Rådet og Europaparlamentet kom til en foreløpig enighet om forslaget til en oppdatering av Single European Sky, jf. pressemelding fra Rådet og Europaparlamentet. Formålet med reformen er å forbedre forvaltningen av europeisk luftrom og tilbudet av flynavigasjonstjenester, for å øke kapasiteten og systemets tilpasningsevne, samtidig som man søker å redusere luftfartens påvirkning på klima og miljø. Enigheten gjelder forslag til forordning om implementering av Single European Sky (SES 2+) (omarbeiding) og forslag til forordning om EUs flysikkerhetsbyrås rolle som 'Performance Review Body' for det felles europeiske luftrom. Sistnevnte forslag endrer EASA basisforordning (EU) 1139/2018. Basisforordningen fra 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen 24. april 2023, jf. oversikt på Europalov. Det ble tatt 103-forbehold ved innlemmelse av rettsakten i EØS-avtalen. Hovedformålet med basisforordningen om EASA er å lage et regelverk for flysikkerhet i Europa som kan håndtere de utfordringer europeisk luftfart står overfor de neste 10 til 15 år. Regelverket hører til EUs nye luftfartsstrategi «An Aviation Strategy for Europe». Se også eget EØS-notatet om EASA-basisforordningen med omtale av sertifisering, tilsynsansvar og håndheving. Norge deltar i det europeiske byrået for flysikkerhet (EASA).

Nærmere informasjon om rettsaktene
Forslag til nytt regelverk ble lagt frem av Kommisjonen i 2013, uten at det lyktes Rådet å komme til enighet. De to rettsaktene som Rådet og Parlamentet nå har oppnådd en foreløpig enighet om, ble lagt frem av Kommisjonen i 2020. Forslaget til en forordning om implementering av det felles europeiske luftrom (SES 2+) innebærer at det overordnede regelverket samles i én forordning. I tillegg foreslås det en endring i EASA-forordningen (2018/1139), for at EASA på permanent basis skal kunne utføre oppgaven som Performace Review Body (PRB) som del av ytelsesstyringen av flysikringstjenestene (jf. EØS-notat om dette og omtale nedenfor).

I departementets EØS-notat (fra 10. mars 2021) om forslaget til forordning SES 2+ (omarbeiding) fremgår det at «det er et generelt inntrykk at det nå fokuseres sterkere på miljøgevinster og effektiv bruk av luftrommet, og noe mindre på kostnadsreduksjoner.» Samtidig innfører forslaget konkrete mål om å redusere kostnadene ved lufttrafikkstyringen og redusere miljøbelastningene. Blant forslagets hovedelement er styrking av uavhengigheten og ressursene til de nasjonale tilsynsmyndighetene. I EØS-notatet fremgår det at «Forslaget flytter ansvaret for utarbeidelse av ytelsesplanene fra nasjonale myndigheter til lufttrafikktjenesteyterne. Nasjonale myndigheter får i oppgave å evaluere og godkjenne ytelsesplaner innenfor terminal, mens evaluering og godkjenning av ytelsesplaner innenfor en-route gjøres av PRB. Dette betyr i praksis at nasjonale myndigheter ikke lenger får innflytelse på ytelsesplanene for en-route. Fastsettelse av «union wide targets» for både en-route- og terminaltjenesteområdet skal besluttes av EU-kommisjonen etter komitologiprosedyren «Advisory». Dette betyr formelt at EU-kommisjonen enklere kan få gjennomslag for sitt forslag, og er en betydelig endring fra dagens regulering som forutsetter avtemming/flertall blant medlemslandene i SES-komiteen (komitologiprosedyren «Examination»).»

