Rådsvedtak om passasjerpakken 2023 og førerkortinndragelse i EU
På møtet den 5. desember mellom EU-landenes transportministre vedtok Rådet sin forhandlingsposisjon for to rettsakter i passasjerpakken 2023; (i) forordningsforslaget om håndheving av passasjerrettigheter og (ii) forslaget om passasjerrettigheter ved multimodale reiser. Samme dag vedtok også Rådet sin posisjon til direktivforslaget om førerkortinndragelse gjeldende i hele EU. Triologforhandlinger kan dermed starte. Når det gjelder Rådets forhandlingsmandat for passasjerpakken 2023 uttrykker den europeiske forbrukerorganisasjonen skuffelse, og sier Kommisjonens forslag nå er i ferd med å bli «an empty shell.»
Rådet vedtok den 5. desember sin forhandlingsposisjon til to kommisjonsforslag i den såkalte passasjerpakken 2023: (i) forordningsforslaget om håndheving av passasjerrettigheter: endringsbestemmelser og (ii) forordningsforslaget om passasjerrettigheter ved multimodale reiser. Vi omtalte forslagene i EU/EØS-nytt 7. desember 2023. Passasjerpakken 2023 inneholder foruten disse et direktivforslag (endringsbestemmelser til pakkereisedirektivet), samt meddelelsen «Creation of a common European mobility data space». Rådet fremhever viktigheten av å beskytte passasjerenes rettigheter, samtidig som administrativ byrde for operatørene og nasjonale håndhevingsorgan begrenses.
Håndheving av passasjerrettigheter
EØS-notat om forordningsforslaget er tilgjengelig her (oppdatert 5. desember 2024). Hovedformålet med rettsakten er å styrke rettighetene til transportpassasjerer, herunder forenkling av regelverket, og styrke håndheving og rettighetene til passasjerer med nedsatt funksjonsevne. Alle transportformer omfattes. For nærmere informasjon, se EØS-notatet, som også omtaler jernbane, sjøtransport og busstransport særskilt. Kommisjonsforslaget søker å finne en balanse mellom forpliktelsene til transportører og infrastrukturforvaltere, samtidig som man adresserer mangler ved håndheving av rettigheter gjennom:
- Å sikre effektiv håndhevelse i alle medlemsland og for alle transportformer, gjennom mer effektive verktøy for overvåking av operatørers overholdelse av passasjerenes rettigheter
- Å sikre en mer effektiv klagebehandling, uavhengig av transportform
- Å sikre at når flybilletter er bestilt via mellomledd reguleres retten til refusjon når flyreisen ikke gjennomføres
Rådets posisjon opprettholder anslaget i Kommisjonens opprinnelige forslag, samtidig som flere endringer innføres med sikte på å tydeliggjøre bestemmelsene og redusere administrative byrder. De viktigste endringene i Rådets posisjon kan oppsummeres slik (jf. pressemeldingen):
- En definisjonen av godkjent førerhund («recognised assistance dog») er tilføyd
- Prosedyren for refusjon og erstatning forenkles
- For å unngå overdreven administrativ byrde for nasjonale håndhevingsorganer og bevare deres uavhengighet, er bestemmelser knyttet til overvåking av overholdelse og om samarbeid mellom medlemslandene og Kommisjonen slettet (se kritikk nedenfor)
- Refusjon av kostnaden for billetter bestilt gjennom et mellomledd er avklart, for bedre å gjenspeile EU-domstolens rettspraksis
Multimodale reiser
EØS-notat om forordningsforslaget er tilgjengelig her (oppdatert 6. desember 2024). Forslaget vil klargjøre passasjerenes rettigheter når de reiser med flere transportmidler eller booker reiser via et mellomledd, men reisen ikke er å anse som en pakkereise (som dekkes av pakkereisedirektivet). Rettsakten setter opp et juridisk rammeverk for forpliktelsene til forskjellige reiseoperatører som er involvert i en slik reise, og myndighetenes tilsynsforpliktelser. Forslaget gjelder alle typer passasjertransport. Forslaget omhandler blant annet at (i) passasjerer som mister forbindelser mellom transportformene, får rett til alternativ reise til destinasjonen eller refusjon, (ii) avklaring av ansvarsforhold når flyreiser kjøpes av mellomledd og (iii) ikke-diskriminering av og bistand til personer med nedsatt funksjonsevne og redusert mobilitet. For nærmere omtale henvises det til departementets EØS-notat.
Rådet forhandlingsposisjon opprettholder anslaget i Kommisjonens forslag, men introduserer også endringer, herunder:
- Rettsaktens omfang er nærmere definert, slik at transportører og mellomledd bedre kan identifisere sine forpliktelser, og passasjerene sine rettigheter
- Forholdet til andre EU-rettsakter, inkludert forslaget om passasjerrettigheter (jf. omtale ovenfor), er avklart.
