Hver høst kommer ESA til Norge for å diskutere uavklarte saker knyttet til norsk gjennomføring og etterlevelse av regelverk som er innlemmet i EØS-avtalen. På pakkemøtet utveksler man informasjon og prøver å komme videre i uløste saker. I  tillegg holdes det egne pakkemøter om statsstøtte (oftest på våren). Vi har fått innsyn i brevet som er sendt norske myndigheter i forkant av pakkemøtet i oktober nå i år. I brevet er det en kort omtale av de i alt 37 saker som ESA ønsket å ta opp på møtet med norske myndigheter. Av disse ble 19 også diskutert på pakkemøtet i fjor. På fjorårets pakkemøte var det i alt 44 saker på agendaen, se eventuelt omtale i EU/EØS-nytt fra 25. november 2022. Vi gir her en nærmere omtale av enkelte saker fra høstens pakkemøte, og fremhever samtidig for oversiktens skyld hvilke saker som også ble diskutert på pakkemøtet høsten 2022 (se oversikt nederst i artikkelen).

Yrkeskvalifikasjonsdirektivet – anerkjennelse av medisinsk utdanning fra Danmark
EUs yrkeskvalifikasjonsdirektiv skal lette tilgangen til arbeidsmarkedet – som arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende – for personer med yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land. Direktivet har særlige regler for enkelte profesjoner innenfor helsesektoren: Dette er yrker der yrkeskvalifikasjoner er særlig viktig av hensyn til blant annet pasientsikkerhet, så direktivet oppstiller en del harmoniserte minimumskrav til utdanning og praksis innen disse yrkeskategoriene. Til gjengjeld skal medlemsstatene for disse yrkene automatisk anerkjenne yrkeskvalifikasjonene hos personer som har sin utdannelse og erfaring fra andre EØS-land automatisk. Dette betyr at personer som på bakgrunn av en utdanning og praksis er godkjent for å praktisere et yrke i en annen EØS-stat, som den store hovedregel også skal ha rett til å utøve dette yrket i Norge.

De siste årene har det vært flere saker i Norge som gjelder yrkeskvalifikasjoner fra andre EØS-land innenfor helsesektoren. Blant annet fikk en sak som gjaldt studenter med psykologiutdanning fra Ungarn mye oppmerksomhet for noen år tilbake. Saken dreide seg om masterutdanning i psykologi, som norske myndigheter etter en nærmere undersøkelse i 2016 ikke lenger anså som en «yrkeskvalifikasjon» i henhold til direktivet. Det har også vært flere saker som gjelder kandidater med lege- og tannlegeutdannelse fra Danmark. Dette har sin bakgrunn i at det danske autorisasjonssystemet er annerledes enn det norske: Nyutdannede får først en generell autorisasjon som gir rett til å jobbe under andres tilsyn, mens «tilladelse til selvstændigt virke» forutsetter gjennomføring av ytterligere praksis. EFTA-domstolen tok stilling til forståelsen av yrkeskvalifikasjonsdirektivet i to foreleggelsessaker i 2021. Dom ble avsagt både i saken om psykologistudentene (sak E-4/20 Haugland m.fl. ) og en sak om en danskutdannet tannlege (E-3/20 Lindberg) den 25. mars 2021. EFTA-domstolen slo i uttalelsene fast at selv om søker mangler en autorisasjon som er nødvendig for å ha en «yrkeskvalifikasjon» som gir rett til automatisk godkjennelse i henhold til direktivet, må staten vurdere søkers dokumenterte kunnskap og utdanning, også om søkeren søker adgang til et yrke med samordnede minstekrav. På bakgrunn av dette endret Helsedirektoratet i juli 2021 praksis, slik at søkere som den danske tannlegen kunne søke om autorisasjon, og få tilgang til norsk spesialistutdanning.