Sterkere EU-styring: I departementets EØS-notat fremgår det at norsk holdning til Single European Sky har vært og er generelt positiv. Lovgivningen fra 2004 og 2009 (SES I og SES II) er innlemmet i EØS-avtalen. Foreliggende forslag inneholder mange, til dels omfattende, endringer i forhold til gjeldende regelverk. I departementets vurdering står det: «Forslaget bærer generelt preg av at EU ønsker en sterkere sentral styring på hvordan målene for SES skal nås. Progresjonen har ikke vært som forventet eller ønsket siden initiativet ble tatt i 2004 og vi ser nå et forsøk på ytterligere tilstramming fra kommisjonens side. Styrking av nettverksdimensjonen og PRB betyr i praksis sterkere sentralisering.» Det fremgår at «Den klare presisering av at den enkelte medlemsstats krav til suverenitet med hensyn til luftrom, offentlig orden, sikkerhet og at forsvarskrav ikke skal påvirkes, står muligens litt i motstrid til at det foreslås at luftromsdesign i større grad blir en oppgave for Network Manager.»

Performence Review Body under EASA – utvidet kompetanse og myndighet
Forslaget ble lagt frem av Kommisjonen 22. september 2020 og gjør tilpasninger i EASA-forordningen (2018/1139) for at EASA på permanent basis skal kunne utføre oppgaven som Performace Review Body, jf. EØS-notat. Under forslaget til revisjon av SES-lovgivningen (SES 2+) foreslås en utvidelse av kompetansen til PRB. «Det medfører formelt sett overføring av myndighet fra norske myndigheter til EASA (PRB) knyttet til ytelsesstyringen og prosessen for godkjennelse av ytelsesplan for en-routesegmentet av flysikringstjenestene», heter det i EØS-notatet.

Kompromissforslaget
Kompromissforslaget presenteres i form av pressemeldinger fra Råd og Parlament. I pressemeldingen fra Rådet fremheves i alt syv hovedpunkt. Her fremgår det blant annet at nasjonale tilsynsmyndigheter og Kommisjonen sammen vil vurdere ytelsen til flysikringstjenester, i samsvar med subsidiaritets- og proporsjonalitetsprinsippene. Kommisjonen vil assisteres i denne prosessen av et Performence Review Body, som har en rådgivende rolle. PRB vil etableres som en permanent enhet og vil bli finansiert over EU-budsjettet. Den foreløpige avtalen gir også dagens nettverksforvalter, Eurocontrol, ytterligere, men tydelig avgrensede, oppgaver slik at den bedre kan bidra til en bærekraftig og effektiv bruk av luftrommet.

I Europaparlamentets pressemelding fremheves enighet om ytelsesplaner for flynavigasjonstjenester for å forbedre nettverksforvaltningen av EUs luftrom, med bindende mål og insentiver for å gjøre flyreiser mer miljøvennlige. Under de nye reglene vil Kommisjonen vedta EUs resultatmål for kapasitet, kostnadseffektivitet, klima og miljøfaktorer for flynavigasjonstjenester. Ytelsen i forhold til disse målene vil bli vurdert minst hvert tredje år. Et sentralt krav fra EPs forhandlere var også å åpne for mulighet for konkurranse i markedet for flysikringstjenester. Saksordfører Marian-Jean Marinescu (EPP, Romania) uttaler at «Today's deal signifies a shift towards efficiency and sustainability in air traffic management. The current nationalistic airspace architecture hampers progress, leading to longer flights, increased emissions, and unnecessary costs. It's high time to finally prioritise efficiency over nationalism, to pave the way for safer, more cost-effective, and environmentally friendly air travels in Europe.»

Foreløpige reaksjoner
Airlines for Europe (A4E) har uttrykt bekymring underveis i forhandlingene, jf. pressemelding 22. februar 2024 - «in particular the negative consequences that will arise if policymakers rush to adopt the file for the sake of completion before the European elections». De mener «This modernisation is long overdue, as it directly impacts the efficiency, punctuality, capacity, and overall sustainability of flights in Europe.» I en PP-presentasjon gir de en oversikt over nåværende kompromiss og sin vurdering av dette. I sum kan analysen oppsummeres med at kompromisset fremstår som verre enn status quo (gjeldende regelverk). Tilsvarende uttaler European Regions Airline Association (ERA) at «based on ERA’s initial assessment, and subject to a detailed and thorough review, it is understood that this agreement does not go far enough to address the needs of Europe’s regional airlines.»

For ytterligere informasjon, se Europaparlamentets Legislative Train og briefing fra Europaparlamentets utredningstjeneste om Single European Sky 2+ package: Amended Commission proposal.