Hver høst kommer ESA til Norge for å diskutere uavklarte saker knyttet til norsk gjennomføring og etterlevelse av regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. På pakkemøtet utveksler man informasjon og prøver å komme videre i uløste saker. I  tillegg holdes det egne pakkemøter om statsstøtte utenom det generelle pakkemøtet. Vi har fått innsyn i brevet som er sendt norske myndigheter i forkant av pakkemøtet i oktober nå i år. Brevet gir en kort omtale av de i alt 33 sakene som ESA ønsket å ta opp på møtet med norske myndigheter. Av disse ble 11 også diskutert på pakkemøtet i fjor (jf. oversikt nederst i artikkelen). På fjorårets pakkemøte var det i alt 37 saker på agendaen, jf. omtale i EU/EØS-nytt fra 14. november 2023. Vi gir her en nærmere omtale av enkelte saker fra høstens pakkemøte. Her viser vi til EFTAs saksnummer innledningsvis (jf. henvisning i brevet fra ESA). Liste med oversikt over nye saker for 2024 fremgår nederst i artikkelen.  

Opptjening av pensjonsrettigheter 

Sak 92185: ESA fikk i mai i år en ny klage om opptjening av pensjonsrettigheter for uføretrygdede. Ifølge ESA hevder klageren at uføretrygd i Norge siden 2015 ikke har vært regnet som pensjonsgivende inntekt. I stedet har pensjonsrettigheter vært beregnet på grunnlag av den inntekten som uføretrygden erstatter. Ifølge klagen er problemet at norske myndigheter ikke beregner hvilken inntekt uføretrygden erstatter der uføretrygden mottas fra et annet lands pensjonsordning, til tross for at utenlands uføretrygd beskattes på samme måte som norsk uføretrygd. Klageren hevder at dette er i strid med grunnleggende prinsipper om likebehandling og ikke-diskriminering, samt trygdeforordningen artikkel 4 og 5.  

ESA sendte en informasjonsforespørsel til norske myndigheter i august i år, og fikk svar 30. september. I forespørselen ber ESA Norge om å forklare hvordan pensjonsrettigheter opptjenes i det norske systemet, og særlig hvordan uføretrygd bidrar til opptjening av norsk alderspensjon. Videre spør ESA om uføretrygd er gjenstand for beskatning og/eller oppkreving av trygdeavgift i Norge, og om noe tilsvarende gjelder for utenlandsk uføretrygd, og i så fall om uføretrygd fra andre EØS-stater også bidrar til alderspensjon i Norge. Endelig spør ESA om endringene i 2015 og bakgrunnen for dem.  

I sitt svar bekrefter departementet at alderspensjon ved uføretrygd (litt forenklet) beregnes på grunnlag av den inntekten uføretrygden erstatter, ikke på grunnlag av utbetalt trygd. Videre bekrefter departementet at norsk uføretrygd og uføretrygd fra andre EØS-land skattlegges likt, men gjør oppmerksom på at det en inntekt ikke nødvendigvis er pensjonsgivende selv om det skal betales trygdeavgift av den. Departementet bekrefter også at systemet for opptjening av alderspensjon for uføretrygdede bare gjelder uføretrygd i henhold til folketrygdloven, og altså ikke for eksempel tjenestepensjonsordninger eller uføretrygd fra andre EØS-land:  

“The provisions regarding the accrual of old-age pension from the National Insurance Scheme based on disability benefit only apply to disability benefit under the said Scheme. Disability benefits from other EEA States do not count towards accrual of old-age pension under the National Insurance Scheme. This must be viewed in the context that it is not the disability benefit itself that is the basis of the accrual, but rather the calculation basis for the NIA disability benefit.” 

Avslutningsvis redegjør departementet, slik ESA etterspør, for systemet før 2015. Saken er på et tidlig stadium, og ESA har ikke gitt skriftlig uttrykk for noen egen vurdering. ESA ønsket i pakkemøtet å «discuss the Norwegian Government’s reply». 

Grensekryssende arbeidsmarkedstiltak 

Sak 91342: ESA ønsket også å diskutere en sak om arbeidsmarkedstiltak: Saken gjelder Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften), vedtatt med hjemmel i arbeidsmarkedsloven. Loven gjelder «for alle personer med lovlig opphold i riket og for alle som driver lovlig virksomhet i Norge», jf. § 2, og regulerer blant annet bruken av arbeidsmarkedstiltak, jf. kapittel 5. Det er gjort unntak for oppholdskravet for enkelte arbeidstakere, blant annet utsendte arbeidstakere, men personer som mottar arbeidsmarkedstiltak, for eksempel i form av opplæring, vil ofte ikke falle inn under slike unntak. ESA skriver i brevet for pakkemøtet at kravene til opphold/etablering i Norge «entail signficant limitations on the possibility of undertaking labour market measures in an ‘EEA setting’, i.e. where the individual concerned and/or the entity involved are not firmly embedded in Norway».  ESA viser til en sak beskrevet på AAP-aksjonens hjemmesider, om en kvinne som hadde fått godkjent en nettbasert utdanning, men fikk beskjed fra NAV om at tiltaket ville bortfalle dersom hun flyttet til Danmark med sin familie. Ifølge AAP-aksjonens omtale av saken vil man i utgangspunktet kunne beholde arbeidsavklaringspenger selv om man flytter til et annet EØS-land, så lenge man følger aktivitetsplan og er tilgjengelig for NAV. Problemet er imidlertid at aktivitetsplanen, dvs. opplæringen, ikke lenger godkjennes når personen flytter til et annet land.  

