Norge har deltatt i Schengen-samarbeidet siden 2001. Kjernen i samarbeidet er at grensekontroll innad i Schengen-området avskaffes, koblet med en felles, sterk, grensekontroll mot land utenfor området. I tillegg omfatter samarbeidet andre områder som bidrar til at felles grensekontroll skal fungere, som visumsamarbeid, felles visuminformasjonssystem, system for fingeravtrykksopplysninger (Eurodac), og Schengen informasjonssystem. Grensekontrollen er likevel helt sentral. Den sentrale rettsakten på dette området i dag, er grenseforordningen av 2016 (med senere oppdateringer). Hovedpunktene i dagens regelverk er fastsettelse av en felles prosedyre og kriterier for kontroll av tredjelandsborgere ved de ytre grensene, blant annet gjennom systematisk kontroll av databasene Schengen informasjonssystem og Visuminformasjonssystem, krav til gyldig reisedokument, krav om tilstrekkelige midler for opphold,  fravær av avvisningsgrunner knyttet til risiko for den offentlige orden, sikkerhet, folkehelse eller medlemslandenes internasjonale relasjoner, og et felles europeisk inn- og utreisesystem (EES). Internt i Schengenområdet er hovedprinsippet åpne grenser, men med visse muligheter for midlertidig gjeninnføring av indre grensekontroll i unntakstilfeller.

Schengen-samarbeidet er imidlertid satt under kraftig press de senere årene. Blant utfordringene er økt bruk av indre grensestengninger i kjølvannet av migrasjonskrisen i 2015 og terrorhendelser, indre (og ytre) grensestengninger under COVID, mangelfull gjennomføring av regelverket i medlemsstatene og dårlig ressursutnyttelse. Ytterligere utfordringer skyldes krigen i Ukraina og den påfølgende kollektive beskyttelsen for ukrainske flyktninger, samt «organisert migrasjonspress» fra enkelte av EUs naboland (som krisen ved Polen, Litauen og Latvias grenser mot Belarus fra 2021, og den pågående situasjonen på grensen mellom Finland og Russland). På denne bakgrunnen varslet Kommisjonens i sin meddelelse om en ny migrasjons- og asylpakt for EU i 2020 at grenseforordningen ville bli revidert, og fremsatte et forslag til revisjon i 2021. EU/EØS-nytt har tidligere omtalt Kommisjonens trategi for Schengen-reform (juni 2021), Kommisjonens forslag (desember 2021),  Rådets behandling (mars 2022), og om Europaparlamentets posisjon (september 2023).

Som EU/EØS-nytt skrev i mars 2022, var de tre hovedmålene med forslaget å oppdatere regelverket for å sikre en mer helhetlig innsats på ytre og indre grenser, tydeliggjøre medlemsstatenes virkemidler for grensekontroll/grenseovervåkning ved organisert migrasjonspress, og oppdatering av regelverket om gjeninnføring/videreføring av indre grensekontroll. En mer detaljert gjennomgang finnes også i informasjonspakken til Europautvalget 31. januar 2022.

Ifølge Rådets pressemelding innebærer avtalen mellom Rådet og Europaparlamentet blant annet:

• Enighet om nye fullmakter for grensekontroll ved organisert migrasjonspress, blant annet ved at visse grenseoverganger kan stenges eller at åpningstidene kan reduseres i slike situasjoner.
• Regler for gjeninnføring av indre grensekontroll: Medlemsstatene kan gjeninnføre grensekontroll som et unntak når foreligger en alvorlig trussel mot offentlig orden eller indre sikkerhet, men det må vurderes om stengning er forholdsmessig og nødvendig. Ved uforutsette hendelser kan dette innføres umiddelbart, men Kommisjonen, andre medlemsstater og Europaparlamentet skal varsles. Tiltakene kan ha en varighet på opptil en måned, og kan bare forlenges opptil tre måneder. Ved forutsigbare trusler må Kommisjonen, medlemsstatene og Europaparlamentet varsles før grensekontroll gjeninnføres, men tiltakene kan til gjengjeld vedvare opptil seks måneder, og kan forlenges med seks måneder av gangen, opptil to år. I ekstreme unntakstilfeller kan tiltak knyttet til en eksisterende trussel forlenges ytterligere, opptil tre år.
• Det oppfordres til såkalt «alternative tiltak», det vil si tiltak som kan gjøre gjeninnføring av grensekontroll unødvendig, blant annet utstrakt politisamarbeid (se omtale av Kommisjonens forslag i EU/EØS-nytt desember 2021).
• Ny hjemmel for Rådet til å gi regler om å tillate midlertidige reiserestriksjoner på de ytre grensene ved større helsekriser. Under COVID-krisen måtte EU nøye seg med ikke-bindende anbefalinger. Reglene kan omfatte blant annet krav om testing, karantene og isolasjon.

Underveis i behandlingen av lovforslaget hadde det vært uenighet mellom Rådet og Europaparlamentet om enkelte sentrale punkter i forslaget. For det første ønsket parlamentet i sin posisjon å fjerne de særskilte reglene om organisert migrasjonspress, som Parlamentet mener er migrasjonsrelatert og bør behandles som ledd i diskusjonene om et annet lovforslag som spesifikt omhandler dette. Her synes Rådet å ha fått gjennomslag for sitt syn, men Sylvie Guillaume, rapportør i LIBE-komiteen, uttaler til Agence Europe at Parlamentet fikk gjennomslag for visse justeringer blant annet knyttet til asylsøkere og personer med lovlig opphold.

Et annet punkt de to institusjonene har vært uenige om, er en foreslått ny mekanisme for rask overføring av irregulære migranter som pågripes i visse grenseområder. Europaparlamentet hadde i sin posisjon foreslått en rekke unntak fra denne prosedyren, blant annet for asylsøkere og mindreårige, men skal bare ha fått gjennomslag for enkelte av disse unntakene. Ifølge Agence Europe mener imidlertid mange at prosedyren i praksis vil ha liten betydning, fordi den bare gjelder personer uten noen form for gyldige dokumenter.  

Det har også vært en viss uenighet om hvor lenge og på hvilke vilkår medlemsstatene skal kunne gjeninnføre indre grensekontroll. Det har vært et stort problem at flere medlemsstater har gjeninnført og opprettholdt indre grensekontroll som svar på ulike kriser, blant annet ved større migrasjonshendelser. Parlamentet ønsket en maksimal grense på 18 måneder, mens Rådet i ekstreme unntakstilfeller kun ønsket kontrollprosedyrer for forlengelser, men ingen maksimalgrense.

Kommisjonen ønsker enigheten velkommen, og understreker at det er et klart behov «to boost Schengen's resilience to serious threats and adapt the Schengen rules to evolving challenges». Avtaleteksten skal nå forelegges Coreper for bekreftelse fra medlemsstatenes representanter. Den skal deretter vedtas formelt både i Europaparlamentet og Rådet.

Rettsakten oppdaterer gjeldende grenseforordning, som gjelder i Norge gjennom Schengen-samarbeidet. Departementets Schengen-notat om forslaget er oppdatert per 7. februar 2022, og legger til grunn at forordningen vil bli gjennomført i Norge dersom den vedtas i EU.