- Refusjonen av kostnaden for billetter bestilt gjennom et mellomledd har blitt avklart
- Teksten klargjør og forenkler prosedyren for innsending av refusjons- og erstatningskrav
- For å ivareta høy kvalitet på tjenestene for personer med nedsatt funksjonsevne er det innført en plikt for transportører og terminalledere til å etablere standarder for informasjons- og tilgangskrav, og til å overvåke dette
Foreløpige kommentarer
Når det gjelder passasjermobilitetspakken uttaler den europeiske forbrukerorganisasjonen (BEUC) ved direktør Agustín Reyna at «While the European Commission has recognised that lack of enforcement has long hindered consumer protection, the proposals on the table of the Council fall short of meaningful action. As it stands, the proposal will fail to protect consumers or hold transport companies or online platforms accountable. (…) We need harmonised enforcement, tough sanctions for non-compliance and improved cooperation between authorities to prevent abuses effectively. But we’re going in the completely opposite direction, turning the text into an empty shell.»
Også The European Disability Forum (EDF) uttrykker skuffelse over Rådets posisjon: «We are extremely disappointed with the negotiation position put forward by EU countries, which completely dilutes the Commission’s proposals.» Her nevnes kommisjonsforslaget om gratis ledsager for personer med funksjonsnedsettelse for flyselskaper som krever ledsager (en posisjon som Rådet har fjernet), og at Rådet vil ta bort «the Commission’s provisions that would allow National Enforcement Bodies to proactively monitor carriers and terminal managers’ compliance with passenger rights provisions.»
Veisikkerhet: Inndragning av førerkort i EU
Rådet vedtok også sin posisjon til direktivforslaget om grenseoverskridende virkning av førerkortinndragelse i EU den 5. desember (jf. pressemelding). Fremleggelsen av forslaget ble omtalt i EU/EØS-nytt 2. mars 2023 (sak nr. 3). Nærmere informasjon om forslaget fremgår i departementets EØS-notat (fra 28. september 2023) og på Europalov. Rettsakten har til formål å innføre et system som tilrettelegger for at inndragning av førerretten i ett EU-land skal ha virkning i hele EU: «Systemet skal kun omfatte de alvorlige trafikklovbruddene. Forslaget omfatter fire grove trafikkforseelser; 1) kjøring i høy fart, 2) kjøring i påvirket tilstand av alkohol eller 3) narkotika og 4) forårsakelse av dødsfall eller alvorlig kroppsskade som følge av enhver trafikkforseelse. Dagens regler innebærer i praksis at førerkort oftest bare blir inndratt for overtredelser som skjer i staten hvor førerkortet er utstedt. Kommisjonen påpeker at overtredelser begått i andre land enn utstederlandet kan være svært alvorlige. Forslaget skal bøte på dette.» Samferdselsdepartementet stiller seg positive til forslaget, men anfører samtidig at det må vurderes nærmere om og hvordan domstolene skal involveres i slike saker, jf. at hovedregelen er at det er domstolene som fastsetter tap av førerrett i Norge.
Rådet har nå vedtatt sin forhandlingsposisjon til kommisjonsforslaget, og forhandlinger med Europaparlamentet kan starte. Rådet foreslår, gitt at et land ikke kan sikre at dets nasjonale vedtak gjennomføres av et annet land, en alternativ tilnærming gjennom en mekanisme for gjensidig anerkjennelse. Rådets posisjon inkluderer for øvrig følgende elementer:
- Omfang av direktivet og prosedyrer: De ulike typene alvorlige trafikklovbrudd som fører til førerkortinndragelse er tydelig definert. For å redusere den administrative byrden, er inndragelse av førerretten med en varighet på mindre enn tre måneder (og hvor gjenværende diskvalifikasjon er mindre enn én måned) unntatt fra direktivets virkeområde. Av samme grunn er opplysningene i meldingen om inndragelsen av førerretten som skal utveksles mellom utstedelsesstaten og medlemsstaten for lovbruddet begrenset til et minimum. All informasjon skal utveksles i sikret digitalt format gjennom EUs førerkortnettverk (RESPER). Her vil nasjonale kontaktpunkt utpekt av medlemslandene få tilgang.
- Medlemsstatenes fleksibilitet: Medlemsstaten der lovbruddet er begått kan pålegge en forbudsperiode for ny utstedelse av førerkort, hvor den kan beslutte å ikke anerkjenne førerkortet som ble utstedt på nytt i utstedelsesstaten. Utstedelsesstaten beholder derimot muligheten til å vurdere førerens egnethet og kompetanse til å kjøre bil og treffe tiltak som anses hensiktsmessig.
- Klausul og rapporteringsplikter: Det er innført en revisjonsklausul for å vurdere muligheten for å utvide direktivets virkeområde til å omfatte andre forseelser eller førerinhabilitet i forbindelse med lovbrudd begått ved flere anledninger av samme sjåfør. Mengden og hyppigheten av data som skal rapporteres av medlemslandene til Kommisjonen er også redusert, og gjennomføringsperioden for direktivet er utvidet til 3 år.
Ytterligere informasjon:
Intermodal transport: Council adopts negotiating positions to reinforce passenger rights in the EU
Driving disqualifications: Council adopts negotiating position to improve road safety in the EU
Passasjerpakken er også omtalt i Energi og Klima, 6. desember: EU-landene enige om å styrke passasjerrettigheter – vil omfatte Norge
Kontaktinfo
Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg