Meld feil

EU/EØS-nytt - 13. februar 2024

Plenumsmøte i Europaparlamentet 5. – 8. februar | Schengen-samarbeidet: Politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om revisjon av grenseforordningen | Bredbåndsforordningen: Enighet mellom Råd og EP og ny anbefaling fra Kommisjonen | EU-strategi om veien til klimanøytralitet innen 2050 | EU-strategi om industriell karbonhåndtering | Foreløpig enighet om forbrukeres reparasjonsrett (right to repair)

Plenumsmøte i Europaparlamentet 5. – 8. februar

I samband med plenumsmøtet til Europaparlamentet i Strasbourg 6. – 8. februar, var mykje norsk merksemd knytt til vedtaket av ein resolusjonen om mogleg mineralverksemd på norsk kontinentalsokkel. Veka var likevel mest prega av Ukraina og korleis EU bør svare på uroa blant europeiske bønder. Rådet og Parlamentet kom til uformell semje om revisjonen av EUs langtidsbudsjett, inkludert ei støttepakke til Ukraina. Det kom også uformell semje om nullutsleppsteknologi, arbeidsvilkåra for plattformarbeidarar og om tiltak for å motverke vald mot kvinner og vald i heimen. Parlamentet vedtok sin posisjon knytt til reglar som skal sikre at førarkortinndraging får verknad i heile EU.

Schengen-samarbeidet: Politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om revisjon av grenseforordningen

Schengen-samarbeidet bygger på et prinsipp om felles ytre grensekontroll og fravær av grensekontroll mellom Schengen-landene (ingen indre grensekontroll). Imidlertid har samarbeidet de senere årene kommet under press, blant annet som følge av økt bruk av indre grensestengninger i kjølvannet av migrantkrisen, terrorhendelser og under covid, manglende gjennomføring av regelverket i medlemsstatene og «organisert migrasjonspress» fra enkelte av EUs naboland. Kommisjonen fremla i desember 2021 et forslag for å oppdatere og styrke den viktige grenseforordningen, og forslaget har blitt diskutert gjennom 2022 og 2023. Forrige uke kom nyheten om at Rådet og Europaparlamentet har kommet til politisk enighet om forslaget. Enigheten innebærer blant annet nye regler for håndtering av ytre grensekontroll ved organisert migrasjonspress, nye kriterier og regler om når indre grensekontroll kan gjeninnføres, økt bruk av såkalt alternative tiltak som forsterket politisamarbeid som alternativ til indre grensekontroll, samt en ny hjemmel for Rådet til å vedta midlertidige reiserestriksjoner på de ytre grensene ved større helsekriser. Forslaget oppdaterer gjeldende grenseforordning, og antas å være relevant for Norge gjennom vår tilslutning til Schengen-samarbeidet.

Bredbåndsforordningen: Enighet mellom Råd og EP og ny anbefaling fra Kommisjonen

Forrige uke ble det kjent at Rådet og Europaparlamentet hadde kommet frem til politisk enighet om den nye bredbåndsforordningen (Gigabit infrastructure Act). Forordningen erstatter bredbåndsdirektivet av 2014, som er innlemmet i EØS-avtalen og ligger til grunn for bredbåndsutbyggingsloven i nasjonal rett. Reglene gir bredbåndsutbyggere rett til tilgang til fysisk infrastruktur som for eksempel veier, trekkrør etc. for utbygging av høyhastighetsnettverk. Den nye forordningen utvider retten til tilgang sammenliknet med 2014-direktivet, særlig når det gjelder tilgang til offentlige bygg. Videre kommer nye regler om klargjøring av nybygg og renovasjonsprosjekter for fiber. Sammenliknet med Kommisjonens forslag innebærer avtalen mellom Rådet og Europaparlamentet at prosedyren av stilltiende aksept av søknader om utbyggingstillatelse gjøres valgfri, i tillegg til nye regler om megling, klargjøring av hva som er rimelige vilkår for tilgang, samt noen unntak for mindre kommuner i en overgangsperiode, samt unntak for kritisk infrastruktur. Videre gis det regler som viderefører regulering av tilleggspris ved grensekryssende telefonoppringninger og SMS, og som på sikt skal føre til at slik tilleggspris avskaffes. Samtidig som Rådet og Parlamentet kom til enighet om bredbåndsforordningen, vedtok Kommisjonen sin nye gigabit-anbefaling, som gjelder bruk av tilgangsforpliktelser under ekomdirektivet.