Saken har imidlertid fortsatt, spesifikt med tanke på medisinutdanning fra Danmark, hvor en del studenter møtte på et særlig problem: De kunne få tilgang til LIS1-spesialisering i Norge, men fikk ikke godkjent sin kliniske basisutdanning fra Danmark, fordi dette i Danmark anses som en del av grunnutdanningen, ikke som spesialisering. Dermed mener de at de tvinges til å gjennomføre «dobbel turnustjeneste», samtidig som de unødvendig opptar ettertraktede LIS1-plasser. Et enstemmig Storting ba i mai 2022 regjeringen utrede endringer slik at gjennomført praktisk tjeneste i et annet EØS-land etter en konkret vurdering skulle kunne gi fritak for hele eller deler av LIS1.

Saken ble diskutert på fjorårets pakkemøte. ESA stilte da særlig spørsmål ved om personer som manglet full autorisasjon fra hjemlandet, men etter nærmere vurdering av kvalifikasjonene hadde fått tilgang til spesialistutdannelse i Norge, var forhindret fra å få spesialistgodkjenning i Norge. ESA stilte også spørsmål om det var mulig å få fritak fra deler av norsk spesialistutdanning dersom liknende utdanning var gjennomført i et annet EØS-land. I kjølvannet av pakkemøtet ba Norge ESA om nærmere forklaringer av ESAs syn på spørsmålene diskutert i pakkemøtet. ESA redegjorde for dette i et brev 5. juli i år. Her gir ESA blant annet uttrykk for at det skal være mulig å få spesialistgodkjenning godkjent såfremt grunnutdanningen er godkjent og sjekket, selv om dette ikke har skjedd etter prosedyren for automatisk godkjennelse. ESA gir også uttrykk for at unntak fra hele eller deler av en spesialistutdanning som følge av tilsvarende praksis/utdanning fra en annen medlemsstat, forutsetter at den aktuelle praksisen/utdanningen også er en del av spesialistutdanningen – ikke en del av grunnutdanningen. ESA synes dermed ikke uten videre å støtte de danskutdannede legenes krav om fritak fra LIS1-tjeneste (turnustjeneste) i Norge, når deres praksis fra Danmark er en del av grunnutdanningen.

I brevet som ble sendt før årets pakkemøte, viser ESA til brevet av 5. juli og ønsker å diskutere Norges svar på dette og oppfølgningen av Lindberg-dommen i norsk rett. Hvilke konkrete spørsmål og krav ESA eventuelt har, fremstår derfor som noe uklart.  

Uansett utfallet av diskusjonene, er siste ord i saken neppe sagt: En gruppe medisinere med dansk utdanning varslet i august gruppesøksmål mot staten for brudd på EØS-retten gjennom manglende godkjennelse av klinisk praksis fra Danmark. Sjansen er derfor stor for at norske domstoler også får anledning til å ta stilling til spørsmålet, uansett utfallet av diskusjonene mellom staten og ESA.

Praktiseringen av trygdeforordningen
Siden den såkalte «Nav-saken», at en rekke personer i strid med trygdeforordningen hadde blitt fratatt trygdeytelser og straffeforfulgt som følge av opphold i andre EØS-land mens de mottok ytelser fra NAV, har Norges praktisering av trygdeforordningen vært under lupen. I tillegg til omfattende oppfølgning på nasjonalt nivå, har både ESA og EFTA-domstolen vurdert flere saker. To saker som ligger på ESAs bord ble diskutert på høstens pakkemøte.

• Overgangsstønad

Den første saken gjelder Norges oppfølgning av saker om overgangsstønad i kjølvannet av EFTA-domstolens dom i sak E-2/22. Dommen gjaldt en svensk statsborger som ble nektet overgangsstønad fordi hun ikke hadde tilstrekkelig trygdetid i Norge. Hun hevdet imidlertid at overgangsstønad var en ytelse som falt inn under trygdeforordningen artikkel 3 nr. 1, og at hun dermed hadde krav på å få medregnet sin trygdetid fra Sverige. Dette var EFTA-domstolen enig i. ESA hadde allerede forut for dommen stilt spørsmål til Norge om overgangsstønaden. Etter at EFTA-domstolens dom falt i juli 2022, sendte ESA i september 2022 et nytt brev til Norge, der de blant annet uttrykte følgende forventning til norske myndigheter: «The Authority assumes that the Norwegian Government will comply with the EFTA Court judgement and make the requisite changes to its laws and practice, including with respect to exportability, as the NIC noted in its judgement in the specific case leading to the EFTA Court’s judgement». Trygderetten konkluderte med det samme i en kjennelse av 30. august 2022. Saken ble deretter diskutert på pakkemøtet 2022. I den forbindelse ble sakskomplekset nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 25. november 2022.

