ENVIs posisjon til emballasjeforordningen ble vedtatt med 56 stemmer for, 23 imot og 5 avstående. Forordningsforslaget erstatter dagens emballasjedirektiv, som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. I tillegg til Kommisjonens overordnede mål for emballasjereduksjon, ønsker komiteen blant annet å innføre spesifikke avfallsreduksjonsmål for plastemballasje (10 prosent innen 2030, 15 prosent innen 2035 og 20 prosent innen 2040). I Kommisjonens lovforslag blir det satt et krav om at all emballasje på EU-markedet skal være resirkulerbar innen 2030, og virksomheter som kafeer, butikker og serveringssteder blir presset til å bytte fra engangs- til gjenbruksemballasje gjennom obligatoriske mål. ENVIs rapport er mindre ambisiøs enn Kommisjonen når det gjelder gjenbruk, og Politico skriver at komiteen blant annet fjerner gjenbruksmål for «take away»-emballasje og drikkevareemballasje. Selv om ENVIs posisjon er mindre ambisiøs enn Kommisjonens forslag kunne den blitt mer utvannet gjennom endringsforslag fra sentrum høyre-gruppen (EPP) og den konservative gruppen (ECR), men disse ble ikke vedtatt. Det gjelder blant annet et forslag om å fjerne det foreslåtte forbudet mot engangsemballasje ved måltider inntatt i restaurantlokaler. Det er ventet at Parlamentet stemmer over rapporten i plenum i den andre sesjonen i november.

I Rådet diskuterer medlemslandene fortsatt emballasjeforordningen. Ifølge et samlenotat fra den danske regjeringen forventes saken å være på dagsorden for miljørådsmøtet 18. desember «med henblik på generel indstilling».

ENVI vedtok 24. oktober også sin posisjon til forordningsforslaget om bærekraftig bruk av plantevernmidler. Lovforslaget er merket EØS-relevant fra Kommisjonens side, og erstatter blant annet dagens direktiv som er tatt inn i EØS-avtalen og gjennomført i norsk rett. Ifølge ENVIs rapport – som ble vedtatt med 47 stemmer for, 37 imot og 2 avstående – skal EU innen 2030 redusere bruk av kjemiske plantevernmidler med 50 prosent og såkalte «farligere produkter» med 65 prosent, basert på gjennomsnittet for 2013-2017. Kommisjonens forslag var en 50 prosent reduksjon for begge gruppene, basert på gjennomsnittet for 2015-2017. ENVI ønsker også at medlemsland vedtar mål i nasjonal lovgivning for å nå EUs kollektive mål, og at Kommisjonen får mandat til å kontrollere om de nasjonale målene er tilstrekkelig ambisiøse for å nå 2030-målene. Komiteen vedtok også et forbud mot bruk av kjemiske plantevernmidler (med unntak for de som er godkjent for økologisk landbruk og biologisk kontroll) i sensitive områder, som offentlige parker, lekeplasser, idrettsplasser, offentlige stier og naturområder i Natura 2000-nettverket. Det er ventet at Parlamentet stemmer over en endelig forhandlingsposisjon i plenumsamlingen 20.-23. november.

I Rådet går behandlingen av lovforslaget langsomt på grunn av motstand mot nasjonale reduksjonsmål og forbudet mot plantevernmidler i sensitive områder, skriver EUobserver, og det er usikkert om det spanske formannskapet klarer å oppnå en enighet mellom medlemslandene innen utgangen av året. Ifølge et samlenotat fra den danske regjeringen forventes det at saken blir satt på dagsorden for rådsmøtet 11.-12. desember (landbruk og fiskeri) «med henblikk på vedtagelse».

I komitemøtet 24. oktober stemte ENVI også over en ikke-bindende innsigelse (objection) mot Kommisjonens forslag om ny godkjenning av markedslisensen for ugressmiddelet glyfosat for de neste 10 årene. Denne ble nedstemt med et knapt flertall (38 stemmer for, 40 imot og 6 avstående).