Under habitatdirektivet nyter de fleste ulvebestander i Europa streng beskyttelse, med visse unntak. Regimet implementerer kravene under Konvensjon om vern av ville europeiske planter og dyr og deres leveområder (Bernkonvensjonen) som EU er part i. Habitatdirektivet er ikke del av EØS-avtalen, men Norge er bundet av Bernkonvensjonen. Etter habitatdirektivet kan medlemsstatene på visse vilkår gjøre unntak fra forbudene i det strenge verneregimet, blant annet for å beskytte sosioøkonomiske interesser.

Europaparlamentet ba i en ikke-bindende resolusjon fra november 2022 Europakommisjonen om å vurdere ulvens vernestatus, og flere EU-land har fremmet forslag om å revidere tolkningsveiledningen til habitatdirektivet, jf. blant annet omtale i EU/EØS-nytt 9. februar 2023 og EU/EØS-nytt 7. september 2023. Etter en gjennomgang av vitenskapelige data om ulvebestanden i EUs medlemsland og innkomne høringsinnspill fra høringen i april 2023 foreslår nå Kommisjonen at ulvens vernestatus nedgraderes. Kommisjonen foreslår å endre ulvens internasjonale status fra «strengt beskyttet» til «beskyttet», jf. forslag til rådsvedtak (Proposal for a Council Decision on the position to be taken by the EU at the Bern Convention). Forslaget baserer seg på nye data om voksende ulvebestander og dets konsekvenser. Forslaget er en oppfølging av Kommisjonens meddelelse i september 2023, jf. omtale i EU/EØS-nytt 7. september 2023. Dersom forslaget om å nedgradere ulvens vernestatus går igjennom, kan jakt på ulv godkjennes. Slik jakt må reguleres «carefully (…) by Member States since they are still obliged to ensure that the favourable conservation status is achieved and maintained for the populations in their biogeographical regions.»

I Kommisjonens pressemelding fra 20. desember fremgår det at «Ændring af ulvens beskyttelsesstatus inden for rammerne af Bernkonventionen – med forbehold af samtykke fra EU-medlemsstaterne og andre parter i Bernkonventionen – er en forudsætning for enhver tilsvarende ændring af dens status på EU-plan. Forslaget svarer stort set til den holdning, som Europa-Parlamentet gav udtryk for i sin beslutning af 24. november 2022.» Analysen som Kommisjonen presenterte, viser at ulvebestanden har vokst betydelig de seneste to tiår, og at ulv dominerer stadig større områder. Det er mer enn 20 000 ulver som formerer seg i 24 medlemsstater, og veksten i bestanden har ført til økte konflikter med mennesker og husdyr.

I forslaget til rådsvedtak om en endring av ulvens vernestatus fremgår det at «It seems justified to propose amending the Appendices of the Bern Convention by moving the wolf (Canis lupus) species from Appendix II (strictly protected fauna species) to Appendix III (protected fauna species) of the Convention.»

Videre saksgang
Medlemsstatene får nå i første omgang forslaget til rådsbehandling. For at forslaget skal tre i kraft i EU må det først godkjennes av et kvalifisert flertall av EUs medlemsstater. Deretter sendes det til Den faste komiteen under Bernkonvensjonen (Standing Committee of the Convention). Det neste møtet her finner sted i slutten av 2024, men EU kan også anmode om et tidligere møte «if deemed necessary». Avhengig av resultatet her vil EU ta stilling til en målrettet endring av EUs habitatdirektiv. «As the acts of the Standing Committee would amend Appendices II and III of the Convention, it would be appropriate to publish them in the Official Journal of the European Union, if they are adopted.»

For nærmere informasjon, se pressemelding, kommisjonsforslaget, Q and A og rapporten «The situation of the wolf (canis lupus) in the European union - An in-depth analysis». Saken er også omtalt i Altinget.no den 22. desember.