11. august i år fremmet regjeringen Prop. 135 L (2022 – 2023) Endringer i folktrygdloven (synliggjøring av forpliktelser til trygdekoordinering for stønad til enslig mor eller far mv.). I proposisjonen foreslår regjeringen en generell «folkerettsmarkør» i folketrygdlovens kapittel om overgangsstønad, dvs. en markering av at overgangsstønad er en familieytelse etter trygdeforordningen og at bestemmelsen i kapitlet skal fravikes hvis de strider mot EØS-avtalens hoveddel eller de relevante forordningene på området, samt andre bi- og multilaterale trygdeavtaler. Videre foreslås en klargjøring i § 15-3 av at oppholdskravet ikke er til hinder for at stønadsmottaker og barnet oppholder seg i andre EØS-land. Samtidig foreslås noen innstramninger i adgang til unntak fra aktivitetskrav med videre.

På pakkemøtet ønsket ESA å få en presentasjon av lovforslaget, men ba også Norge bekrefte at forvaltningspraksis er endret i tråd med EFTA-domstolens dom. Videre ba ESA om en redegjørelse for hva Norge gjør for å rette feilpraktisering som har funnet sted tidligere: «[…] the Norwegian Governement is invited to clarify, to the fullest extent possible, how many individuals are estimated to be covered by the previous misapplication of EEA law and, moreover, whether any individuals have faced sanctions in that respect and how many individuals have received compensation.»

• Oppfølgning av erstatningskrav mv. for enkeltpersoner berørt av «NAV-saken»

Den andre saken dreier seg nettopp om retting av den tidligere feilpraktiseringen av trygdeforordningen som ble kjent i 2019. Disse sakene gjelder arbeidsavklaringspenger, sykepenger og pleiepenger, hvor norske myndigheter stilte et oppholdskrav. De personene saken gjelder, hadde oppholdt seg i andre EØS-land mens de mottok slike ytelser. I fjorårets pakkemøte ga norske myndigheter ifølge ESA en omfattende redegjørelse for hvilke tiltak som er gjort for å identifisere alle enkeltpersoner berørt av den uriktige praksisen, og for personvernutfordringer i arbeidet med å identifisere personer berørt av slike vedtak før 2010. Myndighetene opplyste også at det på det tidspunktet var fremsatt 170 krav om erstatning for økonomisk tap, hvorav 70 var innvilget.

I årets pakkemøte ønsket ESA en statusoppdatering på arbeidet med å rette tidligere feil overfor enkeltpersoner. I tillegg ba ESA særskilt om en redegjørelse for det rettslige rammeverket og pågående prosesser knyttet til erstatning for ikke-økonomisk skade.

ESAs spørsmål illustrerer at oppfølgningen av feilpraktiseringen må følge flere spor. Et grunnleggende tiltak er at uriktige vedtak om avslag eller stans i trygdeutbetalinger må omgjøres. NAV har omgjort en rekke avslag, og en rekke av straffesakene er blitt begjært gjenopptatt av setteriksadvokaten. Det ble også opprettet en særskilt ordning for erstatning fra NAV i EØS-saker, og en egen klagenemnd for klager over avslag på erstatning. I tillegg spør ESA altså spesifikt om erstatning for ikke-økonomisk skade. Krav på såkalt oppreisningserstatning, altså erstatning for ikke-økonomisk skade, som følge av straffesakene, behandles av Statens sivilrettsforvaltning. I norsk rett har beløpene som tildeles i oppreisningserstatning tradisjonelt vært relativt lave.