EU-strategi om veien til klimanøytralitet innen 2050

Den 6. februar la Europakommisjonen frem meddelelsen «Sikring av vår fremtid - Europas klimamål for 2040 og veien til klimanøytralitet innen 2050 ved å bygge et bærekraftig, rettferdig og fremgangsrikt samfunn.» Meddelelsen foreslår ingen nye politiske tiltak eller områdespesifikke mål, men formålet er å fremme bred politisk debatt om EUs delmål for 2040, som ledd i målet om klimanøytralitet i EU innen 2050. Et juridisk bindende delmål for 2040 vil først kunne bli vedtatt etter at ny Kommisjon tiltrer.

EU-strategi om industriell karbonhåndtering

Europakommisjonen la den 6. februar frem en strategi for industriell karbonhåndtering i EU, der samarbeidet med Norge nevnes særskilt. Strategien er et supplement til EUs øvrige tiltak for å oppnå klimanøytralitet innen 2050. Strategien søker å fremme et regulerings- og investeringsrammeverket for å fremme CCS og CCU-teknologi, og konsentrerer seg om tre hovedområder: (1) investering og finansiering, (2) forskning og innovasjon og (3) internasjonalt samarbeid. Samordnet innsats fra Kommisjonen, EUs medlemsland og borgere, industrien, forskningsmiljøer og andre interessenter vil være avgjørende for en rask implementering.

Foreløpig enighet om forbrukeres reparasjonsrett (right to repair)

Europaparlamentet og Rådet kom 2. februar til en foreløpig enighet om direktivforslaget som skal fremme bærekraftig forbruk gjennom økt reparasjon av varer fremfor at de kastes. Med det nye direktivet pålegges produsenter å tilby reparasjon av produkter utover garantiperioden for enkelte produktkategorier i samsvar med økodesignforordningen (blant annet vaskemaskiner, støvsugere og smarttelefoner). Det innføres et europeisk skjema for reparasjonsinformasjon, og etableres en felles europeisk nettbasert plattform for reparasjoner. Parlamentet fikk medhold i sitt ønske om å utvide garantiperioden for reparerte produkter med ett år. Det foreløpige forhandlingsresultatet får en positiv mottakelse av den europeiske forbrukerorganisasjonen BEUC, mens koalisjonen Right to Repair Europe etterlyser en bredere reparasjonsrett som omfatter flere produktgrupper.

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Setting the scene for the Fishers of the Future – rapport fra Directorate-General for Maritime Affairs and Fisheries: «The study is a key element of the Pact for Fisheries and Oceans, announced in February 2023, to examine the future role of fishers in society up to 2050.»

TikTok and Meta sue EU Commission over DSA, Gigabit Infrastructure Act deal found – artikkel i Euractiv, 9. februar 2024

EU-delegasjonen

Samferdselsnytt, uke 5-6, 2024
Samferdselsnytt, uke 3-4, 2024
Energinytt, uke 6, 2024
Nyhetsbrev fra utdannings- og forskningsrådene, februar 2024

EFTA – pressemelding

EFTA parliamentarians and social partners eager to grasp opportunities created by open and inclusive trade: «The EFTA Parliamentary Committee (EFTA PC) and the EFTA Consultative Committee (EFTA CC) convened on 7 and 8 February in Geneva to exchange views on global trade and EFTA’s trade outlook for 2024.»

ESA – pressemeldinger

ESA fatter vedtak om metoder for fastsettelse av tekniske grenser for likevektspriser for det norske spotmarkedet for strøm: «EØS-tilsynet ESA har (...) godkjent metoder for fastsettelse av maksimums- og minimumsgrenser for likevektspriser for spotmarkedene for strøm i Norge, som også omfatter en mekanisme for å justere disse grensene for likevektsprisene. Metodene, som er av teknisk karakter, vil bidra til å fremme investeringer i kapasitet og forsyningssikkerhet for Norge.»