ESA viser også til tilfeller der opplæringstiltak er blitt avvist fordi de tilbys av institusjoner i andre EØS-stater.  

Den såkalte «NAV-saken» gjaldt nettopp oppholdskrav for trygdeytelser som AAP. I kjølvannet av saken har EFTA-domstolen blant annet lagt til grunn at aktivitetskrav og behov for kontroll er legitime hensyn, men domstolen godtok ikke at krav om forhåndsgodkjenning eller absolutte grenser for lengde på utlandsopphold var nødvendig av kontrollhensyn.  

ESA stiller i brevet for pakkemøtet en lang rekke spørsmål om norske ordninger for arbeidsmarkedstiltak. Svært mange av spørsmålene gjelder grunnleggende begreper i regelverket, som «arbeidsrettede tiltak» eller «arbeidsmarkedstiltak». ESA spør også om hva som ligger i begrensningene i arbeidsmarkedsloven § 2 om lovlig opphold i riket og lovlig virksomhet i Norge.  

Sammenleggingsprinsippet i trygdesaker – oppfølging av EFTA-domstolens avgjørelse i sak E-3/23 

Sak 84870: Sak E-3/23 for EFTA-domstolen handlet om det såkalte sammenleggingsprinsippet i trygdeforordningen, dvs. at man skal legge sammen trygdetid fra ulike lands trygdeordninger. Saken var en anmodning om rådgivende uttalelse fra Trygderetten, og gjaldt uføretrygd til enslige: A, som hadde bodd lengre perioder i Irland, var innvilget uføretrygd etter en unntaksregel, men hevdet at uføretrygd var en såkalt «minsteytelse» etter trygdeforordningen artikkel 58, og at hans trygdetid i Irland derfor skulle vært regnet med. Dette ville gitt en høyere utbetaling (det såkalte «garantitillegget») enn han hadde fått etter unntaksregelen. EFTA-domstolen kom i sin rådgivende uttalelse fra april i år til at de norske reglene falt inn under artikkel 58, og at A derfor hadde krav på at hans trygdetid fra Irland ble tatt i betraktning. EFTA-domstolens avgjørelse er mer utførlig omtalt i EU/EØS-nytt 26. april 2024.  Saken har også vært omtalt av Rett24.   

Trygderetten avsa sin kjennelse i hovedsaken 16. september i år. Trygderetten kom til samme konklusjon som EFTA-domstolen, nemlig at uføretrygden etter folketrygdloven § 12-13 annet ledd var en minsteytelse etter artikkel 58 i trygdeforordningen. Dermed hadde A rett til uavkortet minste årlige ytelse for uføretrygd. Trygderetten skriver følgende om forholdet til EØS-avtalen i sin omtale av saken:  

«Frem til 2013 ga Nav garantitillegg til pensjon fra folketrygden til personer som bodde i Norge og hadde pensjon fra Norge og annet EØS-land. […]. Praksisen opphørte i 2013 da norske myndigheter konkluderte med at det ikke forelå noen plikt etter EØS-retten til å yte de aktuelle tilleggene. 

Av kjennelsen følger det at Trygderetten mener praksisomleggingen i 2013 var EØS-stridig. Heller ikke praksisen før 2013 var etter Trygderettens syn i samsvar med EØS-retten da det ikke er grunnlag for bare å ta i betraktning trygdetid fra land som utbetaler pensjon, til støtte for et krav om minsteytelse fra bostedsstaten. Saken er relevant også for minste pensjonsnivå/garantipensjon for alderspensjonister.» 

ESAs brev for pakkemøtet var skrevet før Trygderettens kjennelse i hovedsaken. I brevet viser ESA til tidligere korrespondanse med norske myndigheter, der norske myndigheter hadde fastholdt at de aktuelle ytelsene ikke var «minsteytelser» omfattet av artikkel 58. I pakkemøtet ønsket ESA derfor den norske regjeringens forklaring på «how it intends to implement the judgment of the EFTA Court in case E-3/23» og «what measures it foresees to undertake with a view to ensuring appropriate remedies to all individuals affected by the incorrect application of EEA law in this matter». ESA synes med andre ord å være opptatt av spørsmålet om oppfølgning av feilaktige avkortninger siden 2013, og legger til grunn at EFTA-domstolens uttalelse vil få følger i nasjonal rett, uavhengig av hva utfallet skulle bli i Trygderetten. 

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet 

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet er en sentral rettsakt for gjensidig anerkjennelse av yrkeskvalifikasjoner i EØS. ESA tar opp tre saker om yrkeskvalifikasjonsdirektivet for diskusjon på pakkemøtet. ESA har hatt flere saker om yrkeskvalifikasjoner i Norge de senere årene, se blant annet omtale av slike saker, særlig om medisinutdanning fra Danmark, i nyhetsbrevet om fjorårets pakkemøte.  