En sak om erstatning for ikke-økonomisk skade for fengsling som følge av feilpraktisering av trygdeforordningen, fikk mye omtale da den var oppe for Oslo tingrett i september. Saken gjaldt uriktig domfelte mottakere av de aktuelle ytelsene. Disse hadde blitt tilkjent henholdsvis 150 000 kr og 100 000 kr. av Sivilrettsforvaltningen. I Oslo tingretts dom av 23. oktober, ble de tilkjent 900 000 kr. hver. Dommen er ikke rettskraftig, og kan bli anket.   

Norges utvisningspraksis med hensyn til hvilke EØS-borgere som kan utvises for mindre straffbare forhold
Ved brev datert 20. september 2021 informerte ESA norske myndigheter om at den på eget initiativ hadde opprettet sak for å undersøke hvorvidt Norges lovgivning og praksis med hensyn til hvilke EØS-borgere som kan utvises for mindre straffbare forhold (petty crimes) er forenlig med EØS-retten. Saken ble åpnet på grunnlag av mottatte klager vedrørende Norges utvisningspraksis i forhold til EØS-borgere som begår mindre kriminelle lovbrudd i lys av direktiv i 2004/38 (unionsborgerskapsdirektivet). EØS-retten tillater at medlemsstatene begrenser opphold og innreise av hensyn til den offentlige orden og sikkerhet, herunder kriminalitetsbekjempelse. Slike begrensninger må likevel være forholdsmessige, og unionsborgerskapsdirektivet stiller flere krav til de vurderingene som gjøres. ESAs spørsmål til norske myndigheter fremgår i brev datert 21. oktober 2021. Saken er nærmere omtale i EU/EØS-nytt fra 2. desember 2021.

Det har siden vært betydelig korrespondanse i saken, som også ble diskutert på pakkemøtet i 2022. Vi har fått innsyn i brev datert 1. juni 2023 fra ESA til norske myndigheter, samt svarbrevet til ESA datert 30. juni 2023. ESAs brev datert 18. september 2023 er utgangspunkt for diskusjonene på pakkemøtet i oktober. Her følger et kort sammendrag av dialogen mellom ESA og norske myndigheter i saken.  

I brevet fra ESA datert 1. juni 2023 til norske myndigheter fremgår det at UDI har bedt politiet utarbeide en rapport som redegjør for hvordan denne typen lovbrudd påvirker det norske samfunnet. Det fremgår at UDI vil avvente rapporten og foreta en grundig analyse av denne, som grunnlag for fremtidige retningslinjer. ESA stiller i brevet en rekke spørsmål til norske myndigheter om fremdriften for arbeidet med å utarbeide nye retningslinjer. I svarbrevet fra norske myndigheter av 30. juni 2023 fremgår det at departementet, som tidligere opplyst, har opphevet rundskriv GI-02/2013 og har overlatt til UDI i samarbeid med Politidirektoratet å utvikle fremtidig praksis. Rapporten fra politiet som det henvises til over, ble mottatt 21. juni d.å. og er unntatt offentlighet, men «UDI is now working on an analysis of the material in the report and will summarize the relevant elements in their new guidelines.» I brevet anslås det at nye retningslinjer vil bli publisert innen november 2023.

ESA viser i sitt brev 18. september til den siste dialogen med norske myndigheter (27. juni 2023), der de blant annet observerer at visse svar fra norske myndigheter «do not provide sufficient clarity with respect to the Directorate’s questions in its letter of 1 June 2023 (…): Namely, can the legislative provisions that are currently in force function as a legal basis to expel EEA nationals for having committed one or more instances of petty crimes (including but not limited to theft/minor theft), in circumstances in which there is no circular in place?» ESA ber videre Norge om å klargjøre «by which date a new circular will be put into place.»

