WTOs tvisteløsningspanel publiserte 5. mars sin rapport i en sak om EUs regler for biodrivstoff, som blant annet fikk betydning for drivstoff basert på palmeolje. Malaysia mente reglene var en ulovlig handelsrestriksjon under WTOs avtaleverk, og ba i 2021 om at det skulle nedsettes et tvisteløsningspanel for behandling av en klage mot EU. Klagen gjaldt også nasjonale tiltak i Frankrike og Litauen.  

Bakgrunnen for tvisten er EUs fornybardirektiv fra 2018 («RED II») og Kommisjonens delegerte forordning om risiko for indirekte arealbruksendring ved produksjon av råstoff for biodrivstoff fra 2019. RED II setter krav om 32 % fornybarandel i EU innen 2030, og definerer en rekke kriterier for bærekraft og utslipp av drivhusgasser. Direktivet innfører også bærekraftskrav for råstoff fra skogbruk og krav knyttet til drivhusgassutslipp fra faste og flytende biodrivstoff. Som forklart på Kommisjonens temaside om RED II, er problemet med dyrking av råstoff til biodrivstoff at siden «[…] agricultural production is still necessary, it may lead to the extension of agriculture land into non-cropland, possibly including areas with high carbon stock such as forests, wetlands and peatlands» (såkalt Indirect Land Use Change - «ILUC»). Derfor setter RED II grenser for bruk av råstoff med høy ILUC-risiko, og innen 2030 skal grensen ned til null. Bruk av råstoffet er ikke forbudt, men medlemsstatene kan ikke inkludere bruk av biodrivstoff produsert med slikt råstoff i sin oppfyllelse av fornybarmålene. Begrensningene gjelder likevel ikke biodrivstoff produsert fra råstoff med lav ILUC-risiko. Den delegerte forordningen fastsetter derfor detaljerte krav og kriterier for beregningen av ILUC-risikoen for råstoff til biodrivstoff.

Begrensningene på bruk av biodrivstoff med høy ILUC-risiko rammet blant annet produksjon av palmeolje, og Malaysia og Indonesia, verdens to største palmeoljeprodusenter, tok derfor begge saken inn for WTO. Mens EU har fastholdt at reglene gjelder for alt biodrivstoff, også det som er produsert i EU, har Malaysia og Indonesia ansett tiltakene som særlig rettet mot palmeolje, og som diskriminerende. For WTO hevdet Malaysia at reglene faller inn under WTO-avtalen om tekniske handelshindringer, og var i strid med ikke-diskrimineringskravet som gjelder for slike regler. Videre viste Malaysia til regler om ikke-diskriminering i GATT-avtalen (den generelle avtalen om handel med varer). Panelets rapport vurderer forholdet til en lang rekke bestemmelser i disse avtalene. Rapporten påpeker mangler ved en del av metodene EU har brukt ved gjennomføringen av målene i RED II-direktivet, og finner blant annet at de tekniske reglene som benyttes, ikke er konsekvente, og derfor har hatt diskriminerende utslag for palmeolje, se blant annet WTOs eget sammendrag. Imidlertid anerkjenner WTO prinsippet om at begrensningene i RED II kan begrunnes i miljøhensyn (å bevare begrensede ressurser) og at tiltakene i hovedsak oppfyller regelverkets forholdsmessighetskrav. EU-kommisjonens pressemelding om panelets rapport gir uttrykk for at EU stort sett har fått medhold, og at panelet «confirmed the overall WTO compatibility of the RED II legal framework, but noted that certain aspects of the implementation and design of an EU Delegated Act under the Directive were inconsistent with WTO rules. […] The matters identified by the panel are, to a very large extent, required anyway to be adjusted under EU law. The EU intends to take the necessary steps to adjust the Delegated Act.» Også Politico Pro omtaler saken som en seier for EU (se artikkelen «EU defeats Malaysia in WTO biofuel case»). Saken er ifølge Reuters den første i WTO som gjelder tiltak mot avskoging, og anses derfor som prinsipielt viktig.  

Panelrapporten er ikke endelig, og vedtas først når en ankefrist på 60 dager er utløpt. Grunnet manglende utnevning av dommere til WTOs appellinstans siden 2019, vil en eventuell anke trolig ha liten praktisk betydning. Malaysias Plantations and Commodities Minister uttalte forrige uke til Reuters at den malaysiske regjeringen ville «monitor any changes to the EU's regulations to bring it into line with the WTO's findings and pursue compliance proceedings if necessary». Den tilsvarende saken fra Indonesia er suspendert i to måneder, etter Indonesias anmodning, fra 5. mars.

Ettersom EUs felles handelspolitikk ikke er del av EØS-avtalen, er ikke Norge part i saken. Både RED II og underliggende regelverk inngår imidlertid i Ren energi-pakken fra 2018, som anses EØS-relevant fra Kommisjonens side, men er foreløpig ikke innlemmet i EØS-avtalen. Dersom regelverket innlemmes, kan panelets avgjørelse få betydning også for fremtidige regler i Norge. Flere av rettsaktene i Ren energi-pakken er imidlertid politisk omstridte. Som EU/EØS-nytt tidligere har skrevet om, og som uttrykt av EUs energikommissær under norgesbesøket forrige uke, er det økende utålmodighet i EU med hensyn til innlemmelse av denne pakken i EØS-avtalen. Fra norsk side er det (blant annet i utenriksministerens europapolitiske redegjørelse til Stortinget høsten 2023) uttrykt at Norge støtter målene i pakken, og at EØS-etterslepet skal ned. Samtidig understreker regjeringen behovet for grundige utredninger, og at beslutningen om eventuell innlemmelse av rettsaktene er nasjonal.