Europakommisjonen la den 2. oktober frem forslag om å utsette ikrafttredelse av Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2023/1115 av 31. mai 2023 om tilgjengeliggjøring på EU-markedet og om eksport fra EU av visse varer og produkter knyttet til avskoging og skogforringelse (EU Deforestation Regulation). Kommisjonens forslag om å endre ikrafttredelsesdato for forordningen kommer på bakgrunn av tilbakemeldinger fra internasjonale partnere samt fra EU-land, og for å gi berørte parter tid til å forberede gjennomføring av rettsakten. Blant stater som har bedt om utsettelse er USA, Tyskland, Tsjekkia, Østerrike og Brasil. Europaparlamentet og Rådet har nå under tre måneder til å avslutte forhandlingene om forslaget til utsettelse. Det ungarske EU-formannskapet uttaler til Euractiv at de vil gjøre sitt beste for å få vedtatt beslutningen så snart som mulig. Dersom Europaparlamentet og Rådet godkjenner forslaget, vil rettsakten tre i kraft 30. desember 2025 for store virksomheter og 30. juni 2026 for små- og mellomstore bedrifter. Kommisjonen skriver i sin pressemelding at «Since all the implementation tools are technically ready, the extra 12 months can serve as a phasing-in period to ensure proper and effective implementation.»

Kommisjonen publiserte samme dag som de la frem forslaget om utsatt gjennomføring flere veiledningsdokument som skal bidra til å fremme enhetlig gjennomføring av forordningen. Det ene dokumentet, Guidance Document for Regulation (EU) 2023/1115 on Deforestation-Free Products (48 sider) presiserer blant annet sentrale definisjoner, som «skogforringelse» og «operatør». Dokumentet utdyper bestemmelsene i forordningen, og vil være en nyttig referanse for alle som blir berørt av regelverket (operatører, myndigheter og håndhevingsorganer m.fl.). Kommisjonen har også utarbeidet dokumentet «FAQ-Deforestation Regulation» som besvarer en rekke spørsmål. Små og mellomstore bedrifter vil kunne dra nytte av et enklere regime. Dette er beskrevet på en egen, ny nettside. Her er nærmere informasjon fra Kommisjonen.

Meddelelsen «Communication from the Commission on a Strategic Framework for International Cooperation Engagement on Deforestation» (med vedlegg) som ble lagt frem samtidig med veiledningsdokumentet identifiserer blant annet åtte nøkkelprinsipper (s. 4 i vedlegget), prioriterte tiltaksområder (s. 5), gjennomføringsverktøy (s. 10) og andre relevante initiativ (s. 14). Det overordnede målet med rammeverket er å støtte internasjonalt samarbeid, «on the basis of a number of established principles and across relevant value chains in efforts to jointly address the root causes of deforestation and forest degradation, within the scope of the EUDR, but also beyond.» (s. 3 i vedlegget). Dokumentet konkluderer med at «The Framework provides a comprehensive structure for cooperation with partner countries on the EUDR as part of the shared global challenge to halt deforestation.» På s. 18 omtales generelle prinsipp for benchmarking-metodikk. Ifølge denne metodikken vil et flertall av land kunne klassifiseres som lavrisiko. Dette gjør det mulig å målrette innsatsen mot de områdene der avskogingsutfordringene er mest akutte, påpeker Kommisjonen.