Klage mot Norge om brudd på lov om offentlige anskaffelser for kontrakter om pensjonstjenester

17. oktober 2022 informerte EFTAs overvåkingsorgan (ESA) norske myndigheter om at de hadde mottatt en klage mot Norge angående kontrakter for tjenestepensjonstjenester. ESA har senere mottatt ytterligere innspill fra klageren. Klagen gjelder brudd på regelverket om offentlige anskaffelser i forbindelse med kontrakter for tjenestepensjon mellom norske oppdragsgivere og KLP. ESA anmodet på bakgrunn av klagen norske myndigheter om nærmere informasjon i saken med svarfrist 3. februar 2023, jf. brev av 28. november 2022. I svært mange tilfeller er disse inngått uten forutgående konkurranse, slik regelverket om offentlige anskaffelser i utgangspunktet krever. Klager hevder norske offentlige oppdragsgivere har brutt plikten til å kunngjøre konkurranse om kontraktene i flere sammenhenger, spesielt ved (i) ulovlige direkte tildelinger av nye kontrakter; (ii) videreføring av tidsubegrensede kontrakter for uforholdsmessig lange perioder; og (iii) ulovlige endringer av kontrakter. Norske myndigheter har vist til ulike unntakshjemler som begrunnelse for dette. Den 24. mars 2023 svarte norske myndigheter ESA, og det ble avholdt et fellesmøte mellom ESA, norske myndigheter, KS og KLP i mai. ESA ønsket på pakkemøte å drøfte saken videre i lys av informasjonen som var mottatt. I brevet som vi har fått innsyn i forut for pakkemøtet nevnes en rekke spørsmål som er til diskusjon på pakkemøtet:

• om tjenestene faller inn under EØS-avtalens regelverk om offentlige anskaffelser;
• om tjenestene faller inn under reglene om «særlige tjenester», som er mer fleksible (ESA bruker det engelske begrepet «the light touch regime»)
• om hvordan verdien av kontraktene skal beregnes
• om en kontrakt tildelt uten avtalt varighet kan gi opphav til brudd på EØS-retten dersom det fortsetter over en lengre periode
• om hvorvidt eneleverandørunntaket kunne anvendes mellom 2013 og 2019 og om det er noen grenser for hva som kan tildeles i en slik situasjon
• om endringene introdusert av SGS 2020 og om disse ga opphav til ulovlige endringer av kontraktene

Om det er ønsket fra norske myndigheters side;  

• diskusjon om eventuelt kommune-/fylkessammenslåingene førte til ulovlige endringer av inngåtte kontrakter
• diskusjon om hvorvidt forlengelser av avtalt kontraktsvarighet var ulovlige endringer av kontrakter
• norske myndigheters nåværende syn på oppdragsgivers forpliktelser ved nye anbud av kontrakter om offentlige tjenestepensjon

Tunneldirektivet: Norske veier oppfyller ikke sikkerhetskrav
EU/EØS-nytt omtalte 11. november 2021 en av «gjengangerne» fra pakkemøtet, som omhandler norsk overholdelse av forpliktelser etter tunneldirektivet fra 2004 vedrørende minstekrav til sikkerhet i tunneler i det transeuropeiske veinettet. Saken var også diskutert på pakkemøtet i 2022. På møtet presenterte den norske regjeringen status for implementering av direktivet i Norge og indikerte at innen utgangen av 2022 ville antallet tunneler som skal oppgraderes blitt redusert til 45. Etter pakkemøtet, ved brev av februar 2023, ga den norske regjeringen ESA ytterligere informasjon om status for etterlevelsen av direktivet. Norske myndigheter ga også informasjon om nasjonalbudsjettet for 2023 som var relevant for saken.

ESA ønsket på pakkemøtet å drøfte status i saken nærmere, herunder eventuell utvikling eller oppdatering, knyttet til: i) Hva er status for overholdelse av forpliktelser for tunneler som faller inn under direktivets virkeområde, og i hvilken grad er alternative sikkerhetstiltak iverksatt i tunneler som ennå ikke er i samsvar med direktivet?  ii) Har det vært eller er det informasjon som indikerer mulige endringer til den tidligere presenterte tidsrammen for å overholde minimumet sikkerhetskravene i direktivet?

Rett til refusjon av utgifter for pasientbehandling i utlandet etter pasientrettighetsdirektivet
ESA informerte norske myndigheter i et brev 30. september 2020 at de hadde mottatt en klage knyttet til norsk lovgivning og administrativ praksis for tilbakebetaling av kostnader ved grensekryssende helsehjelp. I brevet stiller ESA en rekke spørsmål med sikte på å undersøke om norsk rett er i samsvar med bestemmelsene i pasientrettighetsdirektivet. Pasientrettighetsdirektivet klargjør og regelfester pasienters rett til å få refundert utgifter til helsehjelp mottatt i et annet EØS-land. Etter ytterligere korrespondanse og flere møter, sendte ESA et formelt åpningsbrev til norske myndigheter 15. desember 2022, som ble etterfulgt av en grunngitt uttalelse 5. juli 2023. Saken gjelder hvordan kostnadene i det norske systemet beregnes, som ESA mener er problematisk, i tillegg påpekes det at fristen for å fremme krav til HELFO om dekning av behandling i utlandet er urimelig. Saken er nærmere omtalt i EU/EØS-nytt 29. august 2023. Helse- og omsorgsdepartementet svarte på den grunngitte uttalelsen i et brev 28. september 2023, hvor de skriver at de vil endre hvordan kostnader og tidsfrist for krav beregnes, med virkning fra 2. oktober 2023. Saken om refusjon etter pasientrettighetsdirektivet kommer i tillegg til og gjelder andre tilfeller enn saken om refusjon for sykehusbehandling i utlandet i henhold til trygdeforordningen, der ESA har tatt ut søksmål mot Norge for EFTA-domstolen (omtalt i bakgrunnsinformasjon til Europautvalgets møte 15. september i år).

Norske fergekontrakter og nye krav om nullutslipp fra ferger og hurtigbåter
ESA sendte 16. januar 2023 en forespørsel til norske myndigheter hvor de ba om informasjon om ferge- og hurtigbåtruter (maritime PSO-ruter) i Norge. ESA gjennomfører jevnlig slik overvåkingsaktivitet, sist i 2019. I brevet ber ESA om informasjon om pågående fergekontrakter og kontraktenes varighet, samt tilleggsinformasjon. Samferdselsdepartementet besvarte henvendelsen 28. april, hvor de blant annet beskriver kriteriene Norge bruker for å bestemme lengden på fergekontrakter, og at de fleste innenlandskontraktene har en varighet på 8-10 år.

17. august sendte ESA en forespørsel om ytterligere informasjon om spesielle kontrakter og deres varighet. Her påpeker ESA at markedsoversikten for ferger og hurtigbåter fra januar 2023 inneholder flere kontrakter på en varighet over 10 år, som departementet ikke tidligere har informert om. ESA ønsket også mer informasjon om forslaget til nye krav om nullutslipp fra ferger og hurtigbåter, som samferdselsdepartementet sendte på høring i mai 2023, og ber om at norske myndigheter klargjør forslagets forhold til kabotasjeforordningen: tjenesteyting innen sjøtransport, og forordningens artikkel 4(2) «as to which requirements member states may set when imposing public service obligations and the obligation to consult the Authority in line with Article 9 of the said regulation». ESA ber også norske myndigheter om å gi en kort beskrivelse av det norske ferge- og hurtigbåtmarkedet, inkludert om noen ruter drives på kommersielt grunnlag, og informasjon om hvordan disse rutene vil bli berørt av det nye forslaget. Samferdselsdepartementet fikk frist til 29. september med å svare på ESAs siste henvendelse, men ba om en utsettelse av tidsfristen. I et svarbrev fra ESA 25. september får departementet innvilget en utsettelse til 17. november. I pakkemøtet ønsket ESA i utgangspunktet å diskutere svaret fra norske myndigheter, og spesielt det nye forslaget om krav til nullutslipp. I svarbrevet bemerker ESA at forslaget om krav til nullutslipp, til tross for den innvilgede utsendelsen, vil bli diskutert på pakkemøtet.

Direktetildeling av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til Vygruppen
Saken gjelder direktetildelingen av jernbanepakkene Østlandet 1 og 2 til VY-gruppen for perioden 2023-2033, som Jernbanedirektoratet kunngjorde i mars 2023. ESA åpnet 14. mars 2023 en egeninitert sak om direktetildelingen og Norges anvendelse av kollektivtransportforordningen og direktiv 2012/34/EU om opprettelsen av et felles europeisk jernbaneområde, slik disse lyder etter endringer innført ved innlemmelsen i EØS-avtalen av 4. jernbanepakke. I et brev til Samferdselsdepartementet 29. mars ber ESA om informasjon for å kunne vurdere om direktetildelingen og omfanget av denne er forenelig med EØS-retten, prinsippene for det indre marked og bestemmelsene om markedsåpning i 4. jernbanepakke. Departementet besvarte henvendelsen 28. april. Etter å ha gjennomgått den oversendte informasjonen fra norske myndigheter, sendte ESA en ny forespørsel til Samferdselsdepartementet 11. juli, hvor de ber om utfyllende informasjon om tildelingsprosessen og markedsanalysene som ble utført før tildeling. Samferdselsdepartementet besvarte henvendelsen 31. august. I pakkemøtet ønsket ESA å diskutere saken og informasjonen som er oversendt av norske myndigheter.

Gruveavfall: Mangler i norsk gjennomføring av mineralavfallsdirektivet
Saken har utgangspunkt i en klage fra 2017 fra 11 norske organisasjoner. De mente vedtaket om bruk av sjødeponier i norske fjorder (Førdefjorden, Ranfjorden og Repparfjorden) innebar brudd på EUs mineralavfallsdirektiv (2006/21). Med utgangspunkt i klagen startet ESA en bredere undersøkelse av norsk gjennomføring av mineralavfallsdirektivet, og stilte spørsmål om både lovgivningen og håndteringen av avfall. Den 6. oktober i 2021 sendte ESA en foreløpig konklusjon (Pre-Article 31 letter) til Klima- og miljødepartementet (KLD). ESA mener Norge ikke har overholdt sine forpliktelser på to områder: 1) flere bestemmelser i direktivet er ikke tilstrekkelige implementert, eller i det hele tatt gjennomført, i norsk lovgivning, og 2) ESA har ikke tillit til at norsk forvaltningspraksis for å håndtere gruveavfall oppfyller kravene og målene i direktivet. I tillegg mener ESA at Norge har brutt EØS-avtalens artikkel 7 om gjennomføring av direktiver.

KLD redegjorde for sine synspunkter i et svar til ESA 8. desember 2021, hvor de skriver at de umiddelbart skal starte en omfattende gjennomgang av avfallsforskriftens bestemmelser om mineralavfall. KLD tok sikte på å ha utkast til forskriftsendringer klart i løpet av høsten 2022. Status for saken ble gjennomgått på pakkemøtet høsten 2022. Siden den gang har ESA gjennomført en foreløpig gjennomgang av regjeringens utkast til nytt regelverk, og innledende synspunkter ble formidlet på epost 6. juli 2023. På pakkemøtet i år ønsket ESA svar på hva som er status og tidslinje for revisjonen av nasjonal lovgivning som gjennomfører mineralavfallsdirektivet, og hvordan Norge vil adressere bekymringene som ble reist i den foreløpige konklusjonen fra ESA angående administrativ praksis for håndtering av gruveavfall i Norge.

Eneretter i avfallssektoren
Saken om eneretter i avfallssektoren og forholdet til regelverket for offentlige anskaffelser har pågått siden 2015. Vi redegjorde for bakgrunnen i EU/EØS-nytt 6. oktober i år, da ESA åpnet sak mot en generell praksis, mens de tidligere har sett på enkeltkommuner. Saken ble også diskutert på pakkemøtet, og ESA synes særlig interessert i å klargjøre om norske myndigheter opprettholder alle tidligere argumenter i saken. De spør spesifikt om norske myndigheter vil opprettholde argumenter om myndighetsoverføring og det særskilte unntaket for direktetildeling av kontrakter til foretak som er tildelt en enerett. Videre ønsket ESA en oppdatering om den nasjonale reguleringen av ansvar og myndighet for husholdningsavfall og husholdningsliknende næringsavfall.

Arbeidsrett: Forbud mot innleie av arbeidskraft og mulig endring i ferieloven
Innleieforbudet har fått mye oppmerksomhet og ble raskt utfordret rettslig, og ESA åpnet sak mot Norge i juli. Status og bakgrunn i saken er redegjort for i bakgrunnsinformasjon til møte i Europautvalget 15. september i år. Etter dette har Norge inngitt et omfattende svar på ESAs åpningsbrev, se brev av 19. oktober. Norge argumenterer her for at ESA stiller for strenge krav til bevis i forhold til hva som følger av EU-domstolens praksis, og fastholder at innstramningene er forholdsmessige.

På arbeidsrettens område behandles også en pågående sak om mulig motstrid mellom ferieloven og arbeidstidsdirektivet. Direktivet krever fire ukers betalt ferie for arbeidstakere. De norske reglene er basert på at opptjening av feriepenger skjer året før utbetaling, og dermed får ikke for eksempel nyutdannede eller personer som har vært ute av arbeidslivet feriepenger første året de jobber. Regjeringen meldte i vinter at en ny modell skal utredes. ESA ønsket på pakkemøtet oppdatering om dette.

Oversikt over saker som også ble diskutert på pakkemøtet i 2022

• Oppfyllelse av meldeplikt etter direktiv 98/34/EF i Norge (2018) (saksnummer 86113) – vedlegg II (Tekniske forskrifter)
• Samsvarsvurdering av direktiv 2009/72 og 2009/73 for Norge (sak nr. 84737) – vedlegg IV (Energi)
• Egen initiativsak om Norges utvisningspraksis (sak nr. 87300) – vedlegg V (Fri bevegelighet for arbeidstakere)
• Overgangsstønad for enslige forsørgere  (sak nr. 86218) – vedlegg VI (Trygd)
• Rettsmidler for enkeltpersoner som er berørt av urettmessig anvendelse av EØS-retten i forbindelse med eksport av sykepenger (sak nr. 85884) – vedlegg VI (Trygd)
• Klage på anerkjennelse av danske leger i Norge (sak nr. 81670) - Vedlegg VII (Godkjenning av yrkeskvalifikasjoner)
• Klage på feil anvendelse av direktiv 2009/138 (Solvens II) (sak nr. 85119) - Vedlegg IX (Finansielle tjenester)
• Samsvarsvurdering av direktiv 2015/849 (AMLD IV) (sak nr. 84351) - Vedlegg IX (Finansielle tjenester)
• IRB-beregninger i Norge (sak nr. 88178) - Vedlegg IX (Finansielle tjenester)
• Vurdering av oppkjøp og økning av eierandeler i finanssektoren (direktiv 2007/44) (sak nr. 77973) - Vedlegg IX (Finansielle tjenester)
• Refusjon av kostnader knyttet til grensekryssende helsetjenester (sak nr. 85598) - Vedlegg X (Generelle tjenester)
• Egen initiativsak om NAVs behandling av IP-adresser (sak nr. 88929) - Vedlegg XI (Elektronisk kommunikasjon, audiovisuelle tjenester etc.)
• Minimumskrav til sikkerhet for tunneler i det transeuropeiske veinettet (TERN) – Norge (sak nr. 84698) - Vedlegg XIII (Transport)
• Klage mot Norge om tildeling av enerett for innsamling og behandling av avfall (sak nr. 78085) - Vedlegg XVI (Offentlige innkjøp)
• Klage mot Norge på brudd på lov om offentlige anskaffelser i forhold til kontrakter om pensjonstjenester (sak nr. 89254) - Vedlegg XVI (Offentlige innkjøp)
• TBC-restriksjoner på underleverandører innen offentlige anskaffelser i Norge (sak nr. 84262) - Vedlegg XVI (Offentlige innkjøp)
• Klage mot Norge om rett til årlig betalt ferie (sak nr. 84481) - Vedlegg XVIII (Helse og sikkerhet)
• CCS – Lagringstillatelse – Norge (Sak nr. 88278) – vedlegg XX (Miljø)
• Håndtering av avfall fra utvinningsindustri (sak nr. 80563) – vedlegg XX (Miljø)

I tillegg diskuterte man avtalen mellom EØS og UK, slik som i fjor (sak nr. 88758).