Den 6. februar la Europakommisjonen frem meddelelsen «Securing our future. Europe's 2040 climate target and path to climate neutrality by 2050 building a sustainable, just and prosperous society.» Kommisjonen anbefaler en nettoreduksjon av drivhusgassutslipp på 90 % senest i 2040 i forhold til 1990-nivået. Kommisjonens anbefalinger er i overensstemmelse med rådene fra European Scientific Advisory Board on Climate Change (ESABCC) og EUs forpliktelser i henhold til Parisavtalen. Etter valget til nytt Europaparlament i juni vil en ny Kommisjon tiltre, og beslutningen om å fremme et lovforslag vil være opp til neste kommisjon, ifølge klimakommissær Wopke Hoekstra. Lovforslaget vil deretter bli gjenstand for interinstitusjonelle forhandlinger mellom Rådet og Parlamentet. Blir det vedtatt, vil det medføre endringer i EUs klimalov.

Bakgrunn
EUs klimalov, som trådte i kraft i 2021, forplikter EU til å nå klimanøytralitet innen 2050 og med mellomliggende mål om å redusere nettodrivhusgassutslipp med minst 55 % senest i 2030 i forhold til 1990-nivå. EU har siden vedtatt lovgivningspakken «Fit for 55», som vil gjøre det mulig å nå 2030-målene. Klimaloven krever at Kommisjonen foreslår et neste delmål for 2040.

Forslaget om et 2040-mål bør fremsettes innen 6 måneder etter den første Global Stocktake of the Paris Agreement, som fant sted i desember 2023. Kommisjonens meddelelse starter prosessen med å utarbeide 2040-målet og lanserer en bred politisk debatt og dialog med interessenter og innbyggere. Grunnlaget for meddelsen er blant annet en konsekvensutredning på over 600 sider. Rapporten redegjør for ulike veier til målet om klimanøytralitet innen 2050.

EUs klimamål for 2040
I meddelelsen fremkommer en rekke forutsetninger for å nå 2040-målet. Den er en «blanding af generelle betragtninger om de forskellige politikområder, henvisninger til allerede eksisterende EU-tiltag og konjunkturerne af mulige kommende tiltag på områderne», ifølge EU-noten til Folketinget. Sentrale områder som trekkes frem er:

• EUs klimamål for 2030-målet skal realiseres (s. 10)
• En økonomi som tjener alle (s.10)
• EUs energisystem (s. 11)
• EU strategi for industriell karbonhåndtering (s. 14)
• Grønne omstilling innen transportsektoren (s. 19)
• Jordbruk, matvarer og bioøkonomi (s. 20)
• Investering i fremtiden (s. 23)

Meddelelsen legger vekt på at «Delivering the 2040 target will depend on the full implementation of the 2030 climate and energy framework and calls for the development of a post-2030 policy framework. This must be complemented with a broad enabling framework for the two equally important objectives of the European Green Deal, namely just transition and competitive sustainability.» Meddelelsen redegjør for gjennomføring av gjeldende rammeverk frem mot 2030, herunder EUs grønne omstilling og klimarettet regelverk på energiområdet, inklusivt EUs nylig fremlagte strategi for karbonhåndtering (se egen sak). For å nå en 90 % reduksjon innen 2040 vil EU være avhengig av å gjennomføre gjeldende klimalovgivning, noe meddelelsen også legger vekt på. Ajourføring av nasjonale energi- og klimaplaner er sentrale element for å overvåke fremgangen.

Meddelsen inneholder politiske forutsetninger som er avgjørende for å nå målet om 90 % reduksjon, og en strategisk dialog om rammen for perioden etter 2030. «En holistisk dialog med den bredere fødevareindustri, også uden for landbruget, er afgørende for succes på dette område og for udviklingen af bæredygtige praksisser og forretningsmodeller.» Dialog er en forutsetning for å gjennomføre omstillingen som er nødvendig. Kommisjonen har etablert formelle dialoger med interessenter fra industrien og landbruket, og fremhever at strukturert dialog med arbeidslivets parter bør styrkes.

Kommisjonen fremhever at energisektoren forventes å oppnå full avkarbonisering kort tid etter 2040, og transportsektoren forventes å bli avkarbonisert gjennom en kombinasjon av ny teknologi og CO2-prising. Ved å fastsette klimamål for 2040 kan industrien, investorer, borgere og medlemslandenes myndigheter treffe beslutninger som vil muliggjøre klimanøytralitet innen 2050. «Med denne fremadrettede planlægning er det muligt at skabe et velstående, konkurrencedygtigt og retfærdigt samfund, dekarbonisere EU's industri og energisystemer og sikre, at Europa er et af de vigtigste mål for investeringer med stabile, fremtidssikrede job», fremhever Kommisjonen.

Når det gjelder finansiering bør «offentlige investeringer (…) målrettes med den rette blanding af tilskud, lån, egenkapital, garantier, rådgivningstjenester og anden offentlig støtte. CO₂-prissætning bør fortsat spille en vigtig rolle med hensyn til at tilskynde til investeringer i rene teknologier og generere indtægter til klimaindsats og social støtte til omstillingen.»

Kommisjonen fremhever at EUs grønne omstilling bør bli en industriell avkarboniseringsomstilling som bygger på blant annet vindkraft, vannkraft, batterier, elektriske kjøretøy, varmepumper, solcelleenergi, CCU og CCS, biogass og biometan og sirkulærøkonomi. Videre vil Kommisjonen «oprette en særlig taskforce, der skal udvikle en global tilgang til CO₂-prissætning og -markeder.»

Kommisjonen fremhever i alt åtte områder særskilt i vedlegget til meddelelsen (s. 28). Her er formålet: «To inform a broad debate on the action needed within the EU and in cooperation with our partners worldwide.» Disse er som følger:

• A resilient and decarbonised energy system for our buildings, transport and industry
• An industrial revolution with competitiveness based on research and innovation, circularity, resource efficiency, industrial decarbonisation and clean tech manufacturing at its core
• Infrastructure to deliver and to transport and store hydrogen and CO2
• Enhanced emissions reductions in agriculture
• Climate policy as an investment policy
• Fairness, solidarity and social policies at the core of the transition
• EU climate diplomacy and partnerships to encourage global decarbonisation
• Risk management and resilience

Tilhørende initiativ
EU la frem en EU-strategi for industriell karbonhåndtering (jf. egen omtale) samme dag som anbefalingen om EUs klimamål for 2040 ble lagt frem. Kommisjonen lanserte også samtidig Den industrielle alliansen om små modulære reaktorer – som «er det seneste initiativ til at styrke industriens konkurrenceevne og sikre en stærk forsyningskæde i EU og en kvalificeret arbejdsstyrke.» Den 21. mars 2024 vil Kommisjonen organisere et arrangement i Brussel for å nærmere presentere alliansens omfang, mål og aktiviteter.

For ytterligere informasjon om meddelelsen, se Q and A og presseuttalelser fra Kommisjonen. Saken er også omtalt i blant annet Altinget.no, på NRK.no - kommentar klimaministeren og i Aftenposten.