«For the first time in an environmental law, the EU is setting targets to reduce packaging consumption, regardless of the material used. We call on all industrial sectors, EU countries and consumers to play their part in the fight against excess packaging», uttaler saksordfører Frédérique Ries (Renew, Belgia) i Parlamentets pressemelding 4. mars.

Formålet med forordningsforslaget – som ble lagt frem av Kommisjonen i november 2022 – er å takle den økende mengden emballasjeavfall som produseres i EU, og harmonisere emballasjemarkedet, samt å fremme den sirkulære økonomien. Lovforslaget erstatter dagens direktiv, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Forordningsforslaget har vært omdiskutert og gjenstand for mye lobbyvirksomhet under behandlingen i EU-institusjonene, og teksten det nå er enighet om er mindre ambisiøs enn Kommisjonens forslag på flere områder. Blant annet skal et forbud mot bruk av engangsemballasje i take away-virksomheter være fjernet fra avtaleteksten, samtidig som det er åpnet for unntak for gjenbruksmål blant annet for vin og pappesker. Medlemslandene kan også utsette implementering av gjenbruksmålene for 2030 og 2040 i fem år, forutsatt at de presterer over gjennomsnittet på resirkulering, skriver Euractiv. Mikrobedrifter har fått et fritak fra de nye gjenbruksmålene, og det introduseres en mulighet for virksomheter til å danne grupper (pools) for å oppfylle gjenbruksmål for drikkevarer.

«Der er ikke nogen tvivl om, at reglerne er blevet mindre ambitiøse i forhold til genbrug og genanvendelse, end hvad Kommissionen lagde op til. Men jeg er oprigtig glad for, at vi nu får nogle emballageregler, som gør, at virksomhederne skal være meget mere bevidste om, hvordan de bruger emballage», sier den danske europaparlamentarikeren Christel Schaldemose (S&D) til Altinget.dk.

I den fremforhandlede avtalen fastsettes overordnede mål for reduksjon av emballasjeavfall (5 prosent innen 2030, 10 prosent innen 2035 og 15 prosent innen 2040). Det innføres krav om å etablere pantesystemer for retur av plastflasker og aluminiumsbokser, hvor målet er en innsamling på 90 prosent innen 2029. Det fastsettes også produktspesifikke restriksjoner for emballasje av engangsplast fra 2030, som vil omfatte innpakning av frukt og grønt, mat og drikke på serveringssteder, porsjonspakninger (som sauser, krydder, fløte og sukker), samt miniatyrartikler som små shampoflasker og tilsvarende produkter som brukes i overnattingssektoren. Take-away virksomheter blir pålagt å tilby forbrukere muligheten til å ta med mat og drikke hjem i egne beholdere, og det blir forbudt å bruke emballasje som er i kontakt med matvarer og som inneholder såkalte evighetskjemikalier (PFAS) over visse grenseverdier.

I den vedtatte teksten ligger det en bestemmelse rettet mot produkter fra tredjeland (mirror clause) knyttet til resirkulert innhold, skriver Agence Europe. Det skal sørge for at produkter fra tredjeland må overholde det samme regelverket som er pålagt EU-landene. Ifølge kilder Agence Europe har snakket med skal det være skepsis i Kommisjonen til denne typen bestemmelser og at de kan fremme en reservasjon mot avtalen: «In such a scenario, the text would have to be adopted unanimously by the Member States and the right of veto could be exercised by one of the EU27, de facto bringing down the agreement». Også Politico skriver 6. mars at Kommisjonen fortsatt ikke har godkjent avtalen.