Manglende systemer for informasjon til utenlandske tjenestetilbydere

Sak 84852: Den første gjelder flere rettsakter, særlig tjenestedirektivet og eIDAS-forordningen, i tillegg til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og dreier seg om kravet til nasjonalt kontaktpunkt i henhold til tjenestedirektivet. Tanken er at grensekryssende tjenesteytere på ett sted skal kunne få all informasjon som er nødvendig for å starte en virksomhet. I Norge er Altinn utpekt som nasjonalt kontaktpunkt. Sommeren 2023 sendte ESA et åpningsbrev til Norge, der ESA påpeker flere mangler ved det norske systemet, blant annet at lenker til relevante myndigheter ikke fungerer og at Norge mangler en helelektronisk prosedyre for yrker som juridisk rådgiver, veterinær og veterinærsykepleier.  

ESA redegjør i brevet for pakkemøtet for saksgangen, og viser til at Norge i hovedsak har sagt seg enig i de manglene ESA har påpekt, at saken også ble diskutert på fjorårets pakkemøte, og at Norge hadde sett for seg å ha løst problemene innen 1. januar 2024. I januar 2024 viste norske myndigheter imidlertid til at deler av utbedringene ville kreve omfattende endringer i infrastrukturen for det nasjonale kontaktpunktet og at problemer med lenker til kommunale nettsteder ennå ikke var løst fordi det pågikk flere prosjekter samtidig for å gi kommuner felles løsninger for elektroniske søknader. ESA ønsker i pakkemøtet å diskutere de endringene som er gjennomført, samt «to receive information on the outstanding aspects as addressed in the letter of formal notice as promised by Norway in its latest correspondence».  

Samsvarsvurdering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet 

Sak 89499: ESA har også igangsatt en samsvarsvurdering av norsk rett med yrkeskvalifikasjonsdirektivet. En slik samsvarsvurdering består i en gjennomgang av nasjonale bestemmelser for å sjekke om de gjennomfører direktivet korrekt. ESA viser imidlertid til at de allerede i fjorårets pakkemøte hadde påpekt at en samsvarsvurdering «not only focuses on the national legislation implementing the directives, but also needs to take into account the the systems that have been put in place and administered or fed by the States on the basis of the directives, as those systems make the whole system of recognition of professional qualifications work». ESA viser i den forbindelse blant annet til den separate saken om nasjonale kontaktpunkt omtalt foran, og til flere andre systemer for operasjonalisering av yrkeskvalifikasjonsdirektivet (databasen over regulerte yrker, the European Professional Card (EPC), og varslingssystemet Internal Market Information (IMI)).

For pakkemøtet synes ESA først og fremst å invitere til diskusjon om yrker som Norge har meldt inn under direktivet artikkel 7(4), dvs. yrker der nasjonalstaten kan foreta en forutgående sjekk av kvalifikasjoner av hensyn til tjenestemottakers helse eller sikkerhet.  

Samsvarsvurdering: Proporsjonalitetsvurderingsdirektivet for regulerte yrker

Sak 91650: Direktiv 2018/958/EU om forholdsmessighetsprøving før vedtakelse av nye bestemmelser om yrkesregulering ble vedtatt 28. juni 2018. Det er knyttet til yrkeskvalifikasjonsdirektivet, og innfører en proporsjonalitetsprøving for alle de regulerte yrkene som omfattes av yrkeskvalifikasjonsdirektivet for medlemslandene. Direktivet ble innlemmet i EØS-avtalen i 2021, og trådte i kraft i EØS EFTA-statene 1. februar 2023.

ESA gjennomfører nå en samsvarsvurdering av den norske gjennomføringen av direktivet. Ved brev datert 12. februar 2024 (som vi har fått innsyn i) anmoder ESA norske myndigheter om informasjon knyttet til gjennomføring av direktivet i Norge, herunder valg av gjennomføringsverktøy («The Directorate observes that the Directive was essentially implemented by two national regulations and one Act») og direktivets anvendelsesområde (en rekke spørsmål anføres). Norge besvarte ESAs henvendelse i et brev datert 22. juni 2024. ESA ønsker ifølge agendaen for pakkemøtet å avklare enkelte sider av svarene fra norske myndigheter knyttet til direktivets virkeområde og unntak for offentlige høringer ved innføring av ny yrkesregulering.

Brudd på yrkeskvalifikasjonsdirektivet – anerkjennelse av utenlandske ernæringsfysiologer

Sak 91996: ESA har på eget initiativ åpnet en sak mot Norge om manglende mulighet til godkjennelse av utenlandske profesjonsutdanninger etter egnethetsprøve eller praksisperiode i Norge. Direktivet krever at utenlandske profesjonsutøvere med kvalifikasjoner som ikke fullt ut tilsvarer de norske kravene, som hovedregel skal kunne få sine kvalifikasjoner godkjent gjennom å gjennomgå enten en egnethetsprøve eller en prøveperiode. Til tross for at norsk lovgivning tilsynelatende er i samsvar med direktivet, er det ifølge ESA i praksis ikke mulig å gjennomgå en egnethetsprøve i Norge, selv om dette generelt er søkernes foretrukne metode. Det er også svært få som får tilgang til en praksisperiode, og enda sjeldnere at dette fører frem til autorisasjon eller lisens. ESA har spesifikt undersøkt forholdene for ernæringsfysiologer, og blant annet påpekt at det i perioden 2017 – 2024 kun var tre søkere som hadde fått påbegynt en prøveperiode, og ingen som faktisk hadde fått lisens på grunnlag av en slik periode.

