Europakommisjonen la den 1. juni frem fem lovgivningsforslag som sikter mot å modernisere EUs regler for maritim sikkerhet og hindre forurensning fra skip. Lovforslagene ledsages av meddelelsen Maritime safety: at the heart of clean and modern shipping, som redegjør nærmere for bakgrunnen for forslagene; behov for modernisering av EU-retten ved tilpasning til internasjonalt regelverk, mot en mer bærekraftig skipsfart og behov for økt digitalisering og samarbeid. 75 % av EUs utenrikshandel foregår sjøveien, og selv om sikkerheten i EUs farvann per i dag er høy med få dødsfall og ingen større oljeutslipp nylig, rapporteres det om mer enn 2000 ulykker og hendelser til sjøs årlig. Skipsfartspakkens formål er å harmonisere EUs regler med eksisterende internasjonalt lovverk, samt fremme en renere og mer moderne skipsfart. Håndheving av regelverket skal forbedres ved digitalisering og et tettere samarbeid i EU. Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået EMSA vil spille en fremtredende rolle i gjennomføringen, og et særskilt forordningsforslag inneholder forslag til endring av EMSAs mandat og oppgaver.

Kommisjonens ambisjoner om en skipsfart med nullutslipp og nullforurensning er i tråd med EU Green Deal, Smart and Sustainable Mobility Strategy og Zero Pollution Action Plan. Som ledd i Klar for 55-pakken har EU besluttet å utvide EUs kvotehandelssystem til også å omfatte sjøtransport, og fremme forslag om bærekraftig drivstoff for maritim transport  (FuelEU Maritime-forordningen). Begge rettsaktene vil bidra til en dekarbonisert skipsfart.

Nærmere om lovforslagene
Skipsfartspakken 2023 omfatter fem forslag, som alle er merket EØS-relevant av Kommisjonen. Rettsaktene endrer eller opphever rettsakter som er innlemmet i EØS-avtalen: 1) Forslag til skipsforurensningsdirektiv (2023), endrer direktiv 2005/35/EF om forurensing fra skip, 2) forslag til havnestatskontrolldirektiv (2023), endrer havnestatskontrolldirektivet fra 2009, 3) forslag til forordning om Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA) (2023) opphever forordning (EF) nr. 1406/2002, 4) forslag til direktiv om undersøkelser av ulykker til sjøs (2023), endrer direktiv 2009/18/EF om de grunnleggende prinsipper for undersøkelser i sjøtransportsektoren og 5) forslag til direktiv om korrekt gjennomføring av flaggstatskrav (2023), endrer direktiv 2009/21/EF om oppfyllelse av flaggstatenes forpliktelser.

Tre av de fem forslagene fokuserer på modernisering av sikkerhetsregler til sjøs. Det legges særlig vekt på havnestatskontroll og undersøkelse av ulykker for å redusere antallet ulykker til sjøs, hindre tap av menneskeliv og miljøforurensning. Øvrige hovedpunkt i skipsfartspakka 2023 oppsummeres som følger:

Flaggstatsdirektivet
Direktivforslaget endrer direktiv 2009/21/EF om oppfyllelse av flaggstatenes forpliktelser. Direktivet fra 2009 oppdateres ved å innlemme reguleringer fra IMO i EUs juridiske rammeverk. Dette gjøres ved å introdusere flaggstatsrelevante deler av «the IMO Instruments Implementation Code into EU law, aligning EU obligations with international provisions.» Klare krav til flaggstatsinspeksjoner basert på internasjonale regler, samt kapasitetsbyggingstiltak for å styrke kontrollen som medlemsstatenes myndigheter utfører, er sentrale tiltak i forslaget. Forslaget skal lette utvekskling av opplysninger mellom flaggstater; «promoting the use of electronic certificates, ensure adequate resources are dedicated for enforcement and appropriate training for inspectors as well as sufficient oversight over any outsourced inspection work». Formålet med revisjonen er å forbedre sikkerheten til sjøs og minske risiko for miljøforurensning.

