I Politico-artikkelen «Brussels showdown brews with Paris and Berlin over lavish energy subsidies» omtales de midlertidige reglene om statsstøtte til strømkunder i næringslivet på grunn av høye energipriser under Temporary Crisis and Transition Framework (TCTF). Krisemekanismene som ble innført siden Russlands invasjon i Ukraina (og som senere ble endret og utvidet en rekke ganger) gjorde det mulig for EUs medlemsstater å blant annet å gi energisubsidier (aid to compensate for high energy prices) for å dempe prisstigningene og gjøre EU mer konkurransedyktig. I en undersøkelse som Europakommisjonen har sendt til nasjonale myndigheter i forrige måned og som Politico har fått tilgang til, ber Brussel om bekreftelse på at «the specific energy measures in Sections 2.4 and 2.7 [of the Temporary Crisis and Transition Framework] are no longer needed in their current form beyond 31 December 2023.»  Her ber Kommisjonen EUs hovedsteder om å bekrefte at unntaksreglene som ble innført kan fases ut innen 31. desember 2023, som planlagt. Tyskland og Frankrike er blant de statene i EU som har gitt mest statsstøtte.

Men verken Frankrike eller Tyskland ønsker å avlive muligheten for energisubsidier til næringslivet helt, i frykt for at de vil miste industriell konkurranseevne og at ledende industrier vil flytte ut, for eksempel til USA eller Kina. Den tyske regjeringen bekreftet at den ønsker å forlenge de midlertidige reglene: «Som en del av høringsprosessen jobber den tyske regjeringen for en utvidelse av de andre delene av statsstøtterammeverket slik at tiltakene for å redusere energipriser også kan forlenges til 30. april 2024,» sier Annika Einhorn, talsperson for landets økonomidepartement. Tysklands «€200 billion emergency subsidy scheme» som ble introdusert i fjor skal etter planen løpe til april 2024. Frankrike har også ved mange anledninger arbeidet for mer liberale statsstøtteregler for å trekke til seg investeringer.  

Kritikere har advart om at de massive støtteordningene som EU har vedtatt har skapt et subsidiekappløp mellom nasjonale myndigheter som skader Europas indre marked og EUs konkurransefortrinn. Kappløpet skaper også ulikheter ettersom rike EU-land har mulighet til å subsidiere mer enn stater med svakere økonomi i EU.

ESA har innført de samme reglene som Kommisjonen, og en forlengelse i EU vil derfor også gi forlengelse i EØS. Flere av de norske støtteordningene knyttet til høye strømpriser har vært basert på krisereglene, bl.a. energitilskuddsordningen og lånegarantiordningen (begge nå faset ut), samt Merkur-ordningen for små butikker i distriktene. Strømstøtteordningen for husholdninger er derimot ikke ansett som «statsstøtte» i EØS-avtalens forstand, fordi den ikke kommer næringsdrivende til gode. Om reglene om energisubsidier videreføres eller ikke, får derfor neppe betydning for strømstøtteordningen for forbrukere.

Det er uansett verdt å merke seg at andre deler av TCTF, nemlig reglene om støtte til elektrifisering, økt fornybar energiproduksjon og lagring, og støtte til industriproduksjon av strategisk betydning for EUs overgang til en nullutslippsøkonomi, uansett vil gjelde frem til 31. desember 2025. ESAs nylige vedtak om Enova-støtte til havvindprosjekter er et eksempel på et tiltak forankret i de kapitlene av TCTF som fortsatt vil gjelde uavhengig av utfallet av diskusjonen om subsidier for høye energikostnader.

Høringsfrist 15. september

Kommisjonen har bedt medlemslandene om å svare på undersøkelsen om energisubsidier innen 15. september.

Kommisjonens regler om statsstøtte for å støtte næringsliv i medlemsland som rammes av Russlands krig mot Ukraina, ble først vedtatt 23. mars 2022. Rammeverket er endret og utvidet flere ganger, og ble erstattet av det nåværende TCTF 9. mars 2023, vedtatt sammen med en rekke andre initiativer som skal understøtte overgangen til en nullutslippsøkonomi. TCTF og de andre reglene av 9. mars 2023 er omtalt i EU/EØS-nytt 20. mars 2023.