ESA sendte et åpningsbrev til Norge i saken 25. september i år, og både saksforholdet og åpningsbrevet er omtalt i mer detalj i EU/EØS-nytt 3. oktober 2024. Norge synes foreløpig ikke å ha svart på åpningsbrevet. I pakkemøtet ønsket ESA å bli oppdatert om hvilke initiativer Norge i mellomtiden har tatt for å gjøre muligheten for å gjennomgå en egnethetsprøve reell.  

Lønns- og arbeidsvilkår til sjøs 

Sak 88939: Bekymring for «lønnsdumping» på utenlandske skip i norske farvann og på norsk sokkel har vært gjenstand for politisk diskusjon i mange år. Regjeringen sendte for første gang et lovforslag på høring i 2022, men dette er senere blitt trukket, og et nytt lovforslag, basert på at allmenngjøringsloven gjøres gjeldende for kystfart og cruise-virksomhet mellom norske havner, ble sendt på høring i mai 2024. 

Lovforslaget berører forordningen om adgang til å yte tjenester på sjøtransport mellom medlemsstater og mellom medlemsstater og tredjestater, og forordningen om maritim kabotasje, som begge forutsetter at ESA konsulteres ved innføring av nasjonale regler som gjennomfører disse forordningene. Det har derfor vært dialog mellom ESA og norske myndigheter siden 2022. 16. oktober i år sendte ESA sin vurdering til norske myndigheter, der det fremgår at ESA mener de to forordningene er i strid med EU-retten, blant annet fordi rekkevidden av dem er vanskelig å klarlegge. ESAs vurdering, og bakgrunnen for saken, er omtalt i mer detalj i EU/EØS-nytt 23. oktober 2024.  

ESAs brev for pakkemøtet var skrevet før ESA sendte sin vurdering til norske myndigheter 16. oktober, og i brevet fremgår det at ESA «is planning to adopt its opinion and send it to the Ministry prior to the Package Meeting». På møtet ønsket ESA å diskutere (i) de foreslåtte tiltakenes forholdsmessighet, egnethet og nødvendighet; og (ii) hvilken virkning tiltakene har for eksisterende statsstøtteordninger i sektoren, blant annet den særlige rederiskatteordningen (tonnasjeskatt). Det siste spørsmålet skyldes at Norge i korrespondansen hadde gitt uttrykk for at rederiskatteordningens lovlighet ikke ville påvirkes av de planlagte endringene for lønnsdannelse til sjøs. ESA tok imidlertid ikke stilling til det i vurderingen av 16. oktober. Årsaken er at ESA mente de ikke hadde tilstrekkelig informasjon til å ta stilling til spørsmålet. I tillegg følger statsstøttesaker egne prosedyrer, som Norge eventuelt ville måtte følge for å få ESAs vurdering av spørsmålet.  

Uriktig gjennomføring av havnesikkerhetsdirektivet 

Sak 92209: ESA sendte 18. september Norge et åpningsbrev i en sak om gjennomføringen av havnesikkerhetsdirektivet i Norge. Havnesikkerhetsdirektivet supplerer havnesikkerhetsforordningen, og samlet skal regelverket bidra til økt sikkerhet i havner, og særlig sikring mot terrorisme. ESA mener at Norge har valgt å unnta en rekke havner fra direktivet der havnen ikke omfatter mer enn selve havneanlegget, uten at direktivet selv åpner for dette. Saken, og ESAs åpningsbrev, er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 25. september 2024.  

På tidspunktet for pakkemøtet var norske myndigheters svarfrist ennå ikke utløpt. ESA har derfor ikke selv identifisert temaer de ønsker å diskutere i denne saken, men spør om det er spørsmål departementet ønsker å diskutere, samt om det er tatt noen skritt fra ansvarlige nasjonale myndigheter for å følge opp ESAs konklusjoner i åpningsbrevet.  

Klage mot Norge – brudd på anskaffelsesregelverket ved tildeling av tjenestepensjonskontrakter til KLP 

Sak 89254: EU/EØS-nytt omtalte etter pakkemøtet høsten 2023 en klage mot Norge angående kontrakter for tjenestepensjonstjenester (se EU/EØS-nytt 14. november 2023). Klageren hevdet at kontrakter mellom norske oppdragsgivere, særlig kommuner, og KLP var inngått uten konkurranse, i strid med anskaffelsesregelverket i EØS-avtalen. Etter klagerens syn var kravet om konkurranse satt til side på flere måter, herunder ved (i) ulovlige direkte tildelinger av nye kontrakter; (ii) videreføring av tidsubegrensede kontrakter for uforholdsmessig lange perioder; og (iii) ulovlige endringer av kontrakter. Overordnet mener klageren dette hindrer konkurranse i markedet for tjenestepensjoner til særlig kommunal sektor. Før fjorårets pakkemøte hadde ESA sendt Norge en rekke spørsmål for diskusjon, blant annet om Norges syn på om kontraktene falt inn under anskaffelsesregelverkets virkeområde og om hvilke unntakshjemler man hadde vurdert. 

Siden fjorårets møte har det vært korrespondanse mellom ESA og Norge: ESA sendte 29. februar Norge et brev med en foreløpig vurdering, der ESA gir uttrykk for at Norge har brutt regelverket. ESA mente at kontraktene var offentlige tjenestekontrakter etter anskaffelsesregelverket, og ikke falt inn under noe relevant unntak, og derfor skal konkurranseutsettes.    

