilstrekkelige.

Når det gjelder energi vil energisikkerhet «in its broadest sense (…) be given priority», fremhever Polen. En oppdatering av EUs energisikkerhetsstrategi er sentralt, der formannskapet vil foreslå en bred tilnærming for å fremme tilgang til energi til lav pris, også for kraftkrevende industri. Både fysisk sikkerhet og cyberresiliens er en viktig del av energisikkerhetsarkitekturen. Formannskapet vil legge frem status for gjennomføring av REPowerEU-planen. «The success of the energy transition will largely depend on the availability of technological and financial solutions that facilitate its implementation», fremhever Polen. Her viser formannskapet til at de vil komme med forslag til den kommende «Clean Industrial Plan», som skal legges frem innen de første 100 dagene av Kommisjonens mandatperiode. Solidaritet med Ukraina fremheves også særskilt.

Jordbruks- og fiskerirådet (AGRIFISH)

Formannskapet vil fokusere på økt konkurranseevne og motstandskraft, matvaresikkerhet, å styrke bøndenes posisjon i matforsyningskjeden, samt tiltak for å tilpasse arkitekturen i EUs grønne omstilling til CAP slik at den blir akseptabel for EUs bønder. «We recognize that they are essential both to stabilize farmers’ incomes and to guarantee food security. We will address the challenges that future EU enlargement, including to Ukraine, will bring to the sector», fremhever Polen.

Blant rettsakene som nevnes særskilt er forslagene om forbedret dyrevelferd, jf. omtale i EU/EØS-nytt 15. desember 2023, direktivforslaget om planter fremstilt ved genomiske teknikker (NGT), kommisjonsforslagene om skogformeringsmateriale og planteformeringsmateriale, samt forslaget til rammeverket for skogovervåking.

Når det gjelder fisk, nevnes Norge særskilt: «The Presidency will negotiate amendments to the fishing opportunities for 2025 in the North Sea, Mediterranean and Black Sea and in Atlantic, as well as fishing opportunities for deep-sea stocks. It will also negotiate with the United Kingdom and Norway on stocks for which these matters are being discussed in the first half of the year. In terms of multilateral and bilateral cooperation with coastal third countries and sustainable fisheries partnership agreements, the Presidency will emphasise cooperation with Norway, Iceland and the Faroe Islands.» (Se eventuelt oversikt over fiskeriavtalene mellom Norge og EU i denne briefingen fra EPRS fra november 2024).

Miljø (ENVI)

Arbeidet i Miljørådet vil fokusere på tiltak for å bygge opp miljøets og samfunnets motstandskraft mot klimaendringer, og arbeide for å forberede en klimatilpasningsplan for EU. Når det gjelder EUs grønne omstilling vil formannskapet bekjempe årsakene til klimaendringer først og fremst gjennom «incentives and support, rather than bans and excessive burdens that could undermine public support for green transition.»

Av pågående lovarbeid vil formannskapet arbeide videre med direktivforslaget om jordhelse, avfallsrammedirektivet (revisjon 2023), kjemisk tilstand under vanndirektivet, ELV-direktivet om kasserte kjøretøy (revisjonsforslag 2023), lovpakken fra 2023 om «One substance, one assessment» , forslaget om reduksjon av mikroplast i miljøet som følge av utilsiktet forurensning fra dekk, tekstiler og plastgranulat og grønnvaskingsdirektivet (miljøpåstander). «The Presidency is also awaiting the communication on water resilience.»

Rådet for utdanning, ungdom, kultur- og idrett (EYCS)

Formannskapet fremhever at samarbeid mellom EU-land for å bygge mer robuste utdannings- og opplæringssystemer som sikrer alle tilgang til høykvalitets- og inkluderende utdanning er viktig. Høynivådiskusjoner om the European Youth Dialogue og EUs utdanningsprogram (Erasmus) etter 2027 er også på agendaen. Til det siste fremhever formannskapet at «The new programmes should respond to the changing needs and expectations of the EU citizens, but also take into account the possibility of participation of citizens from third countries, so that the European Union is seen as an attractive place to learn and study.» Arbeidet med å diskutere EU-programmet Creative Europe Programme for perioden etter 2027 vil også starte. Kommisjonsforslagene om tiltak knyttet til høyere utdanning (jf. EU/EØS-nytt 9. april 2024) er også på Rådets agenda. Formannskapet ønsker videre å initiere en diskusjon om hvorvidt det er behov for en revisjon av AMT-direktivet om audiovisuelle tjenester. Innen sportssektoren vil oppmerksomhet rettes mot idrettens rolle i utdanning, og ta opp aktuelle utfordringer som å økt fysisk aktivitetsnivå blant barn og unge som et verktøy for bedre fysisk og psykisk helse.

Ytterligere informasjon

Via hjemmesiden til formannskapet finner du ytterligere informasjon om formannskapet. Her kan du finne dato og agenda for kommende rådsmøter. Europakommisjonen publisert for øvrig 4. desember en foreløpig dagsorden for sitt arbeid for perioden desember til februar 2025. Her fremgår det blant annet at det annonserte «Competitiveness Compass» skal legges frem 15. januar, og at Kommisjonens arbeidsprogram for 2025 legges frem 11. februar. Se også Europaparlamentets oversikt over utestående saker for perioden 2019-2024.