Forordning om digitale tjenester i det indre marked (DSA – Digital Services Act) innfører omfattende nye forpliktelser for ulike kategorier av digitale tjenestetilbydere. En sentral målsetning med DSA er å bekjempe ulovlig innhold, desinformasjon og samfunnsmessig risiko på nett. Hva slags innhold som er ulovlig, er ikke definert selve DSA, men i medlemsstatenes lovgivning og en del felles EU-regelverk. Et eksempel på dette er et direktiv om terrorbekjempelse, som blant annet forplikter medlemsstatene til å kriminalisere oppfordring til terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger. Tjenestetilbydere omfattet av DSA underlegges derfor en rekke forpliktelser til rapportering, fjerning av ulovlig innhold etter ordre fra kompetent myndighet, aktsomhetsvurderinger, opprettelse av klageordninger og interne prosedyrer for håndtering av misbruk, sporbarhet, identifisering av reklame, forbud mot manipulativt design og forbud mot atferdsbasert reklame rettet mot mindreårige. Særlig omfattende er forpliktelsene for de største digitale plattformene (såkalte «VLOP» - Very Large Online Platforms, og «VLOSE» - Very Large Online Search Engines). Dette er aktører med særlig høyt antall brukere, som utpekes av Kommisjonen og underlegges særlige forpliktelser til risikoanalyse, uavhengig revisjon, utnevning av tilsynsansvarlige og offentliggjøring av rapporter om transparens.  

Størstedelen av DSA får ikke virkning før 17. februar neste år, men for enkelte aktører gjelder den allerede: VLOPer og VLOSEr som allerede er utpekt av Kommisjonen, herunder aktører som Facebook, Instagram, Tik Tok og X (Twitter), har siden slutten av august i år måttet følge DSA. Kommisjonen har også myndighet til å undersøke og håndheve etterlevelsen. Fra 17. februar 2024 skal en viktig del av håndhevingen skje i medlemsstatene, og medlemsstatene har frist frem til da med å få på plass nasjonale håndhevingsmyndigheter, såkalte DSA-koordinatorer. DSA-koordinatorer skal blant annet ha myndighet til å kreve tilgang til data fra VLOPer og VLOSEr, kreve bevissikring, og pålegge bøter ved overtredelser av forordningens bestemmelser.  

Selv om håndhevingssystemet i medlemsstatene ennå ikke er på plass, gjør den internasjonale politiske situasjonen at formålet om bekjempelse av ulovlig innhold og desinformasjon er mer aktuelt enn noen gang. Kommisjonen har derfor nå utgitt en anbefaling til medlemsstatene om koordinering av reaksjoner på ulovlig innhold frem til frem til 17. februar neste år. Anbefalingen er et ikke-bindende dokument, der Kommisjonen «oppfordrer» medlemsstatene til i størst mulig grad å samarbeide og bidra til håndhevingen før februar neste år.

Kommisjonen skriver i anbefalingen at mangelen på nasjonalt håndhevingssystem vanskeliggjør håndhevingen av DSA mot VLOPer og VLOSEr, som allerede har plikt til å følge den. Kommisjonen mener at rask og koordinert opptreden er særlig viktig for å hindre at terrorrelatert innhold og ulovlige, hatefulle ytringer, spres ukontrollert på digitale plattformer. DSA inneholder særlige koordineringsmekanismer for krisesituasjoner, men disse er ennå ikke i kraft. Som Kommisjonen bemerker, har den seneste tidens begivenheter vist at slike ekstraordinære omstendigheter også kan oppstå før 17. februar 2024. Det er derfor en bekymring at nasjonale tiltak mot spredning av ulovlig innhold på nett blir ukoordinert og resulterer i en fragmentert rettstilstand og usikkerhet, samt at friksjon og reaksjonstid øker. Derfor legger anbefalingen til rette for opprettelse av et uformelt nettverk av DSA-koordinatorer (hvis de er opprettet eller utpekt), eller andre høytstående tjenestepersoner fra medlemsstatene. Kommisjonen skal kunne innkalle til møter i dette uformelle nettverket for å koordinere medlemsstatenes reaksjon på hendelser, og det skal avholdes regelmessig møter for å sikre koordinert forståelse av utviklingen i ekstraordinære situasjoner. Det oppfordres også til informasjonsdeling om VLOPer og VLOSErs funksjonsmåte og utforming. Videre oppfordres medlemsstatene til å bistå Kommisjonen i håndhevelsen også frem til 17. februar 2024, og til å bidra innenfor eksisterende rammer for frivillig samarbeid, herunder å koordinere seg via internasjonale fora for terrorbekjempelse.

Desinformasjon og falske nyheter
Anbefalingen kommer i kjølvannet av at Kommisjonen har observert omfattende desinformasjon, ulovlig innhold, særlig på X (Twitter) i forbindelse med pågående konflikter på den internasjonale arena. Kommisjonens visepresident for verdier og transparens, Vera Jourová, uttrykte bekymring for omfanget av desinformasjon og falske nyheter på X i september i år, blant annet i forbindelse med krigen i Ukraina og valg i flere europeiske land. Etter Hamas’ angrep på Israel 7. oktober, ble bekymringen skrudd ytterligere et hakk opp: 10. oktober publiserte kommissæren for det indre marked, Thierry Breton, et brev til Elon Musk i X på sin X-konto, der han blant annet minner Musk om Xs forpliktelse til å klargjøre overfor brukerne hvilket innhold som er tillatt, fjerne ulovlig innhold etter varsel, og å opprette forholdsmessige og effektive systemer for å avhjelpe risiko for den offentlige sikkerhet og offentlig samtale. To dager senere åpnet Kommisjonen etterforskning av X. 18. oktober truet Musk med å trekke Xs tjenester fra Europa som følge av etterforskningen. Kommisjonen har også sendt informasjonsforespørsler til både X, TikTok, Meta og Alphabet om hvordan de håndterte grafiske bilder og desinformasjon knyttet til konflikten i Midtøsten.

Parallelt med dette har flere utpekte VLOPer og VLOSEr nå publisert sine første transparensrapporter i henhold til DSA. Ifølge PoliticoPro inneholder rapportene til nå ukjente detaljer blant annet om hvordan disse plattformenes innholdsmoderering fungerer i Europa.

DSA-forordningen er merket EØS-relevant, men er fortsatt til vurdering hos EFTA-statene. For Norges del vil full innføring av DSA derfor trolig skje betydelig senere enn 17. februar 2024.