Europakommisjonen arrangerte konferansen Civil Protection Forum forrige uke. Forumet samler sivile beredskapsaktører fra offentlige og private aktører og er den viktigste møteplassen for beredskapsspørsmål i Europa. Konferansens fokus var hvordan EUs sivile kriseberedskapssamarbeid kan forbedres. Norge fikk også en utmerkelse for medisinsk evakuering fra Ukraina, jf. pressemelding fra regjeringen.

Meddelelsen «On the evaluation of the Union Civil Protection Mechanism - Strengtening EU's emergency preparedness» som ble lagt frem 29. mai 2024 evaluerer UCPM og styrking av EUs beredskap. Når en nødsituasjon inntreffer, kan ethvert land be om hjelp via EUs UCPM. Når en nødsituasjon er aktivert, koordinerer og finansierer EUs nødhjelpsenter bistand som er gjort tilgjengelig av EU-medlemsstater og ti ytterligere deltakerstater (Albania, Bosnia-Hercegovina, Island, Moldova, Montenegro, Nord-Makedonia, Norge, Serbia, Tyrkia og Ukraina). Norge er tilknyttet forordningen om EUs ordning for sivil beredskap (2021–2027), jf. nærmere informasjon på Europalov.

Meddelelsen understreker UCPMs fleksibilitet når det gjelder å tilpasse seg løpende utfordringer, og «it became evident that the ERCC played a pivotal coordination role between civil protection and health authorities, and also between the ministries of Foreign Affairs in Member States and Participating States together with EEAS and EU Delegations.» En oppsummering av evalueringen fremgår på s. 7. Anbefalingene videre når det gjelder forbedring av EUs kriseforebygging, beredskap, respons- og motstandsdyktighet er som følger: EU bør:  

• Utvikle et veikart for å skape synergier mellom eksisterende lovgivning og virkemidler
• Reagere på overlappende og grensekryssende kriser ved å styrke strategisk krisehåndtering
• Gjøre kritisk infrastruktur mer motstandsdyktig
• Gjøre eksisterende finansielle instrumenter og ressurser i EU mer skalerbare, raskt utplasserbare og effektive
• Samarbeide tett med samfunnet for å håndtere kriser effektivt
• Formidle interoperable data av høy kvalitet og informasjon som er enkel å kommunisere for kriseledelse

For at UCPM kan tilpasse seg det stadig skiftende risikolandskapet fremsetter Kommisjonen fem strategiske anbefalinger:

• Anbefaling 1: Styrk den operative responsevnen til UCP
• Anbefaling 2: Forbedre EUs forebygging og beredskap gjennom tverrsektoriell koordinering og et sterkt beredskapskoordineringssenter
• Anbefaling 3: Forsterk budsjettet og øk integreringen i relevante EU-instrument for å sikre krisehåndtering på tvers sektorer
• Anbefaling 4: Vurder og adresser behovene til sårbare grupper i eksisterende forebyggings, beredskaps- og responsordninger
• Anbefaling 5: Strømlinjeform kunnskap og kompetansedeling om risikoidentifikasjon og tidlig varsling

I oppsummeringen anbefales det at Kommisjonen videreutvikler en integrert krisehåndteringstilnærming som bringer alle relevante kommisjonstjenester sammen for å jobbe koordinert og støtte medlemslandenes innsats. På kommisjonsnivå er det nødvendig med en horisontal tilnærming for å unngå duplisering og overlapping av tiltak. ERCC er det naturlige og mest kompetente organet til å analysere, koordinere og mobilisere tiltak på tvers av relevante sektorer. I tillegg fremhever evalueringen rescEU som et særlig effektivt EU-verktøy.

For nærmere informasjon, se Kommisjonens pressemelding, EU Civil Protection Mechanism og Emergency Response Coordination Centre (ERCC).

Finland – innspill til rådskonklusjoner og EUs beredskapsstrategi
Det uformelle europeiske rådsmøtet i oktober 2023 i Granada vedtok en erklæring som skisserer unionens fremtidige strategiske prioriteringer for perioden 2024-2029. Å utvikle motstandskraft og styrke kriseberedskapen er nevnt blant prioriteringene. Finland har lenge støttet utviklingen av EUs kriseberedskap, og regjeringen la nylig frem sin posisjon knyttet til  «Stärkande av EU:s krisberedskap och resiliens; Finlands synpunkter på beredningen av unionens beredskapsstrategi». Innspillet vektlegger følgende:

• EUs beredskap og krisehåndtering må håndteres helhetlig og koordinert. Komplekse og grensekryssende kriser krever mer beredskap på EU-nivå, inkludert felles kapasitet. Utviklingen av dette på EU-nivå må være strategisk og langsiktig. Horisontal kriseberedskap som dekker alle relevante politikkområder bør spille en sentral rolle i policyprogrammet til den fremtidige Europakommisjonen.
• Det er viktig at strategien skapes i et tett samarbeid mellom medlemslandene. Hovedfokus bør være å øke samarbeidet og lære av andre, økt koordinering mellom EU-nivå og medlemslandene og samarbeid med privat sektor.
• Finland støtter utformingen av en beredskapsstrategi for unionen. Beredskap handler om et bredere sikkerhetsperspektiv, slik som motstand mot kriser i det indre marked, forsyningssikkerhet, hybrid- og cybertrusler, trusler mot kritisk infrastruktur og helsetrusler, tilgjengelighet av medisiner, mat og vann, mental motstandskraft, desinformasjon og forsvarsberedskap.
• Unionens beredskapsstrategi bør vektlegge EU-NATO-samarbeidet, inkludert utvikling av sivil-militært samarbeid.
• Finland mener at håndtering av flerdimensjonale kriser krever både samarbeid mellom EU-land og en tverrsektoriell tilnærming, samt sterk koordinering. Tema knyttet til beredskap bør tas opp jevnlig i diskusjonen på politisk nivå. Finland foreslår også å sentralisere styringen av oppgaver knyttet til kriseberedskap og krisehåndtering til én visepresident. Finland mener alle generaldirektorater bør bidra til styrket beredskap og ha en tettere dialog seg imellom. En koordineringsstruktur som samler de ulike aspektene ved totalberedskap er nødvendig.
• Finansiering: Fordeling av midler til forsvar (inkludert militær mobilitet), kriseberedskap og grensesikkerhet bør økes betydelig fra dagens relativt lave beløp.

For øvrig har Europakommisjonens president bedt Finlands tidligere president Niinistö om å utarbeide en rapport om «how to enhance Europe's civilian and defence preparedness and readiness». Denne rapporten utarbeides uavhengig av den finske regjeringen.