Spørsmålet om unntak gjaldt særlig det såkalte «egenregiunntaket». Egenregi beskriver en situasjon der offentlige oppdragsgivere i fellesskap kontrollerer en tjenestetilbyder som har det vesentlige av sin virksomhet rettet mot oppdragsgiverne, og kontrakter tildeles til denne tjenestetilbyderen. Egenregi forutsetter blant annet at det ikke er privat eierskap i tjenestetilbyderen, og at tjenestetilbyderen ikke driver omfattende, markedsrettet virksomhet. ESA mener at private er inne på eiersiden i KLP, og at dette alene er nok til å utelukke bruk av egenregiunntaket. ESA aksepterer heller ikke at KLP har hatt en enerett, selv om det i lange perioder i praksis var få andre tilbydere av de aktuelle tjenestene. ESA konkluderer derfor med at anskaffelsesregelverket, og dermed plikten til å konkurranseutsette kontrakter, gjelder for kontraktene om tjenestepensjon. 

ESA mener videre at plikten til å konkurranseutsette kontraktene har vært brutt ved at tidsubestemte kontrakter har vært i kraft uforholdsmessig lenge, at tidsbestemte kontrakter har vært ulovlig forlenget, og at det har vært gjort andre ulovlige endringer blant annet som følge av kommunesammenslåinger. ESA går også gjennom antallet kontrakter omfattet av bruddet, og mener på denne bakgrunnen at det dreier seg om en «generell og konsekvent praksis». ESA kan dermed ta opp saken som en generell problemstilling, ikke bare knyttet til enkeltkontrakter. 

I sitt svar av 14 juni fastholder Norge at egenregiunntaket kommer til anvendelse. Norge mener blant annet KLPs såkalte private eiere ikke kan regnes som «privat kapital» i anskaffelsesregelverkets forstand, blant annet fordi KLP er et gjensidig selskap slik at de er eiere i kraft av å være kunder. Norge mener også at unntaket for enerett er anvendelig i deler av perioden, ettersom både Storebrand og DNB i praksis hadde trukket seg ut av markedet. Endelig mener Norge at verdien av kontraktene skal beregnes på en annen måte enn ESA har lagt til grunn, slik at langt færre kontrakter møter regelverkets terskelverdier.  

Norge aksepterer heller ikke ESAs vurderinger av at kontraktene har vært uforholdsmessig lange eller vært forlenget og endret i strid med regelverket, men viser til at behov for forutsigbarhet for en ytelse som tjenestepensjoner, i dette tilfellet rettferdiggjør langvarige kontrakter. Norge mener også at de endringene ESA påpeker, ligger innenfor anskaffelsesregelverkets rammer for lovlige endringer, blant annet som følge av de særlige regulatoriske rammene som gjelder for tjenestepensjoner.  

ESA skriver i brevet for pakkemøtet at de ønsker å diskutere: (i) om tjenestene faller innenfor anskaffelsesregelverket. ESA ønsker å kommentere Norges syn i brevet av 14. juni, (ii) endringene i kontraktene, særlig den kumulative virkningen av ulike endringer i en del av kontraktene, og hvilken betydning det har for vurderingen at flere av kontraktene var tidsubegrensede. ESA åpner også for diskusjon om spørsmål knyttet til disse problemstillingene som norske myndigheter ønsker å diskutere. Selv om ESA har gitt uttrykk for et foreløpig syn på saken, er det viktig å være klar over at det ennå ikke er sendt noe åpningsbrev, slik at saken er på et tidlig stadium.  

KLPs sterke stilling i markedet for kommunal tjenestepensjon har vært forsøkt utfordret rettslig også tidligere. Blant annet var dette tema for EFTA-domstolens dom i sak E-8/00 Landsorganisasjonen Norge. Det har videre vært rapportert i flere medier at det siden 2022 også ligger en sak i Konkurransetilsynet om mulig misbruk av dominerende stilling fra KLPs side.   

Tunneldirektivet: Sikkerhetskrav

Sak 84698: EU/EØS-nytt omtalte 11. november 2021 en av «gjengangerne» fra pakkemøtet, som omhandler norsk overholdelse av forpliktelser etter tunneldirektivet fra 2004 vedrørende minstekrav til sikkerhet i tunneler i det transeuropeiske veinettet. Saken var diskutert på pakkemøtet i 2022 og i 2023 (jf. omtale i EU/EØS-nytt 14. november 2023). På pakkemøtet i 2023 presenterte regjeringen status på gjennomføring og antydet at innen utgangen av 2023 vil antall tunneler som skal oppgraderes reduseres til 39.

Utvikling i saken: I brev datert 2. februar 2024 til ESA (med vedlegg I og II) som vi har fått innsyn i informerer regjeringen om foreslåtte bevilginger i nasjonalbudsjettet (Prop. 1 S (2022–2023)) for budsjettåret 2023. Regjeringens budsjettforslag ble i hovedsak vedtatt av Stortinget 20. desember 2023 (jf. Stortinget.no). I brevet til ESA fremgår det at tunneloppgraderingen vil fortsette i 2024. «Funds are prioritized to continue projects that have already been started. With the budget proposal, five tunnels located on the TERN will be fully refurbished in 2024. It then remains to improve 13 tunnels on this road network after 2024. Furthermore, it is assumed that 20 other tunnels on the TERN must be replaced with new road sections over time, and these are therefore not improved». Ifølge tildelingsbrevet til Statens vegvesen for 2024 skal etaten rapportere om oppgraderinger i samsvar med direktivets sikkerhetskrav. Vedlegg I gir oversikt over oppgraderinger av TERN-tunneler i Norge, inkludert lenkehenvisninger der hver tunnel kan følges særskilt.