Nærmere om forordningen

Formålet med rettsakten er å minimere EUs globale bidrag til avskoging og skogforringelse, redusere EUs bidrag til klimagassutslipp og tap av biologisk mangfold globalt, samt å bidra til at etterspørsel og handel med bærekraftige og lovlige produkter øker. Forordningen innebærer at tømmerforordningen (forordning 995/2010) oppheves fordi tømmer innlemmes i rettsakten. Forordningen gjelder for klima- og arealbruksendringer fra avskoging og skogforringelse i forbindelse med omsetting av soya, storfekjøtt, palmeolje, trevirke, kakao, gummi og kaffe, samt de bearbeidede produktene lær, sjokolade, trykket papir og møbler, på det europeiske markedet. Råvarer og produkter som ikke imøtekommer kravene kan ikke omsettes (kilde: EØS-notat). Rettsakten omhandler bestemmelser om aktsomhetsvurdering, benchmark og internasjonalt samarbeid, registrering av importører og eksportører i en EU-database, krav og plikter for ansvarlige myndigheter, og samarbeid med tollmyndigheter. Kommisjonen har markert forordningen som EØS-relevant. Spørsmålet om EØS-relevans er til vurdering på norsk side, jf. departementets EØS-notat fra 10. juni 2024. Synspunkt på vurdering av EØS-relevans fremgår også i en artikkel i Nationen fra 2. oktober. I en artikkel i DN fra 1. oktober fremgår det at Klima- og miljødepartementet ikke har tatt endelig stilling til om forordningen skal gjennomføres i Norge. «– Vi jobber med å få de nødvendige avklaringene på plass, før vi kan ta stilling til det. Det er likevel sannsynlig at den vil bli gjennomført for produkter som er omfattet av EØS-avtalen, som tømmer og treprodukter», fremgår det ifølge artikkelen i en epost fra departementet.

Analyse av WTO-kompatibilitet

I en policy brief fra tenketanken ECIPE fra september 2024 Is the European Union Deforestation Regulation WTO-Proof? diskuteres spørsmålet om forordningens WTO-kompatibilitet nærmere. Analysen oppsummerer som følger: «Critics argue that the EUDR’s unilateral imposition of EU standards on third countries could be viewed as extraterritorial and more restrictive than necessary towards its objectives. This paper analyses lessons from WTO reports on US Shrimp/Turtle and US Tuna/Dolphin, which are relevant to discussions on non-product-related processes and production methods (PPMs). Key findings suggest that the EUDR could be justified under GATT exceptions clause (Article XX). However, for this to be successful, the Policy Brief proposes more flexibility in considering local realities of exporting countries. This would include shifting the EUDR approach to cooperating towards an outcome-based equivalence systems instead of rigid procedural requirements.»

Noen foreløpige reaksjoner

MEP Manfred Weber (EPP) skriver på X at «I am pleased that Ursula von der Leyen has followed my initiative to postpone the Deforestation Regulation. Together with our farmers, we are protecting the environment & avoiding a bureaucratic monster.» Andre medlemmer av Europaparlamentet uttaler seg imidlertid kritisk til forslaget om utsettelse, blant annet Delara Burkhardt (Socialists & Democrats): «Hardly having started her second term … von der Leyen is already undermining the Green Deal.» Også tidligere miljøkomissær, nå MEP for Group of the Greens, Virginijus Sinkevičius, sier at å utsette gjennomføringen av forordningen er et tilbakeskritt i kampen mot klimaendringene og at forslaget «breaks trust with our global partners & damages our credibility on climate commitments.» Ifølge Politico uttaler en representant fra Observatório do Clima (NGO/Brasil) at «For Brazil the impact of a postponement could be serious — in places like the Amazon, policy signals often matter more than the policy itself, and the signal conveyed today is a disastrous one.» Organisasjonen har henvendt seg til Europakommisjonen for å hindre at ikrafttredelse av forordningen skulle bli utsatt, slik brasilianske myndigheter har bedt om. Også andre NGOer er negative til forslaget, eksempelvis Rainforest Alliance, som uttaler: «We see this as a blatant contradiction with all EU commitments to halt global biodiversity loss and climate change. It also sets a dangerous precedent leading to potential reopening of all the crucial regulations and directives adopted as part of the EU Green Deal.»

Forordningen er også omtalt i en rekke norske media. Her fremgår det at forordningen er ansett problematisk for norsk skogindustri, og at den antatte utsettelsen er en lettelse:
EU-forordning om avskoging utsettes: Lettelse for norske skogeiere – artikkel i Nationen, 2. oktober 2024
EU-kommisjonen vil utsette omstridt avskogingslov:- Gavepakke, sier bransjetopp – artikkel i DN, 2. oktober 2024
Refser regjeringen for uløst EU-floke: – Helt uakseptabelt at de har avvist dialog – artikkel i DN, 1. oktober 2024