Europaparlamentet vedtok 1. juni sin forhandlingsposisjon til direktivforslaget om bedrifters aktsomhet. Lovforslaget – som Europakommisjonen la fram 23. februar 2022 – skal sikre at virksomheter ikke bryter menneskerettigheter eller skader miljøet, enten i egen virksomhet, i datterselskaper, eller ved aktiviteter utført av underleverandører og andre aktører i verdikjeden. Direktivforslaget inneholder også regler om bedriftsstyring. Virksomheter som omfattes av regelverket vil bli pålagt å identifisere, og om nødvendig forebygge, redusere eller avslutte negative påvirkninger som selskapet har på menneskerettigheter og miljø, for eksempel barnearbeid, slaveri, forurensning eller tap av biologisk mangfold.

Ifølge Parlamentets mandat skal direktivforslaget omfatte EU-baserte selskaper i alle sektorer, også finansielle tjenester, med mer enn 250 ansatte og en omsetning på over 40 millioner euro, samt moderselskap med mer enn 500 ansatte og en omsetning på over 150 millioner euro. Selskaper utenfor EU med en omsetning på over 150 millioner euro omfattes også av reglene, forutsatt at minst 40 millioner euro ble generert i EU. Virksomheter som bryter regelverket kan bli straffet med bøter på opptil 5 prosent av årlig omsetning. Selskaper utenfor EU kan også forbys å delta i offentlige anbudsprosesser.

Parlamentets mandat ble vedtatt med 366 stemmer for, 225 stemmer imot og 38 avstående, etter sluttforhandlinger hvor flere representanter, hovedsakelig fra sentrum høyre-gruppen EPP, forsøkte å endre sentrale deler av teksten: «While most amendments were finally rejected by the majority of the Parliament, the group managed to scrap the directors’ responsibilities in setting up and overseeing due diligence obligations from the draft law», skriver Euractiv. Parlamentet stemte samtidig for at i selskaper med over 1000 ansatte skal selskapets ledelse føre tilsyn med gjennomføringen av due diligence, samtidig som en del av deres variable godtgjørelse, for eksempel bonuser, skal knyttes til selskapets klimaomstillingsplaner.

BusinessEuropes generaldirektør Markus J. Beyrer uttaler i en pressemelding etter avstemmingen at Europaparlamentet ikke klarte å levere gjennomførbare regler for due diligence: «We urge the European institutions to address in further negotiations the key issues around harmonisation, clearer terminology, proportionate enforcement and unnecessary interference with corporate governance notably the directors’ duties».

Amnesty International ønsker Parlamentets vedtak velkommen, men trekker frem at det fortsatt er «some troubling exemptions in the legislation which would make it very challenging to hold financial sector firms liable under civil law for human rights abuses and environmental harms. Companies also do not have to consider possible human rights abuses stemming from the misuse of their products. EU policymakers must urgently address these omissions during negotiations».

Den svenske og danske regjeringen, samt nordiske næringslivsorganisasjoner, har vært kritiske til den delen av Kommisjonens forslag som regulerer selskapsledelse. Barne- og familiedepartementet sendte 21. november 2022 et norsk posisjonsnotat om aktsomhetsdirektivet. Regjeringen informerte her blant annet om åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli 2022, og presenterte flere tilleggsforslag til Kommisjonens forslag. Utenriksminister Anniken Huitfeldt redegjorde om direktivforslaget i Europautvalget 28. april 2022. Hun sa at Kommisjonens forslag i første omgang vil omfatte rundt 50 store norske virksomheter, i motsetning til åpenhetsloven som gjelder for ca. 9 000 av de største norske virksomhetene. Regjeringen skriver i EØS-notatet (oppdatert 2. juni 2023) at forslaget vil berøre åpenhetsloven og «pålegge Norge konkrete forpliktelser for hvordan bærekraftig selskapsledelse skal reguleres».

Med vedtaket er Parlamentet klar for trilogforhandlinger med Europakommisjonen og Rådet. Forhandlingene – som er ventet å bli vanskelige – startet denne uken. Rådet vedtok sin posisjon 1. desember, hvor de blant annet begrenset omfanget av lovforslaget og reduserte selskapenes ansvarsforpliktelser.