Havnestatskontroll
Forslag til revidert havnestatskontrolldirektiv endrer direktivet fra 2009. Havnestatskontroll er et system for inspeksjon av utenlandske handelsskip (last eller passasjer) i havner. Kontrollene skal verifisere at mannskapets kompetanse og tilstanden til skipet og dets utstyr samsvarer med kravene i internasjonale konvensjoner om sikkerhet for menneskeliv til sjøs, arbeids- og leveforhold om bord og om beskyttelse av det marine miljøet. Havnestatskontroll er et håndhevingsverktøy, og standardene den anvender er satt på IMO l-nivå (eller i noen tilfeller av spesifikk EU-lovgivning). Havnestatskontroll i EU er basert på Paris Memorandum of Understanding, der også Norge er part.

Revisjonsforslaget søker å bedre EUs havnestatskontrollregime ved å tilpasse det til IMO og MoU-en fra Paris slik at det ikke er motsetninger mellom medlemsstatenes forpliktelser på EU-nivå og internasjonale forpliktelser. Havnestatskontrollen vil i henhold til forslaget bli utvidet til å omfatte ytterligere internasjonale forpliktelser; IMO Ballast Water Management  og Nairobi Wreck Removal conventions. Forslaget oppdaterer måten skip blir tatt ut til inspeksjon, der man ved fastleggelsen av deres risikoprofil legger større vekt på fartøyets miljørelaterte prestasjoner og mangler. Andre foreslåtte endringer vil styrke medlemsstatenes kapasitet til å oppdage og avhjelpe manglende overholdelse av sikkerhetsregler og regler for miljøbeskyttelse. Flaggstats- og havnestatskontrollen vil bli digitalisert og det oppmuntres til bruk av elektroniske sertifikater.

Undersøkelse av ulykker til sjøs
Direktivforslaget om undersøkelser av ulykker til sjøs endrer direktiv 2009/18/EF. Direktivet fra 2009 etablerer grunnleggende prinsipp når det gjelder undersøkelse av ulykker i maritim transportsektor. Også her revideres direktivet for å tilpasses endringer i folkeretten. Reglene for når undersøkelser skal foretas klargjøres: «Member States will also be provided with more clarity on the circumstances in which accidents should be investigated.» Dette vil åpne for en mer harmonisert tilnærming i EU.

Forslaget innlemmer nye typer ulykker i direktivets virkeområde, eksempelvis visse typer alvorlige ulykker som involverer mindre fiskefartøy (mindre enn 15 meter). EMSA vil støtte medlemsstatens kapasitet til å gjennomføre og rapportere om ulykkesundersøkelser på en rettidig og uavhengig måte. «The revised directive will allow for greater EMSA operational support to accident investigation bodies, upon their request.» En ekspert-pool med forskjellige fagkompetanse blir stilt til disposisjon ved behov.

Direktiv om forurensning fra skip
Forslag til revidert skipsforurensningsdirektiv endrer direktiv 2005/35/EF om forurensing fra skip. Direktivet fra 2005 fokuserer på håndheving av avtalte internasjonale standarder under MARPOL-konvensjonen. De foreslåtte endringene utvider direktivets virkeområde til å inkludere flere stoffer. Forslaget har til formål å forebygge enhver form for skadelige utslipp, noe som er avgjørende for å minske skipsfartens miljøpåvirkning og bevare marine økosystem.

Videre etableres en styrket rettslig ramme for sanksjoner: «The Directive sets out an enforcement system where monitoring and verification activities carried out by the Member States lead to penalties on those responsible for infringements.» (…) «The proposal clarifies the liability regime applicable under MARPOL and introduces new measures on administrative penalties, without affecting the Environmental Crime Directive (…). In light of the cross-border nature of ship-source pollution, criteria to set penalty levels will also be introduced, ensuring that their deterrent effect is consistent across the EU.»

For å oppdage ulovlig utslipp og at personer som har bedrevet ulovlig aktivitet straffes, vil forslaget optimere CleanSeaNet (EMSAs database for overvåking og informasonsutvekskling) og forplikte nasjonale myndigheter som er ansvarlige for å oppdage og kontrollere potensiell forurensning å følge opp. Systemet skal fremme samarbeid mellom medlemsstatene ved grensekryssende forurensning.

Forslaget inneholder kriterier for bruk av sanksjoner, og ser blant annet hen til utslippets alvorlighetsgrad, dets miljøpåvirkning og ansvarlige enheters finansielle styrke: «The penalties provisioned by Directive 2005/35/EC should be strengthened by ensuring consistent application of administrative penalties throughout the Union.(…) A new paragraph to Article 8 specifies the type of penalties that should at least be provided in the national legal order, which should include fines imposed to the company of the ship (..).» Videre: «Further approximation and effectiveness of penalty levels should be fostered through the establishment of concrete criteria for the application of penalties for discharges of different polluting substances. In order to ensure the uniform conditions for the application of penalties, implementing powers should be conferred to the Commission.» Når det gjelder nasjonale myndigheters ansvar fremgår det at «Member States shall lay down a system of administrative penalties for the breach of national provisions (…). The administrative penalties provided for shall be dissuasive, effective and proportionate.»

Revidert mandat til Det europeiske sjøsikkerhetsbyrået (EMSA)
Byråets mandat revideres ettersom det i dag ikke reflekterer EMSAs nåværende aktivitetsområde. Formålet er også å sikre at byrået har tilstrekkelige menneskelige og finansielle ressurser til å oppfylle sin rolle: «The new Regulation will maintain the tasks that are already reflected in the previous mandate of the Agency while reflecting the new tasks and updating the administrative and financial provisions, aligning them with the new framework.» Øvrige lovforslag i skipsfartspakken har også direkte innflytelse på EMSAs oppgaver. Forslaget gjenspeiler EMSAs nye oppgaver innen sjøsikkerhet, bærekraft, dekarbonisering av marin sikkerhet og cybersikkerhet, maritim overvåking og bistand til krisehåndtering. ESMAs mandat justeres også for å gjenspeile rollen byrået vil få ved utvidelsen av EUs utslippshandelssystem til maritim sektor. Videre skal EMSA støtte Kommisjonen og medlemsstatene i forbindelse med gjennomføringen av FuelEU Maritime-forordningen.  

Byråets tekniske ekspertise «should be further cultivated by conducting research in the maritime field and contributing to the relevant Union’s activities in the area.(…). In this regard, the Agency could issue relevant non-binding guidance, recommendations or manuals that could assist the Commission, the Member States and/or the maritime industry in attaining these objectives.» EMSA skal også spille en vesentlig rolle ved forenkling av rapporteringen mellom medlemsstatene, samt tilbud om kapasitetsbygging til medlemsstatenes forvaltninger.

Gjennomføringen av forordningen skal imidlertid ikke påvirke «the division of competence between the Union and the Member States or the obligations of Member States under international conventions.» EMSA vil også etablere en ny ledelsesstruktur: «A two-level governance structure should be introduced. To that end, the Member States and the Commission should be represented on a Management Board vested with the necessary powers, including the power to establish the budget and approve the programming document.» Informasjon om gjennomføringsrettsakter omtales i artikkel 33.

Kommisjonen vil overvåke gjennomføringen av lovforslagene gjennom en rekke tiltak, og via EMSA utvikle et offentlig nettsted med «core indicators on the implementation rate, and the key non-confidential information on incidents of illegal discharges.»

Forslagene skal nå behandles av Europaparlamentet og Rådet etter alminnelig lovgivningsprosedyre.

For ytterligere informasjon, se spørsmål og svar og faktaark utarbeidet av Kommisjonen.

Norge og EMSA
Norge deltar i EMSA, og har innlemmet forordning (EF) nr. 1406/2002 i EØS-avtalen. Forordning (EU) nr. 100/2013 av 15. januar 2013 som endrer forordning (EF) nr. 1406/2002 er imidlertid ikke tatt inn i EØS-avtalen. Ifølge NFDs EØS-notat  vurderes rettsakten som akseptabel og relevant for inkorporering i EØS-avtalen med unntak av forordningens regler om olje- og gassinstallasjoner. Forordningen anses å gi EMSA/Kommisjonen kompetanse på olje- og gassinstallasjoner som vil omfatte norsk sokkel dersom forordningen inkorporeres i EØS-avtalen uten tilpasning. Ifølge oversikten på Europalov diskuterer EU og EØS/EFTA utkast til EØS-komitevedtak.

I forslaget til ny EMSA-forordning fremgår det at mandatet til byrået skal være å fremme og etablere «a high, uniform and effective level of maritime safety aiming towards zero accidents, maritime security, the reduction of greenhouse gas emissions from ships and the sustainability of the maritime sector as well as the prevention of and response to pollution caused by ships and the response to marine pollution caused by oil and gas installations.»