Polen har tatt ut søksmål for EU-domstolen om gyldigheten av flere sentrale rettsakter i den store Fit for 55-pakken. Pakken omfatter en rekke rettsakter som skal bidra til å redusere EUs nettoklimagassutslipp med 55% innen 2030. De fleste av rettsaktene i pakken er nå vedtatt. Polen mener at flere av rettsaktene er i strid med EUs traktater, og landet har derfor anlagt søksmål for EU-domstolen for å få disse erklært ugyldige. Et sentralt poeng i søksmålene er at Polen mener at rettsaktene skulle vært vedtatt enstemmig i Rådet. Skulle en eller flere av rettsaktene bli erklært ugyldige, vil de ikke lenger være i kraft, og EUs lovgivende institusjoner må eventuelt vedta ny, endret lovgivning i tråd med de føringene domstolen har gitt. Dette vil det kunne ha stor betydning for unionens miljøpolitikk fremover.
ACER-saken prosederes for Høyesterett denne uken. Saken gjelder Stortingets samtykke til innlemmelse av flere EU-rettsakter etter Grunnloven § 26 annet ledd. Nei til EU har krevd dom for at myndighetsoverføringen ikke var «lite inngripende», og at samtykke derfor ikke kunne gis etter Grunnloven § 26 annet ledd. Nei til EU mener Stortinget måtte benyttet fremgangsmåten i § 115, som krever tre fjerdedels flertall og forutsetter at to tredjedeler av representantene er til stede. Saken reiser prinsipielle spørsmål om grunnlovsprøving av Stortingets vedtak og om Stortinget ved vurderingen av om myndighetsoverføring er «lite inngripende» også må se hen til fremtidig myndighetsoverføring på det området rettsaktene gjelder. Utfallet av saken vil kunne få stor betydning for EØS-arbeidet fremover.
Utanrikskomiteen i Europaparlamentet drøfta 31. august rammeavtala som EU og Tunisia signerte 16. juli i år, med Kommisjonen. Mange var samde i behovet for tiltak for å redusere talet på migrantar som kryssar Middelhavet og også behovet for å bidra til ei positiv utvikling i Tunisia. Likevel var det mange kritiske til eit tett samarbeid med ei regjering med eit tvilsamt rykte. Kommisjonen viste til at det er nødvendig med dialog og samarbeid også med land som ikkje har ei ideell leiing.
Under habitatdirektivet nyter de fleste ulvebestander i Europa streng beskyttelse, med visse unntak. Europakommisjonen ber nå om mer informasjon fra blant annet lokale myndigheter for å kunne nærmere vurdere ulvens vernestatus i EU.
De midlertidige reglene om statsstøtte til strømkunder i næringslivet under Temporary Crisis and Transition Framework gjorde det mulig for EUs medlemsstater å blant annet å gi energisubsidier for å dempe prisstigningene og gjøre EU mer konkurransedyktig. I en undersøkelse som Kommisjonen har sendt til nasjonale myndigheter i forrige måned og som Politico har fått tilgang til, ber Brussel om bekreftelse på at de spesifikke energitiltakene ikke lenger er nødvendig i sin nåværende innretning utover 31. desember 2023. Kommisjonen anmoder EUs hovedsteder om å bekrefte at unntaksreglene som ble innført kan fases ut innen 31. desember 2023, som planlagt. Tilbakemeldingsfristen til Kommisjonen er 15. september.