ESA ønsket på pakkemøtet i oktober 2024 å drøfte nærmere:

• Hva er status når det gjelder overholdelse av forpliktelser for tunneler som faller under direktivets virkeområde, og i hvilken grad har alternative sikkerhetstiltak vært gjennomført i tunneler som ennå ikke er i samsvar med direktivet?
• Har det vært eller er det informasjon som indikerer mulige endringer i den tidligere presenterte tidsrammen for å overholde kravene i direktivet?

Klage på norsk forbud mot reklame for alkoholholdige drikkevarer

Sak 92228: Ifølge en klage mottatt av ESA er det norske generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikkevarer i strid med EØS-retten. ESA bemerker at dette forbudet allerede har blitt utfordret gjennom en rettslig prosess, kjent som Pedicel-saken, som nådde EFTA-domstolen i sak E-4/04 og Norges Høyesterett i 2009. Det generelle reklameforbudet utgjør en begrensning i henhold til artikkel 11 og 36 i EØS-avtalen. Dette ble bekreftet av EFTA-domstolen. I denne saken antydet EFTA-domstolen at begrensningen likevel kan være begrunnet med hensyn knyttet til beskyttelse av folkehelsen. Forholdsmessigheten av reklameforbudet ble deretter vurdert av flere norske domstoler, og endte med at Høyesterett konkluderte med at forbudet var proporsjonalt med formålet om å beskytte folkehelsen og derfor forsvarlig etter EØS-retten.

I den aktuelle klagen er ESA ikke bedt om å kommentere Pedicel-saken som sådan. Klageren ber i stedet ESA om en oppdatert vurdering, tatt i betraktning utviklingen siden dommen ble avsagt i 2009. Klageren hevder at en rekke endringer i norsk alkoholpolitikk etter 2009 innebærer at det generelle forbudet mot reklame for alkoholholdige drikkevarer, herunder forbudet mot annonsering i spesialmagasiner for mat og drikke, ikke lenger kan forsvares. ESA sendte et brev i saken til norske myndigheter den 9. juli 2024 der de stilte ti spørsmål til norske myndigheter.

Vi har fått innsyn i svaret fra norske myndigheter, som forelå 1. oktober 2024. I det 29-siders brevet tilbakeviser regjeringen klagen: «The Ministry strongly disagrees with the complainant’s claim. The overall level of protection of public health in relation to alcohol and the consistency of the alcohol policy, is not reduced.» Brevet besvarer samtlige spørsmål fra ESA og konkluderer som følger: «In accordance with the Ministry’s elaborations (…), the alcohol advertising prohibition related to advertising in specialised food and wine magazines is in the Ministry’s view a measure that is suitable and necessary to achieve Norway’s high level of public health protection against harms caused by alcohol.»

På agendaen for pakkemøtet var følgende spørsmål til diskusjon:

• Er forbudet mot reklame for alkoholholdige drikkevare, ved å inkludere annonsering i online og offline spesialmagasiner for mat og drikke publisert i Norge, i tråd med gjeldende norsk alkoholpolitikk?
• Hvordan er forbudet mot reklame for alkoholholdige drikkevarer på nett og offline i spesialmagasiner for mat og drikke egnet til å fremme målet om å beskytte folkehelsen, siden det bare kan antas å ha marginal effekter på det totale forbruket av alkohol, om noen?
• Er forbudet mot reklame for alkoholholdige drikkevarer i spesialmagasiner nødvendig for å oppfylle målet om å beskytte folkehelsen, siden samme mål uten tvil kan etterstrebes like effektivt med andre tiltak som er mindre restriktive for handel i EØS?

Det tredje postdirektivet

Sak 89968: EUs tredje postdirektivet ble vedtatt av EU i 2008, og gjennomført i norsk rett ved en ny postlov i 2015. På grunn av forsinkelser på Island ble den først tatt inn i EØS-avtalen i september 2020, og trådte i kraft 1. februar 2023.

ESA informerte norske myndigheter 29. august 2023 at de ville gjennomføre en samsvarsvurdering (conformity assessment) av de nasjonale tiltakene som gjennomfører det tredje postdirektivet. ESA ba også om informasjon om bestemmelser og omfang av den universelle tjenesteplikten (USO), utpekingen av den universelle tjenesteleverandøren (USP, Posten), leveringshyppighet og kostnadsberegninger. Den norske regjeringen besvarte henvendelse 29. september 2023, og informerte om at det tredje postdirektivet er gjennomført i norsk rett gjennom den norske postloven.

