Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021) – formannskapet med fleksibel tilnærming

I forkant av neste forhandlingsrunde om bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021), som er berammet 12. oktober, har det spanske formannskapet foreslått en fleksibel tilnærming som avviser en direkte kobling mellom renoveringsmål og energiytelsesklasser. Dette følger av dokumentet «Presidency non-paper on flexibilities» fra 28. september som Politico har fått tilgang til. Politico fremhever at «the Spanish Council presidency has proposed a more flexible approach that rejects any direct link between renovation goals and energy performance classes (…). The proposal also clarifies there should be no obligations on individual homeowners nor any mention of the pace at which countries should progress on renovations.» Rådets generelle posisjon ble vedtatt 25. oktober 2022, og Europaparlamentet vedtok sin generelle holdning til direktivforslaget 14. mars 2023. Direktivforslaget har fått motbør i flere EU-land. Ekstra tydelig er Tysklands finansminister Christian Lindner, som har uttrykt at «I think [the EU buildings plan] is enormously dangerous, (…). The directive (…) could endanger «social peace» because «people might get the impression that the policy makes it harder for them to live in their own homes and be able to pay for it.» Når nytt direktiv er vedtatt vil norske myndigheter gjøre en «en grundig vurdering av direktivets EØS-relevans og behov for eventuelle norske tilpasninger», uttalte statssekretær i OED, Elisabeth Sæther, i mars 2023.

I et internt forhandlingsdokument som Politico har fått tilgang til, angående forestående forhandlinger om bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021) som Rådet og Europaparlamentet nå diskuterer, fremgår det at det spanske EU-formannskapet har foreslått en fleksibel tilnærming som avviser en direkte kobling mellom renoveringsmål og energiytelsesklasser. Artikkelen fremhever med henvisning til dokumentet «Presidency non-paper on flexibilities» fra 28. september at «Ahead of the next round of negotiations, the Spanish Council presidency has proposed a more flexible approach that rejects any direct link between renovation goals and energy performance classes, the document shows. The proposal also clarifies there should be no obligations on individual homeowners nor any mention of the pace at which countries should progress on renovations.»

Bygningsenergidirektivet (revisjonsforslag 2021)
Europakommisjonens forslag til revidert direktiv for bygningers energiytelse ble lansert som ett av flere tiltak i «Fit for 55»-pakken under EUs Grønne giv og Renovation Wave med mål om høyere rehabiliteringstakt i bygningsmassen, jf. departementets EØS-notat. Et av forslagets primære formål er å redusere klimagassutslippene fra EUs bygningsmasse og på den måten bidra til å oppfylle EUs klimamål om minst 55 prosent reduksjon av klimagassutslipp i 2030, samt klimanøytralitet i 2050. Forslaget inkluderer obligatoriske mål for renoveringer og forbedring av bygningers energieffektivitet, med bindende mål for forbedring av energiytelsesstandarder for både bolig- og næringsbygg. Bygninger representerer omkring 35 prosent av EUs drivhusgassutslipp, så å gjøre dem mer energieffektive er nødvendig for å nå målet om klimanøytralitet innen 2050.

Forhandlinger mellom Rådet og Europaparlamentet
Europaparlamentet vedtok sin posisjon 9. februar og stemte over saken i plenum den 14. mars 2023, jf. omtale i EU/EØS-nytt 9. februar 2023 og Europaparlamentets Legislative Train. Rådets generelle posisjon til revidert bygningsenergidirektiv ble klart 25. oktober 2022. Posisjonen omtales som «et skjørt kompromiss», som fikk kritikk for manglende ambisjoner i forhold til Kommisjonens opprinnelige forslag. Nærmere omtale av Rådets posisjon fremgår blant annet her.  

Forslaget til revidert bygningsenergidirektiv har møtt motstand i flere EU-land. Et argument er at kravene kan tvinge fattige husholdninger til renovering midt i en levekostnadskrise og økende inflasjon. Tysklands finansminister Christian Lindner uttalte i forrige måned at forslaget kan utgjøre en direkte trussel. «I think [the EU buildings plan] is enormously dangerous, Lindner said. The directive, he added, could endanger «social peace because» people might get the impression that the policy makes it harder for them to live in their own homes and be able to pay for it.»

I Politico-artikkelen EU’s green renovation wave faces backlash fra juni 2023 fremgår det at flere EU-land «are running into strong political resistance as the legislation heads into the final stretch of negotiations.» Italia er en av forslagets sterkeste motstandere, og Meloni-regjeringen har «complained it would force homeowners to retrofit around 60 percent of the country's building stock.» Italia har ønsket unntak for historiske bygninger og mer fleksibilitet i å oppfylle målene i direktivet. Etter at EP vedtok sin posisjon i mars, uttalte Tysklands justisminister Marco Buschmann at endringene er «hard-to-justify encroachment on property rights». Utfordringene er at forslaget «touches on private citizens and very precious ownership rights», fremhever en diplomat til Politico. Danske og svenske posisjoner er omtalt i EU/EØS-nytt 9. februar 2023.

Bygningsenergidirektivene og EØS-prosessen
Bygningsenergidirektivet fra 2010 (direktiv 2010/31/EU) ble innlemmet i EØS-avtalen 29. april 2022, og da med visse tilpasninger. EØS-komiteens beslutning trer i kraft 1.11.2023. I 2018 vedtok EU nok en revisjon, direktiv (EU) 2018/844, som trådte i kraft i 2020. Endringsdirektivet er del av EUs fjerde energipakke (Ren energi-pakka), jf. blant annet omtale i «Omstridte boligkrav», 22. februar 2023, Nei til EU. Det reviderte bygningsenergidirektivet fra 15. desember 2021 vil når det vedtas erstatte og oppheve EUs gjeldende endringsdirektiv (2018/844/EU) og direktiv (2010/31/EU). Når det gjelder forslaget til revisjon av bygningsenergidirektivet fra 2021 uttaler statssekretær Elisabeth Sæther i Olje- og energidepartementet til Nettavisen.no, 16. mars 2023: «Når det fattes endelige vedtak om nytt bygningsenergidirektiv vil myndighetene gjøre en grundig vurdering av direktivets EØS-relevans og behov for eventuelle norske tilpasninger». Forslaget er fra Kommisjonens side merket som EØS-relevant.

For nærmere omtale av direktivforslaget, se departementets EØS-notat.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 06.10.2023 10:25
: