En stat kan søke om å bli EU-medlem hvis den ligger i Europa og dersom den imøtekommer en rekke politiske og økonomiske betingelser. De såkalte Københavnkriteriene definerer kriteriene for medlemskap. I henhold til disse må staten ha stabile institusjoner som sikrer demokrati, rettsstat og menneskerettigheter. I tillegg må staten ha en fungerende markedsøkonomi og administrativ kapasitet til å etterleve kommende EU-forpliktelser. Under medlemskapsforhandlingene overvåker Kommisjonen kandidatlandets fremgang. Hvert år presenterer Europakommisjonen sin såkalte «enlargement package» (tidligere år: 2022, 2021 og 2020). Her gis en detaljert vurdering av enkeltstatene. Spesielt fokuserer rapporten på fremgangen i gjennomføring av grunnleggende reformer. EU-tiltredelse er en prosess som er avhengig av den objektive fremgangen hvert land oppnår i henhold til Københavnkriteriene, i tillegg til at det kreves enstemmighet fra eksisterende medlemsstater for å få status som kandidatland og for å starte formelle medlemskapsforhandlinger.

Den 8. november presenterte Europakommisjonen EUs utvidelsespakke for 2023, i form av meddelelsen «2023 Communication on EU Enlargement Policy». Samtidig presenterte Kommisjonen en vekstplan for Vest-Balkan for å fremme økonomisk konvergens med EU: «The objective should be to enable partners to step up reforms and investments to significantly accelerate the speed of the enlargement process and the growth of their economies. For this, a new €6 billion Reform and Growth Facility for the Western Balkans has been proposed for the period 2024-2027. Payments will happen only after the fulfilment of agreed reforms.» For nærmere informasjon, se Europakommisjonens meddelelse, forordningen «Regulation of the European Parliament and of the Council on establishing the Reform and Growth Facility for the Western Balkans», Q and A og fakta-arket.

Europakommisjonen anbefaler at EU-statene starter formelle medlemsskapsforhandlinger med Ukraina og Moldova, samt at Georgia får kandidatlandstatus. Bosnia-Herzegovina vil først kunne starte medlemskapsforhandlinger hvis nødvendige politiske reformene kommer på plass. «Tyrkia og de fem landene på Vest-Balkan, som også for tiden sitter på EUs venterom, har også mottatt nye karakterbøker fra EU-kommisjonens president om deres fremgang mot EU-medlemskap, men ingen av dem står overfor nye skritt i prosessen», skriver Altinget.no. Kommisjonen presenterte også egne landgjennomganger for Georgia, Moldova, Ukraina, Albania, Bosnia-Herzegovina, Tyrkia, Kosovo, Serbia, Montenegro og Nord-Makedonia. Altinget.dk gir en overordnet gjennomgang av landgjennomgangene. For nærmere informasjon, se:
Key findings of the 2023 Report on Georgia
Key findings of the 2023 Report on the Republic of Moldova
Key findings of the 2023 Report on Ukraine
Key findings of the 2023 Report on Albania
Key findings of the 2023 Report on Bosnia and Herzegovina
Key findings of the 2023 Report on Türkiye
Key findings of the 2023 Report on Kosovo
Key findings of the 2023 Report on Serbia
Key findings of the 2023 Report on Montenegro
Key findings of the 2023 Report on North Macedonia

Når det gjelder Ukraina viser Europakommisjonens president, Ursula von der Leyen, til fremskritt som er gjort i henhold til Kommisjonens anbefaling, the European Commission Opinion on Ukraine's EU membership application. Pressemeldingen oppsummerer: «The country has (…) demonstrated its capacity to make progress in aligning with the EU acquis, even during wartime.» Også Moldova har gjort viktige fremskritt når det gjelder Europakommisjonens anbefalinger. Det samme gjelder for Georgia, som også har gjort fremskritt i henhold til Kommisjonens anbefalinger for landet. Samtidig fremhever Kommisjonen at «Building a strong cross-party political consensus would contribute to addressing polarisation and accelerate its European path.»

Videre vei
Rådet vil nå vurdere Europakommisjonens anbefalinger. For øvrig vil Europakommisjonen rapportere om ytterligere fremgang på landnivå til Rådet innen mars 2024.