ESA meddelte norske myndigheter 24. april 2024 at de hadde noen flere spørsmål som de ba norske myndigheter klargjøre, blant annet knyttet til kravet i direktivet om at universelle tjenester skal leveres minst 5 dager i uken. I det tredje postdirektivet ligger det en mulighet for nasjonale myndigheter til å fravike dette kravet grunnet ekstraordinære omstendigheter. Stortinget vedtok i juni 2019 endringer i postloven som reduserte antall omdelingsdager, og fastsatte at postsendinger skal utleveres annenhver dag, mandag til fredag, i en to-ukers syklus. EØS EFTA-landene sendte i 2021 en felles kommentar til Kommisjonens arbeid med å evaluere det tredje postdirektivet. Her viste de til store endringer i markedet for posttjenester, og fremhevet at fleksibilitet er spesielt viktig for universielle tjenester knyttet til leveringsplikt, herunder omdelingsfrekvens.

Regjeringen besvarte henvendelsen fra ESA 7. juni 2024, hvor de blant annet skrev at digitaliseringen har ledet til en rask nedgang i brevvolum, og at en fortsettelse av 5-dagers leveringsfrekvens ville medført en stadig økende økonomisk kompensasjon til Posten Bring. Regjeringen redegjorde også for hvordan «ekstraordinære omstendigheter» defineres i Postloven.

På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere de norske svarene på forespørslene om informasjon «in particular the reduced universal service and powers of the national regulatory authority, as well as monitoring and reporting on the performance of the universal service provider».

NAVs behandling av IP-adresser

Sak 88929: ESA åpnet i juli 2022 en egeninitiert sak om NAVs behandling og lagring av Internett-protokolladresser (IP-adresser), hvor de ønsket å undersøke om dette var i overenstemmelse med personvernforordningen (GDPR) og forgjengeren personverndirektivet (1995). Den norske regjeringen ble bedt om å avklare NAVs nåværende og tidligere praksis knyttet til behandling og lagring av IP-adresser til personer som sender skjemaer for arbeidsstatus til NAV. Rett24 skrev i 2021 at NAV i syv år hadde lagret IP-adresser ulovlig, hvor formålet var å avdekke om mottakere var i Norge eller utenlands når de sendte inn meldekortene sine.

På pakkemøtet i 2022 gjorde norske myndigheter det klart at det tidligere regimet for sporing av IP-adresser var opphørt og informerte om den nye praksisen. I det nye regimet brukte NAV masseinnsamling av data fra Valutaregisteret (Currency Transaction Register) for å identifisere stønadsmottakere som potensielt bor i utlandet. Saken sto også på dagsorden på pakkemøtet i 2023, hvor den norske regjeringen presenterte hovedpunktene i det nye regimet. Ifølge informasjonen ESA sendte norske myndigheter i forkant av møtet er det ikke noe krav om mistanke for å prosessere et individs transaksjoner: «The Circular goes on to state that mass collection must as far as possible, be carried out using criteria that characterise people as belonging to "risk groups" (a term which is undefined)». ESA spurte her om det nye regimet var i overensstemmelse med bestemmelser i GDPR, basert på bruken av valutaregisteret.

Etter pakkemøtet i 2023 initierte NAV en full gjennomgang av dagens praksis med å bruke valutaregisteret til kontrollformål. Regjeringen gjorde det i januar 2024 klart at NAV hadde stanset denne bruken inntil det er foretatt en grundig vurdering av regimet. Som en oppfølging av dette, stilte ESA i februar 2024 tre spørsmål «principally pertaining to whether an alternative means of control had been put in place in lieu of the Currency Transaction Register, measures had been taken to ensure GDPR compliance (including the results of any impact assessment), and requesting details of relevant circulars and instruments enacted for this purpose».

Regjeringen besvarte brevet 25. juni, hvor de ga en kort redegjørelse for tiltakene som var iverksatt, og skrev at de ønsket å diskutere ESAs spørsmål på pakkemøtet 2024.

Direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen

Sak 90137: Saken gjelder direktetildelingen av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til VY-gruppen for perioden 2023-2033, som Jernbanedirektoratet kunngjorde i mars 2023. ESA åpnet 14. mars 2023 en egeninitert sak om direktetildelingen og Norges anvendelse av kollektivtransportforordningen og direktiv 2012/34/EU om opprettelsen av et felles europeisk jernbaneområde. Bakgrunnen er endringer i kollektivtransportforordningen som kom inn ved fjerde jernbanepakke (forordning EU 2016/2338), som opphevet den tidligere generelle adgangen til direktetildeling av driftsavtaler i jernbanesektoren med virkning fra 25. desember 2023.                                           

I et brev til Samferdselsdepartementet 29. mars 2023 ba ESA om informasjon for å kunne vurdere om direktetildelingen og omfanget av denne er forenelig med EØS-retten, prinsippene for det indre marked og bestemmelsene om markedsåpning i 4. jernbanepakke. Departementet besvarte henvendelsen 28. april 2023. Etter å ha gjennomgått den oversendte informasjonen fra norske myndigheter, sendte ESA en ny forespørsel til Samferdselsdepartementet 11. juli 2023, hvor de ba om utfyllende informasjon om tildelingsprosessen og markedsanalysene som ble utført før tildeling. Samferdselsdepartementet besvarte henvendelsen 31. august 2023. Saken sto også på dagsorden for pakkemøtet høsten 2023.

