Europaparlamentets komite for Civil Liberties, Justies and Home Affairs vedtok onsdag den 20. september sin posisjon til revisjonen av grenseforordningen fra 2016 (Schengen Borders Code). Europaparlamentets posisjon til forslaget til revidert grenseforordning ble vedtatt med 39 stemmer for, 13 mot og med 12 avstående stemmer. Oppstart av forhandlinger med Rådet ble godkjent med 49 stemmer for, 14 imot og ingen avholdende.

Ifølge departementets Schengennotat har revisjonen av grenseforordningen tre hovedformål: «For det første vil man oppdatere regelverket for å sikre en mer helhetlig innsats på ytre- og indre Schengen-grenser basert på erfaringene fra covid-19-pandemien. Konkret innebærer dette et forslag til en felles prosedyre for å beslutte innreiserestriksjoner over Schengen-samarbeidets yttergrenser når det foreligger en trussel mot folkehelsen. Dernest vil man tydeliggjøre hvilke virkemidler for grensekontroll/grenseovervåkning medlemslandene har i situasjoner med statlig organisert migrasjonspress mot den felles yttergrensen. Endelig ønsker man å gjøre noen endringer i regelverket om gjeninnføring og videreføring av midlertidig personkontroll på indre grenser.»

I forslaget fra Kommisjonen til revidert Schengen Borders Code fremgår det at «The maximum duration for internal border controls is set to 2 years but this could be extended in specific circumstances.» I pressemeldingen fra Europaparlamentet fremgår det at komiteen støtter forslaget som vil bety at grensekontroll innenfor Schengen bare kan gjeninnføres når det er absolutt nødvendig. Som respons til økende permanente grensekontroller i Schengenområdet, søker man å fremme fri bevegelighet i EU i tillegg til at man introduserer «targeted solutions to genuine threats.» Spørsmålet er aktuelt - senest denne uken varslet Tyskland at det kunne bli aktuelt med grensekontroll mot Polen som følge av den økende tilstrømningen av asylsøkere.

Rådet vedtok sin forhandlingsposisjon 9. juni 2022. Komiteens kompromissforslag er tilgjengelig her. Komiteen foreslår «Justified and time-limited border controls, for maximum two years, when necessary». Det må være en berettiget grunn som en «identifisert og umiddelbar» terrorismetrussel, med strammere tidsfrister for grensekontroller som svar på forutsigbare trusler, opp til maksimalt atten måneder. Hvis trusselen vedvarer, kan flere grensekontroller godkjennes ved en Rådsbeslutning. Forslagene vil også åpne for gjeninnføring av grensekontroll i flere land når Kommisjonen mottar meldinger om en særlig alvorlig trussel som berører et flertall av land samtidig, i en periode på inntil to år. Samtidig foreslår komiteen å fjerne visse migrasjonsrelaterte bestemmelser fra forslaget. De argumenterer for at bestemmelsene om instrumentalisering av migranter (der tredjeland legger til rette for eller oppmuntrer migranter til å krysse inn i EUs territorium med sikte på å destabilisere land) bør dekkes av et eget, dedikert forslag.

I pressemeldingen som ledsager kompromisset fremgår det at «MEPs want to ensure a coherent EU response in cases of large-scale public cross-border health emergencies, allowing temporary restrictions on entering the Schengen area, but exempting from them EU citizens, long-term residents and asylum-seekers. (…) As an alternative to border controls, the new rules would promote police cooperation in border regions. Where third-country nationals with irregular status are apprehended during joint patrols and there is evidence they have arrived directly from another EU country, these people may be transferred to that country if it participates in joint patrols. MEPs want to exclude several categories, including unaccompanied minors, from such returns.»

For ytterligere opplysninger, se briefingen fra Europaparlamentets utredningstjeneste, «Key challenges and proposals».