ESA lukker sak om underleverandør-begrensninger i offentlige anskaffelser: «EØS-tilsynet (ESA) har (...) lukket en sak mot Norge knyttet til begrensninger i antall ledd i leverandørkjeden.»

EUs domstoler

T-1077/23 R Bytedance v Commission – Digital Markets Act: The application by Bytedance (TikTok) seeking suspension of the Commission decision designating it as a gatekeeper is dismissed. Bytedance has failed to demonstrate the urgency required for an interim order in order to avoid serious and irreparable damage.

Case C-633/22 Real Madrid Club de Fútbol – First Advocate General Szpunar: Manifest breach of freedom of expression may constitute a ground for refusal of enforcement. According to the Advocate General, an order to pay damages the amount of which is manifestly unreasonable has a deterrent effect that affects both journalistic freedom and freedom of information. (Saken gjelder grensekryssende fullbyrdelse av sivile dommer under Brussel-forordningen. Denne tilsvarer Lugano-konvensjonen, som Norge er tilsluttet.)

C-216/22 Bundesrepublik Deutschland (Admissibility of a subsequent application) – A judgment of the Court of Justice can constitute a new element justifying a fresh examination of the substance of the asylum application. A judgment of the Court of Justice which significantly adds to the likelihood of an asylum seeker qualifying as a beneficiary of refugee status or subsidiary protection justifies his or her subsequent application being examined on the merits and cannot be rejected as inadmissible. Member States may authorise their courts or tribunals, where they annul a decision which rejected the subsequent application as inadmissible, to rule themselves on that application and, where appropriate, grant it.

T-146/22 Ryanair v Commission (KLM II; COVID-19) – State aid in the context of the COVID-19 pandemic: The General Court annuls the approval of State aid from the Netherlands amounting to €3.4 billion in favour of KLM Where there are grounds to fear the effects on competition of an accumulation of State aid within the same group, the onus is on the Commission to exercise particular vigilance in examining the links between the companies belonging to that group.

Foreløpig enighet

Faktapromemoria (Sverige) – et utvalg

Gränsöverskridande lösningar
Lagstiftningspaket om försvar av demokratin: «Förslaget innebär en ny typ av reglering i svensk rätt. Regeringen ställer sig bakom att transparens och öppenhet främjar ett högt förtroende för det demokratiska styrelseskicket. En sådan reglering kan dock inverka på den fria åsiktsbildningen och måste därför tillgodose särskilt höga krav på ändamålsenlighet och proportionalitet samt säkerställa att grundläggande rättigheter och friheter såsom yttrandefrihet och föreningsfrihet värnas.»

Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Vilde Høvik Røberg og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Hanne Camilla Zimmer (utredningsseksjonen) og Per S. Nestande (internasjonal avdeling).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Stortinget.no

EU/EØS-nytt - 13. februar 2024

Plenumsmøte i Europaparlamentet 5. – 8. februar

Schengen-samarbeidet: Politisk enighet mellom Rådet og Europaparlamentet om revisjon av grenseforordningen

Bredbåndsforordningen: Enighet mellom Råd og EP og ny anbefaling fra Kommisjonen

EU-strategi om veien til klimanøytralitet innen 2050

EU-strategi om industriell karbonhåndtering

Foreløpig enighet om forbrukeres reparasjonsrett (right to repair)

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU-delegasjonen

EFTA – pressemelding

ESA – pressemeldinger

EUs domstoler

Foreløpig enighet

Kommisjonsforslag

Pressemeldinger fra Europakommisjonen – et utvalg

Pressemeldinger fra Rådet – et utvalg

Pressemeldinger fra Europaparlamentet – et utvalg

Briefinger fra Europaparlamentets utredningstjeneste EPRS

Informasjon til Europaudvalget (Danmark) – et utvalg

Faktapromemoria (Sverige) – et utvalg

Motta EU/EØS-nytt

Kontaktinfo