ESA sendte 7. juni 2024 en forespørsel til norske myndigheter hvor de ba om mer informasjon, som Samferdselsdepartementet besvarte 26. august 2024. Ifølge det norske svarbrevet ønsket ESA blant annet opplysninger fra norske myndigheter om beslutningen om å avlyse tildelingsprosessen til Trafikkpakke 4. Svaret fra norske myndigheter inneholdt ikke all informasjon ESA ønsket, så ESA sendte et oppfølgingsbrev 12. september. Regjeringen besvarte denne henvendelsen 19. september i et brev med flere vedlegg, hvor de ifølge ESAs bakgrunnsnotat til pakkemøtet la frem mesteparten av informasjonen som var etterspurt.

På pakkemøtet ønsket ESA å diskutere saken, og spesielt informasjonen norske myndigheter presenterte i brevene 26. august 2024 og 19. september 2024.

I tillegg til sakene omtalt i ESAs brev, åpnet ESA rett etter pakkemøtet en ny sak om direktetildelingen av trafikken på Sørlandsbanen, Arendalsbanen og Jærbanen i en periode på inntil fem år når GoAheads kontrakt utløper i 2027. ESA sendte et brev med spørsmål om tildelingen til Samferdselsdepartementet 30. oktober. Av brevet fremgår det at direktetildelingen også ble diskutert på pakkemøtet.

ESA påpeker i brevet at den bestemmelsen direktetildelingen er basert på (artikkel 5(3) i kollektivtransportforordningen) gjelder situasjoner «where the competent authority considers that the direct award is justified by exceptional circumstances» og krever at «the competent authority issues a substantiated decision on the award and inform ESA of that decision without undue delay». ESA understreker at det følger av ordlyden at det må gjøres en vurdering av om det foreligger slike ekstraordinære omstendigheter, og den vurderingen må gjøres av «the competent authority». ESA er derfor opptatt av at det synes som om departementet har instruert Jernbanedirektoratet i spørsmålet om direktetildelingen. ESA spør også om det ble gjort noen vurdering av om det foreligger «extraordinary circumstances», og ber i så fall om en kopi av den og om at det klargjøres om den er utført av departementet eller direktoratet. Dersom en slik vurdering ikke er gjort, ber ESA regjeringen om en «clarification and information on how it considers it compliant with the Regulation to issue binding instructions to the Railway Directorate to award a temporary contract on the basis of Article 5(3a)». ESA ber også om ytterligere opplysninger om mulig interesse fra jernbaneforetak for å drive enkelte av tjenesten i pakke Sør på rent kommersielt grunnlag. Norske myndigheter har svarfrist til 27. november.

Oversikt over saker som også ble diskutert på pakkemøtet i 2023

Veterinary matters (Annex I): 

• Failure by Norway to ensure the welfare of laying hens (Case No: 88980)

Medicinal Products (Annex II):

• Complaint against Norway concerning the protection of animals used for scientific purposes (inspections of breeders, suppliers and users) (Case No: 90255) 

Professional Qualifications (Annex VII):

• Conformity assessment of Directive 2005/36/EC on the recognition of professional qualifications (Case No: 89499) 
• Own-initiative case regarding the setup of the Point of Single Contact (PSC) in Norway (Case No: 84852) 

Financial Services (Annex IX):

• RB calculations in Norway (Case No: 88178) 
• Conformity assessment – Directive 2013/36 – CRD IV - NOR (Case No: 85959)  
• Conformity assessment – Directive 2019/878 – CRD V – NOR (Case No: 89626) 

Postal Services / Data Protection (Annex XI):

• Own initiative case concerning NAV’s processing of IP addresses (Case No: 88929) 

Transport (Annex XIII):

• Norway - Direct award of PSO (Østlanded 1 and 2) for the period 2023-2033 (Case No: 90137) 
• Minimum safety requirements for tunnels in the Trans-European Road Network (TERN) – Norway (Case No: 84698)

Public Procurement (Annex XVI):

• Complaint against Norway regarding breaches of public procurement law in relation to contracts for pension services (Case No: 89254)

Nye saker i 2024 (som ikke omtales særskilt ovenfor)

Veterinary matters (Annex I, Chapter I)

• Communications regarding safety of eggs (Case No: 92245) 

Foodstuffs (Annex II, Chapter XII) 

• Non-organic salmon sold as organic salmon (Case No: 92127) 

Free Movement of Goods and Services

• Notification obligations under the Single Market Transparency Directive (Case No: 91784) 

Right of establishment (Annex VIII) 

• Complaint concerning Norwegian Municipalities' Right of First Refusal to Rental Properties (Case No: 91991) 

Financial Services (Annex IX)

• Conformity assessment of national measures implementing Directive 2014/65/EU on markets in financial instruments (MiFID II) (Case No: 87596) 
• Conformity assessment of national measures implementing Directive 2015/2366 on payment services in the internal market (PSD II) (Case No: 91568) 
• Conformity Assessment – Directive 2014/59 – BRRD – NOR (Case No: 90777) 

Transport (Annex XIII)

• Deployment of data link services – EFTA Court Judgment (Case No: 90753) 
• Conformity assessment of Directive 2016/797 (Case No: 89522) 
• Conformity assessment of Directive 2012/34 (Case No: 89524)

Labour Law (Annex XVIII)

• Conformity assessment of Norway’s implementation of Directive 8018/957 amending the Posting of Workers Directive (Case No: 90906) 

EEA-UK Separation Agreement 

• Complaint against Norway concerning failure to give effect to rights to frontier workers coming under the scope of the Separation Agreement (Case No: 91492)